Hva skal til for å dyrke mat på et sted hvor jordbruk er preget av usikkerhet, er svært arbeidskrevende og sterkt påvirket av landskapet?
For Malthe, som nylig fullførte sin mastergrad i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, innebar svaret på dette spørsmålet å tilbringe flere måneder med å arbeide side om side med småbønder i det sørlige sentrale Alaska. Hans feltarbeid ble grunnlaget for en masteroppgave om hvordan jordbruksarealer tar form i Matanuska-Susitna-dalen i Alaska. Gjennom småbøndenes erfaringer utforsker han hvordan jord, arbeidskraft, dyr, vær og historiske spørsmål om bosetting og arealbruk spiller sammen i arbeidet med å skape et «godt liv».
Hvordan ideen til masteroppgaven oppsto
Malthe reiste ikke til Alaska med den hensikt å skrive om landbruk. Den opprinnelige planen dreide seg om områder forurenset av industriell virksomhet, og hvordan landskapet omformes etter at industrien har avtatt. Men feltarbeid har en tendens til å endre problemstillingen, og da han først hadde kommet til Alaska, fikk han vanskeligheter med å få det opprinnelige prosjektet i gang. Det var da han la merke til et skilt for et lokalt bondemarked. Nysgjerrig på områdets uvanlige landbrukshistorie (og på jakt etter en måte å bedre forstå stedet han bodde på), henvendte han seg til en av bøndene: «Jeg er masterstudent fra Norge. Jeg er interessert i landbruket i Alaska og hvordan det er å være bonde her», husker han at han sa.
Den første samtalen førte til at han hjalp til på markedsboden, og deretter til en invitasjon til å bo og arbeide på gården. Fra mai til oktober 2025 reiste Malthe rundt i det sørlige sentrale Alaska og tilbrakte mye av tiden sin sammen med regenerative, miljøengasjerte småbønder. På en gård bodde han i et telt i skogen, med vedovn, begrenset internettilgang og vann hentet fra en brønn.
Prosjektet som ble til, så nærmere på hvordan mat produseres, men fokuserte først og fremst på de sosiale og miljømessige forholdene rundt maten: arbeidet, omsorgen, usikkerheten, dyrene, jorda, infrastrukturen og relasjonene som inngår i å skaffe seg et levebrød gjennom jordbruk. Med Maltes egne ord: «Avhandlingen min handler i store trekk om hvordan det er å være bonde i Alaska – gleden og utfordringene, og de mange relasjonene og praksisene som gjør det mulig.»
Å se på mat på en annen måte
Småskala jordbruk i Alaska er krevende. Malthe beskriver lange dager med fysisk arbeid, ofte 9 eller 10 timer om dagen, seks dager i uken, hvor det meste av arbeidet utføres for hånd. Den erfaringen brakte ham tett på de praktiske realitetene ved matproduksjon og endret måten han tenker på maten på sin egen tallerken. Et av de sterkeste minnene fra feltarbeidet hans var tiden han tilbrakte sammen med grisene på gården, inkludert helgen da de ble slaktet og partert. Opplevelsen innebar både tilfredsstillelsen ved å se arbeidet bli til næringsrik mat og tristheten ved å miste dyr som hadde vært en del av hverdagen og gitt ham selskap.
For Malthe brøt denne nærheten illusjonen om at mat er noe som bare dukker opp i supermarkedet. «Å være med på å produsere mat gjorde meg mye mer bevisst på hvor den kommer fra,» sier han. «Nå, når jeg kjøper frukt og grønnsaker, mat eller kjøtt, sjekker jeg ofte hvor det er produsert og prøver å følge produksjonskjeden.» Det betyr ikke at det finnes én enkel eller «moraliserende» lære for forbrukerne, men det er en slags oppfordring til oss selv om å være mer oppmerksomme og erkjenne hva slags arbeid, jord, liv og/eller valg det innebærer å lage og spise mat.
Studentforskning om miljøspørsmål teller
Maltes forskning viser på mange måter hvor viktig humaniora og samfunnsvitenskap er for å forstå hvordan miljøutfordringer oppleves, tolkes, erfares og håndteres i hverdagen. Landbruk diskuteres ofte gjennom store spørsmål om blant annet utslipp og matsikkerhet; og selv om disse spørsmålene er avgjørende, viser Malthes arbeid hva vi kan gå glipp av når vi ikke også ser nøye på folks daglige praksis og forhold til stedene der de bor og arbeider.
Til studenter som er interessert i temaer knyttet til bærekraft, er Maltes råd å «lese bredt, og ikke bare litteratur om bærekraft eller miljø». For ham falt prosjektet først virkelig på plass da han begynte å knytte feltarbeidet sitt til ideer fra andre fagområder, ettersom tverrfaglig lesing kan hjelpe studenter med å oppdage uventede sammenhenger og se temaet sitt i et nytt lys.
Han fremhever også viktigheten av støttesystemer: en veileder som hjalp ham med å skjerpe tankegangen, medstudenter som bidro med fellesskap og tilbakemeldinger, og den økonomiske støtten som gjorde feltarbeidet mulig.
Men det finnes heller ingen fast rute inn i et forskningsprosjekt om miljøspørsmål. Maltes egen avhandling tok form gjennom feltarbeid, samtaler og en vilje til å følge en uventet – eller ikke-forhåndsbestemt – retning.
Til studenter som lurer på hvor de skal begynne, kommer han med et typisk praktisk forslag: «I hvert fall når det gjelder jordbruk, tror jeg en god start ville være å finne en bonde. Det finnes mange av dem, og jeg vet ikke om jeg noen gang har møtt en bonde som ikke trengte et par ekstra hender til å hjelpe til»
Avsluttende bemerkninger
Maltes feltarbeid begynte med et besøk på et bondemarked og utviklet seg til en etnografi over de praksisene, relasjonene og materialene som småbønder i Alaska bruker til å skape – og avvikle – jordbruksarealer, der han kartla hvordan disse jordbruksprosjektene er sammenvevd med arbeidskraft, relasjoner mellom ulike arter, skiftende levevilkår og kolonihistorie, i jakten på det mange av bøndene kaller et «godt liv». Samtalen med Malthe ga oss et innblikk i hvordan studentforskning kan skape rom for å følge opp nye spørsmål og bringe nye perspektiver inn i presserende miljødebatter.
Du kan høre Malthe diskutere sin forskning med programleder Kenneth Bo Nielsen i den første episoden av «Grønn Prat», laget i samarbeid med NAFs «Antro-podden». Lytt på episoden her!
Du kan også lese Malthes masteropgave her: Pockets of Hope: An ethnography of peasant practices and relations in southcentral Alaska
Lytt, del og følg med på fremtidige episoder!
Vil du nominere en student eller samarbeide?
Hvis du kjenner til et masteroppgaveprosjekt som fortjener en plass i «Grønn Prat», eller et podkastteam som kan lede fremtidige episoder, kan du kontakte Green Office på greenoffice@uio.no.