Nettsider med emneord «religionshistorie»
Med vandringsstaven i handa gjekk haugianaren Elling Eielsen omkring og delte ut dei første norske skulebøkene i Amerika. Han vandra frå Fox River til New York for å få trykt katekisma, ein avstand tilsvarande Oslo-Tromsø. Smeden frå Voss gjekk seg samstundes rett inn i norsk utvandrarhistorie.
Teologer har tradisjonelt lagt vekt på å finne den riktige tolkningen av skriftene. Representanter for den nyeste utviklingen i nytestamentlig forskning ser det som en viktigere oppgave å åpne fortellingene for ulike lesemåter.
Møtet med andre religioner tvinger en til å stille spørsmål ved egen kristentro. Samtidig åpner religionsmøtet for muligheten til å oppdage dybdedimensjonen i egen tro. Jeg har oppdaget at kristendommen er et mye større landskap enn hva vi i Norge stort sett har gjort det til.
En nybyggerånd preger de muslimske miljøene i Norge. Vanlige leiligheter eller et gammelt skolerom blir med relativt enkle midler omgjort til moské. Mangfoldet av menigheter er stort, og aktiviteten høy. Professor Saphinaz-Amal Naguib ved Universitetet i Oslo har studert de norske moskéene og livet rundt gudshusene.
Tibetstudier er mer populært enn noen gang. Kanskje skyldes det Dalai Lama eller at Richard Gere er kjendis-buddhist, men interessen for Tibet kan også være en genuin fascinasjon for en alternativ kultur. Forskningsfronten innen tibetologi er i utvikling, og ved Universitetet i Oslo arbeider blant andre religionhistorikeren Hanna Havnevik, som er en av verdens ledende eksperter på tibetanske nonner.
Den ortodokse kirken skapte aldri noe markant skille mellom fornuft og følelser i sitt menneskesyn. Ikonmaleriet er et kunstnerisk uttrykk for kristen tro og like viktig som ordet i kirkene i øst. Filosofen Torstein Tollefsen er forsker, troende ortodoks og ikonmaler. Denne treenigheten mellom forskning, tro og kunst er essensiell i alt han gjør.
De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til å presentere sin kulturelle kapital, men ønsket om å vise fram kulturarven kan komme i konflikt med kravene til vern og beskyttelse.
De religiøse skillelinjene i Albania kan splitte nasjonens enhet hvis de religiøse lederne spiller på fordommene og setter folk opp mot hverandre. For fordommene florerer og landet er fullt av konspirasjonsteorier.
Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ønsker å senke et middelaldersk mørke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgjør de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er støttet av Vesten? Historikeren Bjørn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England på 1600-tallet. I den pågående borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som målbærer kravet om et parlamentarisk demokrati.