Våren 2026: Kultur og kunnskapsoversettelse
Kort om emnet
I dette emnet skal vi sammen bidra til å lage et forskningsprosjekt hvor vi setter dagens bruk av kulturbegreper i politikk og vitenskap inn i en bredere kultur- og kunnskapshistorisk sammenheng.
Kulturbegrepet ble myntet i det tidlig moderne Europa for å forklare de menneskelige forskjellene som særlig ble åpenbare med de koloniale ekspansjonene fra 1492 — senere ble det videreutviklet i nye fagdisipliner som antropologi, folkloristikk, kulturvitenskap og kulturhistorie på 1800-tallet.
I dagens politiske debatt er «kultur» allestedsnærværende, enten eksplisitt eller som et implisitt premiss. Vi snakker, for eksempel, om «kulturkrig», «identitetspolitikk» eller «avkolonisering» av kunnskap, og vi diskuterer hvilke levemåter som er akseptable og hvem sin kunnskap som er gyldig. Slik kobles også både politisk og vitenskapelig legitimitet til ulike forståelser av «kultur». Selv om disse forståelsene ofte er forskjellige fra kulturvitenskapenes forståelser, har samtidsdebattene også kulturvitenskapenes faghistorie som sin forutsetning.
I senere tid har «kultur» — som et typisk «reisende begrep» — også blitt overført til nye disipliner. Spørsmål om helse og medisin blir i tiltagende grad knyttet til «kultur». Verdens helseorganisasjon har, for eksempel, understreket at kulturkunnskap er uomgjengelig i overføring av medisinsk kunnskap til praktikere og pasienter.
På bakgrunn av denne tiltagende bruken av «kultur», er det paradoksalt at kulturbegrepet samtidig har blitt sterkt kritisert i kulturfagene selv. På mange måter var den såkalte «kulturelle vendingen» i humaniora og samfunnsfagene et oppgjør med ideer om kulturell «renhet», «autentisitet» og essensialisme som ofte er i spill i dagens «kulturkriger». Snarere var fokus på at all kultur var blandet – på «go-betweens», hybriditet og kulturoversettelse. I den foreløpig siste omdreiningen i kulturfagenes oppgjør med sine egne grunnbegreper, den ontologiske vendingen, underkjennes kulturbegrepet helt, som et Eurosentrisk begrep som implisitt innebærer en ide om at andre folk har «forestillinger» og «symbolske fortellinger» om virkeligheten mens «vesten», gjennom naturvitenskapen, beskriver den.
I dette emnet skal vil lage et kultur- og kunnskapshistorisk forskningsprosjekt som (i) synkront undersøker hva slags «oversettelser» som er i spill når kulturfaglige begreper blir til politikk — eller når kulturfag «integreres» i andre vitenskapsdisipliner som medisin, og (ii) diakront hva slags «herkomst» eller lengere historie den samtidige bruken av «kultur» er en del av.
Vi antar at vi kan lære noe nytt både om samtidens «kultur» og bruken av kulturfaglig kunnskap i andre vitenskapsdisipliner gjennom å anlegge dette dobbelte perspektivet.
Vi tar utgangpunkt i den politiske og medisinske bruken av «kultur» og setter denne i sammenheng med hvordan kultur begrepet er blitt bruk til å markere identitet og forskjell historisk, men er åpne for at du kan jobbe med andre empiriske objekter.
Hva lærer du?
I dette emne lærer du:
hvilke forskningsbaserte oppgaver et forskningsprosjekt består avå utforme forskningsbaserte produkter som del av et forskningsprosjekt basert på vitenskapelige metoder og teorierå formidle forskning i ulike formaterMålsetning
Målsetningen for emnet er å ta deg med inn i det kulturhistoriske "verkstedet", der teori avklares, problemstillinger utformes, kilder og litteratur vurderes, casestudier formuleres, og i selve det praktiske arbeidet med å få en forskergruppe til å fungere.
Våren 2025: Herregårder i Norge. Forskning og formidling
Kort om emnet
Norske herregårder er et lite utforsket tema. Elitekulturen har hatt lav status i norsk forskning og formidling. Det skyldes primært at det har vært en vanlig oppfatning at aristokrati, adel og herregårder har vært noe «dansk», importert utenfra og uttrykk for undertrykkelse.
Internasjonalt – også i våre nærmeste naboland – er imidlertid herregårder og elitekultur et voksende forskningsfelt. Forskningen kan enkelt sett deles i to interesseområder. Den historiske forskningen er rettet mot å forstå fenomenet herregårder og elitekultur, nærmere bestemt hvilket syn på samfunnet, rettigheter og plikter, ansvar, relasjoner og konflikter har ligget til grunn for herregårdene. Herregårdene ses som uttrykk for en produksjonsform, sosial organisering og estetisk iscenesettelse som har vært både moderne og førmoderne. Det andre perspektivet handler om hvordan herregårder og elitekultur formidles i nyere tid både generelt og i de tilfellene der herregårder er blitt museer og opplevelsessentre. Herregårdene kan på den ene siden ses som fenomener som ikke har rom i et moderne, demokratisk og flerkulturelt samfunn. På den andre siden er det et marked for formidling av denne kulturen. Formidlingen skjer gjennom populærlitteratur, museumspedagogikk og muligheter for publikum til selv å «delta».
Forskningsemnet våren 2025 har derfor to siktemål. Studentene skal fordype seg i norsk og internasjonal herregårdsforskning, og til det kan bøkene av Palle Ove Christiansen brukes. Studentene skal dessuten sette seg inn i dilemmaer og muligheter i dagens og morgendagens (museums)formidling av herregårdskulturen, og her er bøkene av Göran Ulväng og Arne Bugge Amundsen m. fl. en introduksjon.
Hva lærer du?
I dette emnet lærer du om
- hvilke forskningsbaserte oppgaver et forskningsprosjekt består av
- aktuell norsk og internasjonal forskning om herregårder
- herregårdsforskningens historiske og ideologiske forutsetninger
- problematikk knyttet til (kultur)historisk formidling av «vanskelige temaer»
Målsetning
Studentene tas med inn i det kulturhistoriske «verkstedet», der problemstillinger utformes, kilder og litteratur vurderes og resultater formidles for både eksperter og allment interesserte.