Nettsider med emneord «Oldtidens historie»
NEMI, Italia: Under en brennhet italiensk sommersol svetter de norske arkeologistudentene i noen dype grøfter. De graver ut det som kan ha vært villaen til Julius Cæsar utenfor Roma. Undersøkelsen av den antikke praktbygningen er et nordisk samarbeidsprosjekt der Det norske institutt i Roma er en av partnerne.
Steinaldermennesket på Svinesund hadde et godt liv. Klimaet var varmt og tilgangen på mat så god at det kanskje holdt med et par timers arbeid daglig. Nå graves boplassene til forfedrene ved svenskegrensen ut.
ROMA: Hva skjedde i Roma da kristendommen ble den dominerende religionen ved overgangen fra antikken til middelalderen? Dette har vært problemstillingen i et tverrfaglig forskningsprosjekt som Det norske institutt i Roma avsluttet nå i høst.
Den antikke folkegruppen etruskerne er kjent for sitt livskraftige kulturelle uttrykk. Nå skal 76 små gjenstander utstilt på Historisk museum gi oss et innblikk i etruskernes liv.
En arkeologisk sensasjon kan være i ferd med å avdekkes ved Universitetets kulturhistoriske museer. Gjenstanden er en sju centimeter høy gullstatuett av keiser Augustus som er i privat norsk eie. Det er tidligere bare gjort to liknende funn i verden.
Det blir hevdet at de gamle egypterne var besatt av døden. Sikkert er det i alle fall at forholdet til døden spilte en sentral rolle i egypternes verdensbilde.
Millimeter for millimeter, fragment for fragment, forsøker konservator Anne Gjefle å gjenskape den eldgamle mumien så langt det lar seg gjøre. I et par måneder har hun sittet bøyd over den vevre skikkelsen fra oldtidens Egypt.
Utdrag fra Aristoteles Retorikken 1. bok, kap. 1.1-2; 2.1; 2.12; 2.21; 3.6, oversatt av Øyvind Andersen.
Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 år har læren om talekunsten vært en sentral del av lærdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i å studere dette i dag?
Utdrag fra den såkalte Herennius-retorikken, bok I, kap. 2.8, oversatt av Øyvind Andersen.
Hvordan kan det ha seg at det plutselig oppstod et demokrati i historien? Var det utilsiktet eller lå det en tanke bak? La oss se på bystaten Athen.
De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kulørte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men når forskerne søker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de går. For ingen har reflektert så godt og grundig om lykke som dem.
Gjeteren under treet spillende på en fløyte. Motivet har vært umåtelig populært i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til vår egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.