Nettsider med emneord «Pedagogiske fag»

Egentlig var det lærer hun skulle bli, Frøydis Hertzberg. Så ble det i stedet til at hun forsket på det skoleverket hun aldri kom til å undervise ved.

- Herons formel for utrekning av arealet av ein trekant er utruleg vakker, seier Ragnar Solvang ved Senter for lærarutdanning og skuleteneste (SLS). Nyleg vart han utnemnd til æresdoktor ved Univerzita J.E. Purkyne i Den tsjekkiske republikk.

Mange av oss er naturvitenskapelige analfabeter, og vi skryter attpåtil av det, hevder Svein Sjøberg, professor i naturfagdidaktikk. Han er bekymret for situasjonen og argumenterer for naturvitenskapens plass i vår kulturelle dannelse.

Fingeren er symbol for én, hånden for fem og kroppen for tjue. Og madrassen ... for førti! Vi befinner oss i Afrika, nærmere bestemt Nigeria, og det er amanuensis Torgeir Onstad ved Senter for lærerutdanning og skoletjeneste som guider oss rundt i etnomatematikkens univers.

Gjennom arbeidet med ulike former for funksjonshemning beskjeftiger spesialpedagogikken seg med de kroppslige sidene ved den menneskelige eksistens. Dette bør avspeiles så vel i forskning, teoriutvikling og undervisning, sier dr.scient. i spesialpedagogikk, Liv Duesund.

Fra nyttår av ble de pedagogiske miljøene på Universitetet i Oslo samlet i et nytt fakultet. Det ut-danningsvitenskapelige fakultet (UV) er et av de største i sitt slag i Europa.

Det er en myte at barn som lærer to språk samtidig, lærer begge halvveis, sier Elizabeth Lanza. Sammen med språkforskeren har Apollon besøkt den svensk-franske familien de Caprona. De har valgt å styrke tospråkligheten til sin fem år gamle datter Sophie, som har begynt på Den franske skolen i Oslo.

Det kan synes halsbrekkende å nærme seg kjærligheten som emne for undervisning i videregående skole. Den er jo så fortersket som tema, så banalisert i «Bay Watch», så trivialisert i tegneseriene, så pinlig gjennom pornografien.

Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.

Om vitenskapelig og demokratisk dannelse. Artikkelforfatteren er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og leder innsatsområdet etikk.

- Det flerkulturelle samfunn og Internett gjør det nødvendig å tenke nytt om dannelse. Det er skolens oppgave å forenkle en komplisert verden og lære elevene å gjøre et pedagogisk begrunnet utvalg i informasjonsflommen, sier professor i pedagogikk, Lars Løvlie. Lars Løvlie har blant annet ledet det nasjonale prosjektet Skole-KULT under forskningsrådets forrige kulturforskningsprogram.

Avisene melder det ofte, men det er ingen nyhet lenger: Elevene velger vekk realfagene i skolen. I alle fall de 'harde', de med mye teori, mange formler og mye matematikk. Bølgen av bortvalg brer seg oppover i systemet, færre velger naturfaglige og tekniske studier og yrker. Hvorfor? Svein Sjøberg er professor i naturfagenes didaktikk ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet fysiker og pedagog

De to norsk-tsjekkiske skolematematikkprosjektene (1992-96 og 1996-98) har vært drevet av Ragnar Solvang (leder), lektor Erik Ask, professor Gunnar Gjone og lektor Vivi Pedersen.

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter å finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om følelser og fornuft ikke har ført til nevneverdig debatt om "glød". Faget fysikk omfatter emner som utløser undring, glede, ønsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner glød!

«Store naturvitere har ofte bekjent: «Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen – ikke på grunn av den! » Kanskje er ungdommens møte med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier – og ikke som en appetittvekker?»

Etter å ha blitt presset gjennom tolv år med mer eller mindre påtvunget "allmenndannende" skole og drøye to år på universitetet, føler jeg meg berettiget til å si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.

Omkring 1. februar i år var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, lærere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskutér viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!

Apollon har sendt fire brennende spørsmål til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri Jørstad, førsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten Søby.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt – pedagogikk – har vært for lite empirisk nysgjerrig, åpent og sensitivt overfor de endringene som har foregått i skolen.

- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: «Gjenreis kunnskapsskolen», «Ut med sosialpedagogikken» eller «Legg ned matematikken». Tilsynelatende er pedagogiske «kunnskapsidealer» og sosialpedagogiske «omsorgsidealer» skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med særskilt engasjement i spørsmål om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om å kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

Påstand: En stor andel av elevene i vår 13-årige enhetsskole kjeder seg i de fleste timer, og mange har med god grunn følelsen av å være faglige tapere. Mye av årsaken ligger i en læreplan-, pensum- og prestasjonsfiksering som hindrer elevene i å bli sett og møtt som unike individer. Det samme gjelder universitetets studenter.

Det må være et tankekors at om lag 40 prosent av førsteårsstudentene stryker til «Forberedende». Det kan ikke være rasjonelt og må si noe om at studiet ikke er godt nok tilpasset dagens 20-åringer.

I dag vet forskerne mye om hva som ikke får elevene til å tenne på naturfagene i skolen. De vet mindre om hva som faktisk får dem til å tenne. Det har de tenkt å gjøre noe med.