Periodisk evaluering vår 09

MØNA 1300 (Vår 2009) – Litteraturhistorie og språkforhold i Midtøsten og Nord-Afrika

PERIODISK EMNERAPPORT – Stephan Guth

o  Målgruppe: Grunnemne på bachelornivå for studenter med interesse for Midtøstens litteraturer og sammenheng mellom skjønnlitteratur og dens historiske og sosiokulturelle kontekster. Emnet krever ingen spesielle forkunnskaper, men det er anbefalt å ta MØNA1000 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten samme semester eller før man begynner på dette emnet.

o  Undervisningsform, særlig i relasjon til læringsmålene: i hovedsak forelesninger som gir oversikt over litterærhistoriske tendenser ved hjelp av forklarende eksempler. For å profittere mest mulig av undervisningen skal studentene ha lest pensumtekstene som behandles i forelesningene på forhånd. Muntlige framføringer, gjennomført av studentene og kommentert av læreren, presenterer en (fritt valgt) tekst for kursdeltakerne og utvikler analyse- og tolkningsferdigheter som kreves i den skriftlige hjemmeoppgaven.

o  Ressurser og infrastruktur: et utvalg av primær- og referanselitteratur, tilgjengelig (denne gangen) gjennom Fronter

o  Tilsynssensorrapporter: –

1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra og endringer i emnebeskrivelsen

Med avvik menes forandringer gjennomført etter undervisningsstart pga uforutsette omstendigheter. Med endringer menes forandringer som er gjennomført og annonsert før undervisningsstart.

Forelesningene fokuserte på tiden etter 1850, dvs. den såkalte "moderne" perioden. Derimot ble ikke den "klassiske" perioden særlig vektlagt. Dette skjedde for å kunne fordype seg i de koloniale og postkoloniale forholdene (som preger dagens Midtøsten mye sterkere enn den klassiske arven). For å tydeliggjøre emnets litterære profil ble også diskusjonen om språkforholdene redusert til det rent nødvendige (diglossisituasjonen osv.).

Datoene for når studentene skulle presentere sine muntlige framføringer ble fastlagt etter første time. Da ble også organisatoriske og praktiske spørsmål behandlet.

2. Kommentarer til kvantitative gjennomføringsdata på emnet (karakterer, stryk, frafall)

Gjennomføringsdata fremskaffes av studieadministrasjonen ved hjelp av FS-rapport 754.001. For emner med mer enn 10 studenter anbefales det at karaktergivning og stryk kommenteres i forhold til gjennomsnittet på faget og fakultetet. Når et emne har vært undervist to eller flere ganger siden forrige periodiske evaluering, kommenteres også signifikante endringer i løpet av rapporteringsperioden.

38 påmeldte i Fronter, derav kom ca. 25-30 stykker til forelesningene, 25 leverte hjemmeoppgave. Karakterene: 3x "A", 6x "B", 7x "C", 5x "D", 4x "E", ingen stryk. Gjennomsnitt: C.

3. Er det indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet? Hvordan er de fulgt opp?

Her beskrives spesielt vellykkede grep i organiseringen av opptak, undervisning og prøving som andre kan ha nytte av.

Studentene likte ekstensiv bruk av Fronter og var meget fornøyd med å få forelesningenes PowerPoint presentasjoner som pdf i Fronter umiddelbart etter undervisningstimene. Blandingen av lærernes forelesninger, tre "gjesteforelesere" (med hver sin spesialisering og undervisningsmåte/-stil), studentenes muntlige framføringer og seminaraktige diskusjoner av tekstene bidro til en svært variert undervisning.

4. Er det indikasjoner på sviktende kvalitet? Hvordan er de fulgt opp?

Her beskrives ev. mindre vellykkede grep i organisering av opptak, undervisning og prøving som andre kan ha nytte av å kjenne til.

Pensumlisten synes å ha vært litt uoversiktlig (til tross for den strukturerende innholdsfortegnelsen og innledende forklaringer).

Utvalg av semesterlitteratur skjedde for sent. Dette og mangelen på informasjon om kopiavtale forhindret at materialet til trykk av blandingskompendium ble stilt til rådighet til rett tid. I stedet for den vanlige "pensumboka" ble pensummaterialet lastet opp i Fronter (noe som på den andre siden var meget populært hos studentene).

Det som kan anses som en fordel– flere lærere (= flere "fjes", avveksling) –, kan også ha virket forvirrende på en rekke studenter.

Det faktum at "gjesteforeleserne" bare fokuserte på få verk, ga mange av studentene inntrykk av at det ville være best å velge et av disse verkene som hjemmeoppgavens fordypningstekst. De trodde at de hadde bedre kunnskap om disse verkene til tross for at gjesteforelesernes timer ikke i særlig grad bygget på det komparative perspektivet som studentene skulle vise at de behersket i hjemmeoppgaven. Hvis studentene ikke kompenserte denne ubalansen på eget initiativ, ble resultatet ofte skuffende i oppgaven.

Omfanget av obligatorisk semesterlitteratur var sannsynligvis ikke helt realistisk, og kravene satt for høyt. Dette forhindrer at kunnskapene virkelig blir "tilegnet" og fordøyet.

Alt i alt var pensum kanskje for omfangsrikt, og selv om forelesningene faktisk behandlet nesten alle tekstene som sto på listen, rakk flertallet av studentene formodentlig ikke å lese dem hjemme.

Tidsmessige koordineringsproblemer mht gjesteforelesernes innspill/bidrag gjorde det nødvendig å "hoppe" i den litteraturhistoriske gjennomgangens kronologi (slik at, f.e., 1960/70-tallets litterære tendenser måtte behandles etter postmodernismen).

Studentenes muntlige framføringer viste at de fleste egentlig skulle fått anledning til å øve seg i analyse og tolkning i parallell seminarundervisning e.l. Tiden vi hadde til rådighet var ikke tilstrekkelig for å gå inn på presentasjonenes svakheter.

5. Hva er det fokusert på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet?

Her beskrives oppfølging av forbedringstiltak fra forrige periodiske evaluering og ev. andre relevante tiltak i årsplaner og lignende fra institutt og fakultet.

Intet å berette.

6. Forslag til tiltak for å forbedre emnet

Hva er det viktig å fokusere på i fremtiden for å forbedre kvaliteten på emnet i lys av beskrivelsene ovenfor?

Presentasjon og drøfting av problemene på universitetspedagogisk kurs høst 2009.

Det ville dessuten være svært nyttig med parallell seminarundervisning (1-2 timer/uke eller som blokkseminar).