Edvard Munchs elleve aulamalerier har prydet veggene i Universitetets aula siden 1916. Solen, Alma Mater og Historien er de mest kjente.
Historien bak maleriene rommer både den såkalte "Aulastriden" – diskusjonene om hvem som skulle få dekorere Aulaen – og fortellingen om Edvard Munchs langvarige kreative arbeid med motivene.
Striden om aulaoppdraget
Tidlig på 1900-tallet blir det bestemt at Universitetet i Oslo skal utvides med en ny og større aula. Snart melder spørsmålet seg: Hva skal pryde veggene inne i salen? En slump av pengene som var donert til den nye aulaen er øremerket utsmykning, og dette blir et prestisjeoppdrag.
Universitetet ønsker seg en utsmykning som står i stil til det nyklassisistiske bygget, med tradisjonelle, greske trekk. En komité med representanter fra universitetet og kunstfeltet inviterer utvalgte kunstnere til å komme med forslag.
De inviterte kunstnerne følger ikke bestillingen helt, og flere tar i bruk et nyere uttrykk. Tradisjonalisme og modernisme kolliderer, og komitéen avviser alle bidragene fra første runde. Beslutningen vekker oppsikt i offentligheten.
Men [vårt] Universitet –? Ja, det kgl Fredriks Universitet i sitt hundreaar, anno 1911 ... Det svarer de sagkyndige, som det som høitidelig har inbudt, omtrent som saa: 'Bæh'!
– Dagbladet, 8. august 1911
I 1911 bestemmer komitéen seg for å arrangere en lukket konkurranse for Emanuel Vigeland, Gustav Vigelands bror, og Edvard Munch. De to kunstnerne får gjøre et prøveoppheng i Aulaen. Vigeland følger til en viss grad kravet om stilkunst tilpasset rommets klassiske interiør. Munch går sin egne veier, men frie penselstrøk og farger som bryter med realismen.
Juryen blir ikke enige denne gangen heller, og Aulaen åpner uten utsmykninger.
Munch tar nå saken i egne hender. Konkurransen er viktig for ham: Etter en periode i Danmark med behandling for alkoholisme og nervøse sammenbrudd, ønsker han å fornye identiteten sin i hjemlandet. Aulautsmykningene havner i sentrum av dette.
Med hjelp fra gode støttespillere får Munch stilt ut maleriene, så folk kan se dem og gjøre opp sin egen mening. De elsker det de ser. Med offentlig støtte i ryggen, gir komitéen oppdraget til Munch i 1914.
I 1916 monteres maleriene i Aulaen. De er i dag de eneste Munch-maleriene som henger på original plass – altså der Edvard Munch tenkte at de skulle henge.
Arbeidet med aulamotivene
Auladekorasjonen er Munchs første store prosjekt for et offentlig rom. Han jobber intenst med motivene, og etterlater seg flere hundre arbeider og skisser knyttet til Aulaen.
For å klare å male i formater på opptil femti kvadratmeter, bygger han utendørsatelierer på eiendommen sin.
Ifølge oppdraget skulle kunsten i Aulaen tilpasse seg rom, stil og virksomhet. Munch løser dette på sitt høyst personlige vis, med motiver som tar for seg universitetet og vitenskapene – kombinert med en hyllest til Solen som opphavet til alt liv.
Han bruker et moderne formspråk som bryter med den klassisistiske stilen. Tidlig på 1900-tallet er universitetet i endring fra et elitistisk foretak mot et folkeuniversitet, og denne vendingen gjenspeiles også i motivene.
– "Jeg har villet, at dekorationerne skulde danne en sluttet og selvstændig idéverden, og at dennes billedlige uttryk skulde være samtidig særnorske og almenmenneskelige".
Utforsk aulamaleriene
Besøke Universitets aula?
Aulaen er åpen utvalgte lørdager gjennom året og alle ukedager gjennom sommerferien. Det er gratis å komme inn, og besøkende kan bli med på guidet omvisning til faste tider.