En norsklærer / universitetslektor som er under 60 år, skal jobbe 1695 timer per år.
De tre områdene i arbeidspliktregnskapet
1. Undervisning:
Lærere som har utviklingsarbeid i stillingen sin:
Med mindre annet et avtalt, har alle fast ansatte lærere på ISS utviklingsarbeid i sin stilling.
Av de totalt 1695 timene en full stilling omfatter, skal 1271 timer (424 klasseromstimer à 45 minutter) brukes til undervisning og arbeid som er direkte relatert til undervisning (altså planlegging av undervisning, etterarbeid, produksjon av eksamensoppgaver og sensur). Dette utgjør 75 % av stillingen (altså av det totale antallet timer man skal levere i løpet av et år).
Det meste av undervisningen ved ISS er seminarundervisning. Når man har seminarundervisning, er vektingen 3, det vil si at man får uttelling for 3 timer for hver time man leverer i klasserommet. Dette er grunnen til at antall arbeidstimer man skal levere er tre ganger så høyt som antall timer i klasserommet. De to «ekstra» timene skal brukes til for- og etterarbeid samt produksjon av eksamensoppgaver. Underviser man f.eks. 8 timer i uka på trinn 3, får man uttelling for 24 timer, man får altså registrert 24 timer i arbeidspliktregnskapet.
Norsklærere som IKKE har utviklingsarbeid i stillingen sin:
Norsklærere som ikke har faglig utviklingsarbeid i stillingen sin, underviser 90 %. Dette tilsvarer 1526 timer per år, altså 509 klasseromstimer.
2. Faglig utviklingsarbeid:
Det som kalles faglig utviklingsarbeid, utgjør 254 timer per år (tilsvarer 15 % av stillingen). Utført utviklingsarbeid / publisert forskning skal redegjøres for i arbeidspliktregnskapet. Hvis man ikke har hatt noe faglig utviklingsarbeid i løpet av året, kan kvoten helt eller delvis bli overført til arbeidspliktregnskapet. (man går over til 90 % undervisning).
3. Administrasjon:
En full stilling har 170 timer i året som skal brukes til administrasjon (10 %). Disse timene er såkalt «frie timer», de skal ikke gjøres rede for i arbeidspliktregnskapet.
«Særlig uavhengig stilling»
En fast ansatt norsklærer har det som kalles en «særlig uavhengig stilling», man må ikke stemple inn kl. 0800 og ut kl. 1600, man kan til en viss grad selv bestemme når man vil planlegge undervisning etc., men selve undervisningstimene ligger selvfølgelig fast. Som fast ansatt i en fri stilling får man ikke overtidsbetalt / ekstra betalt. Hvis man skulle ende opp med for mange timer i regnskapet, reguleres det med færre timer med arbeidsplikt påfølgende år.
«Avspasering»
En norsklærer jobber i perioder mer enn 40 timer per uke (trinn 3 + trinn 2 tilsvarer f.eks. 42 timer per uke). Samtidig har man som lærer fri (altså perioder uten undervisning, eksamen, utviklingsarbeid eller øvrige oppgaver knyttet til ISS) mer enn 5 uker i løpet av et år. Man opparbeider seg altså plusstid i hektiske perioder og «avspaserer» denne tiden (altså tar den ut som fritid) i roligere perioder. En arbeidsplan på 1695 timer for en norsklærer / universitetslektor i 100 % stilling tilsvarer i snitt arbeidstid på 8 timer hver dag. I arbeidspliktregnskapet får man godtgjort 5 uker ferie og 9 helligdager / høytidsdager.
Ferie
Alle arbeidstakere har både rett til å ta ut ferie og plikt til å ta ut ferie. Arbeidspliktregnskapet tar hensyn til feriekvote og helligdager, og hver enkelt norsklærer er pliktig å ta ut ferie / registrere ferieuttak i DFØ hvert år. Fra og med 2023 tar ISS i bruk en rutine hvor fristen for å søke om hovedferie er 1. mai. I og med at ingen fast ansatte norsklærere ved ISS blir pålagt arbeid om sommeren (nytt fra 2023), oppfordres alle til å søke om minimum 3 uker ferie i juni, juli og august, Det er også ønskelig (hvis mulig) at man søke om ut en ferieuke om våren og en om høsten. ISS vil så langt det er mulig lage en semesterplan som muliggjør ferieuttak vår og høst. Fristen for å søke om restferie er 1. september. Ved å unnlate å søke innen fristene, vil arbeidsgiver fastsette ferien på egenhånd. Ferie kan bare tas ut i perioder uten undervisning, og hver norsklærer plikter å sørge for at det blir søkt om ferie for hele feriekvoten i løpet av året. Ferie kan kun helt unntaksvis overføres til påfølgende år (f.eks. hvis arbeidstaker har vært sykmeldt). Ved eventuell overføring av ferie fra det foregående året justeres arbeidskravet tilsvarende.
Forklaring på begreper brukt her:
Arbeidstime: tilsvarer en klokketime, 60 minutter
Klasseromstime: 45 minutter, man får uttelling for 3 arbeidstimer for hver klasseromstime man leverer
Seminarundervisning: undervisning som vektes med 3.
For utfyllende info om antall timer, se pdf om fordeling av arbeidstid på undervisning, faglig utviklingsarbeid, administrasjon og muntlig eksamen.
Administrasjon
Alle norsklærere gis 10 % av avtalt arbeidstid for uregistrerbar administrasjon. Tillitsverv gir ikke ekstra uttelling i timeregnskapet.
Annet arbeid
Arbeid som ikke er definert med noe timeantall i retningslinjene godkjennes bare etter forutgående avtale med ledelsen.
Faglig utviklingsarbeid
Utgjør 15 % av stilingens arbeidstid.
Fastsettelse av timeregnskapet
Det utarbeides ikke noe eget skjema for arbeidspliktregnskapet., men opplysninger om arbeidsplikten for hver enkelt lærer fylles ut på regneark av administrasjonen med jevne intervaller. Hver enkelt lærer oppfordres til redegjøre for bruk av arbeidstiden. Etter at det er sendt ut utkast til hver norsklærer, og det ikke kommer innsigelser i løpet av 3 uker, er timeregnskapet vedtatt. Arbeidspliktregnskapet følger kalenderåret med 3 semestre hver år; vår, sommer og høst. Arbeidspliktregnskapet.settes opp så snart som mulig etter at kalenderåret er slutt.
Tillegg:
En norsklærer / universitetslektor som er 60 år – 61 år, skal jobbe 1657,5 timer per år.
En norsklærer / universitetslektor som er over 62 år, skal jobbe 1567,5 timer per år.
For norsklærere som er 60 - 61 år, skal 1243 timer per år brukes til undervisning og undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver, dette tilsvarer 414 klasseromstimer. For norsklærere over 62 år, skal 1176 timer per år brukes til undervisning og undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver, dette tilsvarer 392 klasseromstimer.
Norsklærere som IKKE har utviklingsarbeid i stillingen sin:
For norsklærere som er 60 – 61 år tilsvarer 90 % 1492 timer, altså 497 klasseromstimer. For norsklærere over 62 år tilsvarer 90 % undervisningsplan 1411 timer / 470 klasseromstimer.
Faglig utviklingsarbeid:
Det som kalles faglig utviklingsarbeid, utgjør 254 timer per år (tilsvarer 15 % av stillingen). Timeantallet blir redusert forholdsmessig for ansatte over 60 år.
Administrasjon:
Man har 170 timer i året som skal brukes til administrasjon (10 %). Timeantallet blir redusert forholdsmessig for ansatte over 60 år. Disse timene er såkalt «frie timer», de skal ikke gjøres rede for i arbeidspliktregnskapet.
«Avspasering»
En norsklærer jobber i perioder mer enn 40 timer per uke (trinn 3 + trinn 2 tilsvarer f.eks. 42 timer per uke). Samtidig har man som lærer fri (altså perioder uten undervisning, eksamen, utviklingsarbeid eller øvrige oppgaver knyttet til ISS) mer enn 5 uker i løpet av et år. Man opparbeider seg altså plusstid i hektiske perioder og «avspaserer» denne tiden (altså tar den ut som fritid) i roligere perioder. En arbeidsplan på 1695 timer for en norsklærer / universitetslektor i 100 % stilling tilsvarer i snitt arbeidstid på 8 timer hver dag. I arbeidspliktregnskapet får man godtgjort 5 uker ferie (6 uker ferie for ansatte over 60 år) og 9 helligdager / høytidsdager. Ansatte over 62 år har i tillegg 12 seniordager.