Nettsider med emneord «fysikk»
På studiet i Nukleærteknologi får Kristoffer kombinere laboratoriearbeid og teoretisk fysikk. Nå bruker han kunnskapen om radioaktivitet og medisinsk behandling til å skrive mastergrad i samarbeid med legemiddelfirmaet Bayer.
Tony valgte fysikk for å forstå hvordan universet henger sammen. Samtidig fikk han en praktisk og svært anvendelig utdanning.
Hvordan passe på at babyer ikke forlates i varme biler, eller at lyset forblir på i klasserom der alle sitter stille? Torleif jobber med microchips som skal løse disse utfordringene.
Fevzi drømte om å bli lege, men oppdaget at han kunne kombinere yndlingsfaget fysikk med medisin. I dag er jobben hans å gi Forsvarets ansatte råd om hvordan de skal bruke strålekilder på en måte som forhindrer skader på ansatte, miljø og materiell.
– Studiet passer for deg som er glad i matte og fysikk og synes elektronikk er interessant, mener studentene selv.
En forsker ved Universitetet i Oslo har funnet fem nye Neptun-måner. Dette er de mest lyssvake objektene som noensinne er observert i solsystemet. Oppdagelsen kan gi svar på solsystemets barndom og sannsynligheten for liv i andre solsystemer.
Albert Einstein er en av verdens mest kjente menn. I dag ville han nok blitt betegnet som superkjendis. Einstein revolusjonerte verdensbildet med sin relativitetsteori. Han var en beskjeden mann som dyrket musikk som hobby. Den lille mannen med fiolinkassen, kalte noen ham. Hva gjorde han i Drøbak?
Satellitter og romskip gir forskere ved universitetet enestående muligheter til å trenge inn i «rom-materien». Prosjekter som realiseres mot slutten av 1995, kan være avgjørende for forståelsen av det nære verdensrom.
Sola har gjort livet vårt lysare i millionar av år. No skal solobservatoriet SOHO ut i verdsrommet for å skaffe oss meir kunnskap om denne livsviktige stjerna.
Beskjedent mellom Fysikkbygningen og det nyoppsatte Helga Engs hus på Blindern ligger huset til Institutt for teoretisk astrofysikk. Svein Rosselands hus virker nesten litt klemt mellom de store murbygningene, men det har en historie som er like usedvanlig som den mannen det er oppkalt etter.
Astrofysikkens byggmester Svein Rosseland har skrevet navnet sitt i vitenskapshistorien og mellom stjernene. Han var en drivkraft i gjenreisingen og utbyggingen av norsk forskning etter krigen.
Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.
Isbjørnen, kongen av Arktis, har fått en ny fiende. En av våre alvorligste miljøgifter er på sterk innmarsj i polare områder. Mengden PCB i isbjørn er alarmerende.
I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.
Et nytt solvarmesystem utviklet ved Universitetet i Oslo skal ut på det kommersielle markedet. General Electric har produsert råmaterialet.
Solen når ikke riktig gjennom skylaget og ned til gateplanet i Kinas største by Shanghai. Støvet fra stadig nye byggeprosjekter og smogen og lukten fra kullforbrenning river i nesen. Både i Shanghai og i Beijing kan du skjære i lufta med kniv, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Likevel har bare de færreste av morgensyklistene på vei til jobb utstyrt seg med munnbind.
Barn lurer gjerne på hvorfor det dogger på baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid følger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet møter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framstår som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan få slippe.
- En fruktbar problemstilling er en forutsetning for at noe skal kunne kalles fremragende forskning, sier professor Jens Feder ved Fysisk institutt. Han har selv mottatt mange priser for sin forskning.
Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den første som framsatte tanken om at alt er sammensatt av små, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor små disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere nå blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inngå i kommende lærebøker i moderne fysikk.
Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.
I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys på klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosfærekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje også verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.
Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.