En art defineres som fremmed i et område dersom tilstedeværelsen skyldes menneskelig transport (bevisst eller ubevisst) og den ikke tidligere har forekommet naturlig her. Fremmede arter omfatter ikke bare planteriket, men i parkområdene til Universitetet i Oslo fokuserer vi på plantene.
Mange fremmede arter er av Artsdatabanken vurdert som ufarlige og kan til og med være et tilskudd for å fremme biologisk mangfold, blant annet ved å bidra til å skape habitater, korridorer og tilrettelegge for pollinerende insekter.
Det er imidlertid en del planter som er uønsket, forbudt å plante ut eller søknadspliktige før eventuell utplanting. Noen er også kategorisert med svært høy risiko, høy risiko eller potensiell høy risiko avhengig av hvor de skal plantes. Disse omtales som invasive fremmede arter.
Universitetet i Oslo har en egen seksjon med utdannede gartnere, og Parkseksjonen har god oversikt og gode rutiner for å bekjempe uønskede invasive arter på UiOs eiendommer. Det gjelder blant annet systematisk fjerning av kanadagullris, russekål og mongolspringfrø. Vi har foreløpig ingen observasjoner av parkslirekne, tromsøpalme eller andre uønskede invasive arter, på universitetets eiendommer.
Større deler av de eiendommene Universitetet i Oslo eier, er underlagt vern. Dette innebærer at man også skal ivareta beplantningen som eksisterte da områdene ble vernet. En eventuell utskifting av beplanting i disse områdene krever godkjenning fra antikvariske myndigheter. Parkseksjonen vurderer forløpende om det er nødvendig eller mulig å skifte ut vår eldre beplantning av mindre ønskede arter/uønskede arter.
All beplanting på universitetets eiendommer blir risikovurdert i henhold til lov og forskrift, og vi har et høyt skjøtselsnivå, noe som innebærer at det i stor grad er liten fare for spredning til sårbare områder. Ved nyetablering av bed og beplantninger, unngås planter i overnevnte risikokategorier så langt det lar seg gjøre.
En fremmedart på Blindern
I opphøyde plantebed mellom HF og SV vokser praktmarikåpe, Alchemilla mollis, under kirsebærtrærne. Denne stauden ble innført som prydplante til Norge i relativt ny tid, og regnes dermed som fremmed.
Praktmarikåpe kjennetegnes først og fremst ved sine myke, blågrønne, håndlappede blader som samler vanndråpene som vakre glassperler. Den får også et dekorativt flor av gulgrønne blomsterstander en periode på forsommeren. Den dekker godt og danner tette tepper, og har mange gode egenskaper som hage- og grøntanleggsplante.
En ulempe er at den kan spre seg veldig raskt i noen områder, og dermed utkonkurrere andre hjemmehørende arter. Slik den vokser i våre parker utgjør den ingen trussel for annen vegetasjon, og blomsterstandene klippes ned for å hindre frøsetting.