Dette emnet er nedlagt

Pensum/læringskrav

Generelt om sakprosa (felles pensum)

Berge, Kjell Lars: «Det vitenskapelige studiet av sakprosa»: I: Kjell Lars Berge m.fl.: Fire blikk på sakprosaen. Teori og praktisk analyse. Norsk sakprosa, INL, UiO 2001:9-74.På nettet: http://www.hf.uio.no/inl/sakprosa/Skriftserie/BergeDetvitenskapeligestudietav_sakprosa.doc.pdf.(60 s.)

Berge, Kjell Lars: "Å skape mening med tekst - et etterord om sakprosa og tekstvitenskap" I: Johan L. Tønnesson (red.): Den Flerstemmige sakprosaen: nye tekstanalyser, 2002. Fagbokforlaget, Bergen. (10 s.)

Grepstad, Ottar: Det litterære skattkammer: sakprosaens teori og retorikk, 1997. Oslo, Det Norske Samlaget. Kap. 2: "Perspektiva", kap. 3: "Forfattarane", kap. 4: "Tekstane", kap. 5: "Sjangrane" og kap. 13: "Ein retorisk teori om sakprosa" (145 s.)

Ledin, Per: Genrebegreppet. Svensk sakprosa, nr 2, Studentlitteratur, Lund. På nett: www2.studentlitteratur.se/svensksakprosa/Ledin_rapp02.pdf. (37 s.)

Tønnesson, Johan L. Kap. 1: «Alt anna enn dikting» I: Johan L. Tønnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Nye tekstanalyser. LNU/Fagbokforlaget 2002, s. 9-28 (21 s.)

Om det litterære systemet

Andreassen, Trond: Bok-Norge: en litteratursosiologisk oversikt, 2000. Oslo, Universitetsforlaget. 2. utg., kap. 5: «Faglitteratur - bøker og marked», kap. 6: «Skjønnlitteratur - bøker og marked» (135 s.)

Eriksen, Thomas Hylland: "Uskjønn litteratur til bibliotekene" i: Prosa: tidsskrift for skribenter, 2001. Nr. 3, s. 18-23 (5 s.)

Økland, Einar: "Ei reformert innkjøpsordning" i: Prosa: tidsskrift for skribenter, 2001. Nr. 3, s. 6-10 (5 s.)

Refseth, Nina: "Sakprosaen - litteraturens fattige fetter" i: Prosa: tidsskrift for skribenter, 2001. Nr. 3, s. 12-17, (5 sider)..

Essayistikk (1. del av alternativ A)

Adorno, Theodor W. «Essayet som form.» I: Essays i utvalg, Gyldendal 1992 (1976). s. 21-42. (21 s.)

Andersen, Hege Langballe: Hvordan får essaybegrepet mening?: en etnografisk studie av essayforståelse hos ti aktører i det essayistiske feltet, 2002. Hovedoppgave, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo. Kap. 4: "Norsk essayhistorie og - tradisjon". (27 s.)

Hellesnes, Jon: "Ferdaminne DC 9" i Ottar Grepstad: Sakprosa, 1999. Oslo, Cappelen. (9 s.)

Johannessen, Georg: «Holberg og essayet», etterord i Ludvig Holberg: Essays, v/ Kjell Heggelund 1977. Oslo, Cappelen. s. 111-120 (10 s.)

Johansen, Anders: «Om å tenke seg om skriftlig.» I: Anders Johansen: Samtalens tynne tråd. Skriveerfaringer. Spartacus, Oslo 2003. s. 33-70. (37 s.)

Kjær, Nils: "Den sidste cigaret" i: Epistler, 1963. Oslo, Gyldendal. (6 s.)

Pålshaugen, Øyvind: «Er det noen forskjell på en vellykket formulering og et godt argument?». I: Øyvind Pålshaugen: Språkets estetiske dimensjon. Vitenskapskritiske essays. Spartacus, Oslo 2001. s. 141-155. (14 s.)

Sæterbakken, Stig: «Litteraturen og det etiske». I: Stig Sæterbakken: Det onde øye. Essays. Oslo, 2001. s. 101-116. (14 s.)

Sejersted, Francis: «Ytringsfriheten og dens grenser.» I: Atle Møen og Rasmus Slaattelid (red.): Det sivile samfunn. Oppsedning, veriar og offentleg meining. Aschehoug 1999. s. 51-70. (19 s.)

Den kanoniserte folketale som sakprosa (2. del av alternativ A)

Andersen, Per Thomas «Om å være i sannhet og i språket samtidig. Bjørnstjerne Bjørnsons sakprosa». I: Egil Børre Johnsen (red.): Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa. Første bok,_ Universitetsforlaget, Oslo 1995, s. 151-172. (Den analyserte teksten, Bjørnsons tale «Om at være i Sandhed» fra 1877, er vedlagt Andersens artikkel.) (19 s.)

Vitenskapelig, sakprosaisk kommunikasjon i Norge (1. del av alternativ B)

(Tre bidrag fra Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.): Maktens tekster, Makt- og demokratiutredningen, Gyldendal 2003): Hornmoen, Harald «Forskningen har vist»: Roller og maktrelasjoner i forskningsjournalistikk. (s. 182-199) (17 s.) Gjerstad, Magne «Samfunnsvitenskapenes tekstmakt» (s. 200-219) (19 s.)Tønnesson, Johan L. «Steiner for brød – Hvordan forvalter vitenskaperne sitt kulturelle mandat?» (s. 220-233) (13 s.)

Sakprosamediet radio (2. del av alternativ B)

Syvertsen, Trine: "Kringkasting - institusjoner og historie" i Martin Eide (red.): Medier - institusjoner og historie, Bind 1, 1999. (20 s.)

Tønnesson, Johan L. Kap. 3: "Viktig melding: Lytt på radio! En analyse av ungdomsradio anno 2000". I: Johan L. Tønnesson (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Nye tekstanalyser. LNU/Fagbokforlaget 2002. (22 s.)

Vagle, Wenche: "Velkomne til P2s morgonsending..." i: Pressens årbog 1989, 1990. København - Fredrikstad, Pressehistorisk Selskab. (13 s.)

Ytreberg, Espen: Selvspill i radio - Mammarazzis ukonvensjonelle populærjournalistikk, 2002. Oslo, Unipub. Kap. 2, s. 21-36 (15 s.)

Sakprosamediet lærebok (3. del av alternativ B)

Berg, Tove: «Framstillingsformen i lærebøker – fagorientert eller elevorientert?» I: Egil Børre Johnsen m.fl.: Lærebokkunnskap. Innføring i sjanger og bruk. Tano Aschehoug, Oslo 1999, s. 97-106 (9 s.)

Johnsen, Egil Børre: Kap. 3 «Lærebokteksten». I: Egil Børre Johnsen m.fl.: Lærebokkunnskap. Innføring i sjanger og bruk. Tano Aschehoug, Oslo 1999, s. 19-41. (22 s.)

Brudal, Lisbeth F.: «Melding B. Innlevelse i andre=Empati» og kap. 2 «Empati». I: Lisbeth F. Brudal: Kunsten å være foreldre. Fagbokforlaget, Bergen 2003, s. 14-15 og s. 67-86. (21 s.)

Olstad, Finn:(Utdrag fra) Veier til vår tid. Norgeshistorie etter 1850. Aschehoug 2000. (s. 165-183) (18 s.)

Publisert 7. mars 2005 20:14