Omtale 1 - Anette Therese Pettersen og Hild Borchgrevink
Fra Seminarium:
Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand åpnet med å presentere prosjektet Sverm, der hun sammen med musikkforsker Alexander Jensenius har arbeidet med mikrobevegelse.
Bjerkestrand forklarte at hun i sin danseutdannelse har fått mye tilbakemelding og korreksjon på hvordan hun beveger seg, mens hva som foregår når hun har som intensjon å stå stille, for eksempel mens hun ventet på et cue eller mellom serier av bevegelser, stort sett har vært overlatt til seg selv. Selv når kroppen har en intensjon om å stå stille, beveger den seg minimalt. I sin doktorgrad i musikk og bevegelse har Jensenius utviklet et laboratorium med sensorer som kan registrere disse bittesmå avvikene fra stillstand over tid. På Seminarium ble avvikene vist i stående stilling som hodets mikrobevegelse i forhold til et gitt utgangspunkt. Bjerkestrand og Jensenius har brukt hverandre som prøvekaniner, men har også trukket inn andre musikere og dansere. Målingene viste tildels store individuelle forskjeller mellom to personer som forsøker å stå stille. Det er også holdt to visninger for publikum. Bjerkestrand fortalte om prosjektet, demonstrerte helt kort selv på gulvet og viste stillbilder fra arbeidet i laboratoriet.
Relevans for eget kunstnerisk arbeid: Selv hevdet Bjerkestrand at arbeidet med mikrobevegelse har gitt henne større uttrykksmessig spennvidde og gjort henne sikrere og mer bevisst på ulike kvaliteter både i stillstand og bevegelse. Hun kunne foreløpig ikke si mer om hva hun eventuelt vil bruke erfaringene med stillstand til rent kunstnerisk, da denne delen av prosjektet begynner nå.
Resepsjon: Hvilken verdi har tilnærmet stillstand i dansekunsten? For å formidle hva mikrobevegelse handler om til et utenforstående publikum, erfarte Bjerkestrand og Jensenius under visningene at ordinær visuell formidling fra scene til sal ikke var tilstrekkelig. Først da de selv ble forklart prosjektet og ble invitert til å forsøke å stå stille, kom tilskuerne ned i tempo og inn i en tilstand som gjorde dem mottakelige for hva aktørene i prosjektet holdt på med. Omtrent som en rask detox for å få publikum inn på samme frekvens.
Omtale 2 - Gunn Engelsrud
Fra Scenekunst:
Først ute var Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand, sammen med Alexander Refsum Jensenius. I et prosjekt kalt Sverm tematiserer de stillstand og mikrobevegelse og spør om det er dans. De har undersøkt hvilke erfaringer som oppstår ved å stå stille over bena; altså gir seg over til posturale svingninger og kroppen oppreiste stilling og vekt balansere over understøttelsesflaten; mao la posisjonen skje og virke i kroppen. De to har, (sammen med flere andre) gjort mange erfaringer. Resultatet er blant annet at de har blitt sensitive og oppmerksomme i hverdagen; både når det gjelder barnestell og middagslaging! Omverden virket støyende og påtrengende etter uker i «stillstand». Skalaene for å nyansere erfaringer endret seg; og som Kari Anne påpeker; i dansetrening har hun lært mye om bevegelse i rom, gjøring, men mindre om tilstedeværelse og det å være. Hun opplever at det å være gir henne mer å «fylle» bevegelsen med; å stå stille blir vakkert. Oppmerksomheten vendes innover mot «seg selv». Samtidig gjøres objektive målinger av mikrobevegelsene i stillstanden. Den «ytre» og den «indre» verden samsvar ikke alltid. Eksempelvis kan en person en dag føle stillstand, men målingen viser mye bevegelse.
Et spørsmål blir: Hvordan henger disse to «verdener» sammen, eller; hvilken «verden» tillegges størst gyldighet, og hvorfor? Refleksjoner over disse ulike kunnskapsformer ble ikke diskutert, ei heller hvor forskningen skal plasseres sjangermessig og teoretisk. Er det empirisk forskning, grunnforskning, praksisforskning? Refleksjoner over dette blir helt sikkert neste skritt i diskusjonen.
Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand åpnet med å presentere prosjektet Sverm, der hun sammen med musikkforsker Alexander Jensenius har arbeidet med mikrobevegelse.
Bjerkestrand forklarte at hun i sin danseutdannelse har fått mye tilbakemelding og korreksjon på hvordan hun beveger seg, mens hva som foregår når hun har som intensjon å stå stille, for eksempel mens hun ventet på et cue eller mellom serier av bevegelser, stort sett har vært overlatt til seg selv. Selv når kroppen har en intensjon om å stå stille, beveger den seg minimalt. I sin doktorgrad i musikk og bevegelse har Jensenius utviklet et laboratorium med sensorer som kan registrere disse bittesmå avvikene fra stillstand over tid. På Seminarium ble avvikene vist i stående stilling som hodets mikrobevegelse i forhold til et gitt utgangspunkt. Bjerkestrand og Jensenius har brukt hverandre som prøvekaniner, men har også trukket inn andre musikere og dansere. Målingene viste tildels store individuelle forskjeller mellom to personer som forsøker å stå stille. Det er også holdt to visninger for publikum. Bjerkestrand fortalte om prosjektet, demonstrerte helt kort selv på gulvet og viste stillbilder fra arbeidet i laboratoriet.
Relevans for eget kunstnerisk arbeid:
Selv hevdet Bjerkestrand at arbeidet med mikrobevegelse har gitt henne større uttrykksmessig spennvidde og gjort henne sikrere og mer bevisst på ulike kvaliteter både i stillstand og bevegelse. Hun kunne foreløpig ikke si mer om hva hun eventuelt vil bruke erfaringene med stillstand til rent kunstnerisk, da denne delen av prosjektet begynner nå.
Resepsjon:
Hvilken verdi har tilnærmet stillstand i dansekunsten? For å formidle hva mikrobevegelse handler om til et utenforstående publikum, erfarte Bjerkestrand og Jensenius under visningene at ordinær visuell formidling fra scene til sal ikke var tilstrekkelig. Først da de selv ble forklart prosjektet og ble invitert til å forsøke å stå stille, kom tilskuerne ned i tempo og inn i en tilstand som gjorde dem mottakelige for hva aktørene i prosjektet holdt på med. Omtrent som en rask detox for å få publikum inn på samme frekvens.
Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand åpnet med å presentere prosjektet Sverm, der hun sammen med musikkforsker Alexander Jensenius har arbeidet med mikrobevegelse.
Bjerkestrand forklarte at hun i sin danseutdannelse har fått mye tilbakemelding og korreksjon på hvordan hun beveger seg, mens hva som foregår når hun har som intensjon å stå stille, for eksempel mens hun ventet på et cue eller mellom serier av bevegelser, stort sett har vært overlatt til seg selv. Selv når kroppen har en intensjon om å stå stille, beveger den seg minimalt. I sin doktorgrad i musikk og bevegelse har Jensenius utviklet et laboratorium med sensorer som kan registrere disse bittesmå avvikene fra stillstand over tid. På Seminarium ble avvikene vist i stående stilling som hodets mikrobevegelse i forhold til et gitt utgangspunkt. Bjerkestrand og Jensenius har brukt hverandre som prøvekaniner, men har også trukket inn andre musikere og dansere. Målingene viste tildels store individuelle forskjeller mellom to personer som forsøker å stå stille. Det er også holdt to visninger for publikum. Bjerkestrand fortalte om prosjektet, demonstrerte helt kort selv på gulvet og viste stillbilder fra arbeidet i laboratoriet.
Relevans for eget kunstnerisk arbeid:
Selv hevdet Bjerkestrand at arbeidet med mikrobevegelse har gitt henne større uttrykksmessig spennvidde og gjort henne sikrere og mer bevisst på ulike kvaliteter både i stillstand og bevegelse. Hun kunne foreløpig ikke si mer om hva hun eventuelt vil bruke erfaringene med stillstand til rent kunstnerisk, da denne delen av prosjektet begynner nå.
Resepsjon:
Hvilken verdi har tilnærmet stillstand i dansekunsten? For å formidle hva mikrobevegelse handler om til et utenforstående publikum, erfarte Bjerkestrand og Jensenius under visningene at ordinær visuell formidling fra scene til sal ikke var tilstrekkelig. Først da de selv ble forklart prosjektet og ble invitert til å forsøke å stå stille, kom tilskuerne ned i tempo og inn i en tilstand som gjorde dem mottakelige for hva aktørene i prosjektet holdt på med. Omtrent som en rask detox for å få publikum inn på samme frekvens.