Nettsider med emneord «Zoologiske og botaniske fag»
- Kristine Bonnevie har bare én feil, nemlig at hun er dame, ti da kan ikke universitetet få utnyttet henne nok! mente engang en professor.
Isbjørnen, kongen av Arktis, har fått en ny fiende. En av våre alvorligste miljøgifter er på sterk innmarsj i polare områder. Mengden PCB i isbjørn er alarmerende.
Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.
Det verserer mange rare forestillinger om hva evolusjon egentlig er og hvordan den foregår. Det mener økologen Tormod Vaaland Burkey, som her tar for seg det han betrakter som den vanligste vrangforestillingen. Den går ut på at seleksjonen (det naturlige utvalg) foregår til artens beste, altså at eventuelle endringer i en bestand skjer for at arten skal overleve.
Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av miljøbevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en «superhval», med blant annet verdens største hjerne og barnevaktordninger. Førsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en bærekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.
Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gjør det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all måling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftmålinger. Ny forskning viser at prøver av urin, blod og vev gir langt mer nøyaktige resultater.
«Ikke én dråpe vann skal renne ut i havet uten først å ha tjent menneskene», skal den srilankiske Kong Parakrama i sin tid ha proklamert. Han sørget for å få bygd et enestående system av vannmagasiner og vanningskanaler på Sri Lanka på 1100-tallet for å forsyne landbruket med nok vann.
Soppen er verken dyr eller plante, men herre i sitt eget rike. Carl von Linné likte overhodet ikke soppen fordi den ikke passet inn i hans verdensbilde med blomster og dyr. Han var ikke engang sikker på om soppen tilhørte de levende arter. I dag er soppen fokus for forskere som kaller seg mykologer. Noen av dem sitter på Universitetet i Oslo og forbereder seg til den sjuende verdenskonferansen i mykologi som de er vertskap for i august.
Sopp fra hele verden samles i sirlig orden i sin egen bank på Tøyen. Banksjef er Gro Gulden, som et helt yrkesliv har hatt oversikt og orden over de mange tusen soppartene som finnes her i landet.
Mykolog Trude Vrålstad ved UiO har gjort soppfunn i sin doktoravhandling som med litt flaks vil kunne hjelpe oss med å rense og beplante jord som er ødelagt av industri og tungmetaller. Nå reiser hun til en ekspertgruppe i Belgia for å forske videre, og går det som Vrålstad håper, kan sopp gi oss direkte miljøhjelp i framtiden.
Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, gjør at antall arter av planter og dyr vil øke i Norge, mens noen trolig vil forsvinne helt.
Rovdinosaurene er monstre fra fortiden med mytologisk tiltrekningskraft. Nå inntar de store kjøtteterne universitetets naturhistoriske museer. Men på tidenes dinosaurutstilling i Norge kan du ikke bare vandre i skrekkblandet fryd mellom skremmende skjeletter. Du kan også lære noe om hele jordklodens utvikling gjennom millioner av år.
Den unge forskeren David Quist utløste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet på Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Leif Aarvik ved Zoologisk museum i Oslo er den eneste i Norge som på heltid forsker på sommerfugler. Tross lite ressurser har han klart å skrive seg inn i den entomologiske historieboka etter å ha funnet en helt ny sommerfuglart på Varangerhalvøya.
Store mengder nye småkryp er kommet til Norge de siste årene. De finnes i alle hjem, men er heldigvis ufarlige – for det meste.
Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om året. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens første drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved nyårsleitet kjem den første nasjonale floraen på ti år ut. Sidan den siste utgåva kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har ført til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer på tundraen langs Lena-elven i Sibir.
I åtte måneder trosset Charlotte Sletten Bjorå slanger, geværmenn og villdyr og reiste rundt i den afrikanske bushen for å samle planter til doktorgraden sin om Aloe-plantenes slektskap.
