For noen år tilbake ville parktrær som har gått overende straks blitt ryddet vekk. Den gangen skulle parkene fremfor alt se ryddige og velstelte ut. Nå er det et økende fokus på å legge til rette for biologisk mangfold i parker og bygde grøntområder. I takt med dette utvides parkenes uttrykk til å omfatte naturlik og lite «frisert» vegetasjon.
Død ved er et viktig levested for svært mange ulike arter. I universitetets parkanlegg bevares derfor død ved på egnede steder, gjerne i litt bortgjemte områder hvor det er lite ferdsel.
Et dødt tre er som et økosystem i seg selv og huser et mangfold av sopp, bakterier, insekter og midd. Disse bryter ned den døde veden til næringsstoffer som igjen kan tas opp av vegetasjonen på stedet. Nedbrytning av døde trær er en langsom prosess, og det kan ta alt fra noen tiår til flere hundre år, avhengig av treslag, treets størrelse og lokale klimatiske forhold.
Etter hvert som veden brytes ned, kommer nye arter til mens andre faller fra. Mange av nedbryterne er spesialister og går kun på bestemte treslag eller på trevirke av spesielle dimensjoner.
Døde og hule trær har også en viktig funksjon som yngleplass for insekter, fugler og pattedyr. På Blindern ligger død ved blant annet i skogholtet nedenfor Urtehagen (Kristine Bonnevies hus), i asalskogen ved Eilert Sundts hus og langs gangstien på østsiden av Tørteberg.
Hule eiker
På universitetets område finnes det små, særegne områder av uberørt natur eller rester av gammel kulturmark. Et eksempel på et slikt område er en langsgående, kalkrik knaus øst for Kjemibygningen. Et annet er en liten eikeskog nedenfor Urtehagen ved Kristine Bonnevies hus.
Flere av eiketrærne i disse to områdene er hule, og da er de beskyttet av naturmangfoldloven. Eiker kan bli mange hundre år gamle og kan etter hvert som de eldes, huse et stort artsmangfold. Over 1500 arter av insekter, sopp og lav er knyttet til hule eiker, inkludert mange rødlistede arter. Også døde, hule eiker er beskyttet av naturmangfoldloven.
I skogholtet ved Urtehagen er det hele syv eiketrær med en omkrets på mer enn 230cm. Et dødt eiketre i utkanten av skogholtet har fått en kraftig stålkonstruksjon for å sikre at treet ikke er til fare for omgivelsene. Dette er ett av få døde, stående og riktig gamle eiketrær i Oslo.
Treet bevares stående for å tilrettelegge for økt mangfold av nedbrytere, som insekter, sopp og bakterier. Stående døde trær tiltrekker seg andre nedbrytere enn trevirke som ligger på bakken.
Les mer
Blinderns gamle eikekjemper - Museum for universitets- og vitenskapshistorie