Pensum/læringskrav

Tekstar til litterær analyse

Folkedikting

1. Folkeeventyr og segn:

”Hvidebjørn, Kong Valemon” (undereventyr), ”Smeden som de ikke turde slippe ind i Hælvede” (skjemteeventyr)

”Præsten og Klokkeren” (novelleeventyr)

”En gammeldags Juleaften” (segn)

2. Folkeviser:

”Draumkvedet”, ”Bendik og Årolilja”, "Olav Liljekrans"

1800-talet

a. Større verk (1800-talet)

Camilla Collett: Amtmandens Døttre

Bjørnson, Bjørnstjerne: Synnøve Solbakken

Ibsen: Peer Gynt, Gengangere

Lie: Familien paa Gilje

Garborg: Bondestudentar

Hamsun: Sult

b. Korte prosatekster (1800-tallet) (Det finnes eget kompendium for korte prosatekster)

Vinje: ”Innleiing” til Ferdaminni fraa Sumaren 1860

Conrad Nicolai Schwach: "Erindringer af mit Liv Utdrag",

Maurits Christopher Hansen: "Novellen"

Henrik Wergeland: "De sammenvoxne Træer", "Endelig slaaer ogsaa min Klokke"

Alexander Kielland: "Balstemning"

Amalie Skram: En Betragtning over Et Dukkehjem, i Dagbladet, 19.1. 1880

Bjørnstjerne Bjørnson: "Tale ved Afsløringen af Wergelands-støtten 17de Mai 1881"

Garborg: Hanna Winsnes Kogebog

Kinck: ”Felen i vilde skogen”

c. Einskilddikt (1800-talet)

Wergeland: ”Til en Gran”, ”Paa Sygelejet”, "Pigen på Anatomikammeret"

"Den første Omfavnelse"

Welhaven: ”Digtets Aand”, ”Lokkende Toner”

Aasen: ”Nordmanden”

Vinje: ”Ved Rundarne”

Bjørnson: ”Mit Følge”, ”Salme II”

Garborg: "Mot Soleglad"

Obstfelder: ”Jeg ser”, "Byen"

1900-talet

a. Større verk (1900-talet)

Undset: Jenny

Torborg Nedreaas: Musikk fra en blå brønn

Vesaas: Is-slottet

Solstad: Professor Andersens natt

Hanne Ørstavik: Kjærlighet

Jon Fosse: Morgon og kveld

b. Korte prosatekster (1900-tallet)

Mykle: Skjenselens korinter

Borgen: Kaprifolium

K. Askildsen: ”Hundene i Tessaloniki”

Det finst eit eige kompendium for stutte prosatekstar

c. Einskilddikt (1900-talet)

Kristofer Uppdal: ”Bloddrope-trall”, ”Sauros-skratt”

Olaf Bull: ”Metope”, ”Til dig”

Rolf Jacobsen: ”Byens metafysikk”, "Stillheten efterpå"

Olav H. Hauge: ”Til eit Astrup-bilete”, ”Kveld i november”

Olav Nygaard: ”No reiser kvelden seg”

Nordahl Grieg: ”Til ungdommen”

Tarjei Vesaas: ”Det ror og ror”

Gunvor Hofmo: ”Det er ingen hverdag mer”, ”Fra en annen virkelighet”

Paal Brekke: ”Som i en kinosal”

Georg Johannesen: ”Jødisk partisansang”

Claes Gill: ”Portrett av en avdød venn”

Arnjolt Eggen: ”Lagnad sa vi”

Astrid Hjertenæs Andersen: ”Hestene står i regnet”

Jan Erik Vold: ”Bildet stanser på Barkåker-diktet”

Eldrid Lunden: ”Frå Mammy, blue, avd. III”

Inger Hagerup: ”Aust-Vågøy”

Stein Mehren: ”Elskede, hva tenker du på?”

Kate Næss: ”Vrengebilde”

Einar Økland: ”Snø og dikt”

Tor Ulven: "Jeg faller" og "Stille"

Gro Dahle: ”Jeg skjærer datteren min ut av selje”

Cecilie Løveid: ”Rug”

Øyvind Rimbreid: "Ode ved dronning Sonjas 70-årsdag". Utdrag. Endringer i det oppsatte pensum kan forekomme.

De fleste norske pensumdikta står i: Idar Stegane; Eiliv Vinje; Asbjørn Aarseth: Norske tekster. Lyrikk. Cappelen 1998

Dansk litteratur

a. Hele verk:

Johannes V. Jensen: Kongens Fald (1900-01)

Katrine Marie Guldager: København (2004)

b. Prosatekster:

Steffens: ”Indledning til Philosophiske Forelæsninger” (1802)

St. St. Blicher: Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog (1824)

H.C. Andersen: ”Den grimme Ælling” (1844) Online, ”Skyggen” (1848)

Kierkegaard: fra Enten-Eller (1843)

Brandes: fra ”Indledning” til Hovedstrømninger (1871)

J.P. Jacobsen: ”Et Skud i Taagen” (1874)

Bang: ”Irene Holm” (1886/90)

Johs. Jørgensen: ”Symbolisme” (1893)

Johs. V. Jensen: fra "Den gotiske Renæssance" (1901)

Blixen: ”Drømmerne” (1936) fra Syv fantastiske Fortællinger

c. Dikt:

Oehlenschläger: ”Guldhornene” (1803)

Staffeldt: ”Indvielsen” (1804)

Grundtvig: ”De Levendes Land” (1824)

Claussen: ”Ekbatàna” (1896)

Johs. V. Jensen: ”Interferens” (1906)

Kristensen: ”Landet Atlantis” (1920)

Broby-Johansen: ”FORÅRET KOMMER TIL CAFEEN” (1922)

munch-petersen: ”det underste land” (1933)

Tove Ditlevsen: ”Barndommens gade” (1942)

Klaus Rifbjerg: ”Livet i badeværelset” (1960)

Michael Strunge: ”Stinkende lig” (1980)

Inger Christensen: ”Alfabeterne” (1981)

Per Højholt: ”er en spade” (1995)

Svensk litteratur

a. Hele verk:

Strindberg, August: _Fröken Julie_ (1888)

Enquist, Per Olov: Nedstörtad ängel (1985)

b. Korte tekster:

Almqvist: "Kapellet" (1838), "Den som vill skära glas, min herre, han måste hava diamant" (1839)

Strindberg: "Måste" (1884), "Mot betalning" (1886)

Benedictsson: "Ur mörkret" (1888)

Lagerlöf: "Gudsfreden (1894)

Söderberg: "Pälsen" (1897)

Dagerman: "Att döda ett barn" (1948)

Khemiri, Jonas Hassen: "Montecore. En unik tiger" (2006)

c. Lyrik:

Tegner: "Det eviga" (1810)

Stagnelius: ”Necken” (1821-23)

Almqvist: "Häxan i Konung Carls tid" (1833)

Fröding: "Säv, säv susa" (1894), "Gråbergssång" (1910)

Lagerkvist: "Ångest, ångest är min arvedel" (1916), "Det är vackrast när det skymmer" (1919)

Södergran: "Dagen svalnar" (1927), "Vierge moderne" (1916)

Boye: "Jag vill möta..." (1927)

Ekelöf: "Blommorna sover i fönstret" (1932), "sonatform denaturerad prosa" (1932)

Lindgren: "Arioso" (1947)

Tranströmer: "Efter anfall" (1958), "C-dur" (1962)

Åkesson: "Äktenskapsfrågan" (1963)

Sonnevi: "Om kriget i Vietnam" (1965)

Ekelund: "Ro" (1902)

Teori og metode

Studentane må skaffe seg god kjennskap til litteraturvitskapleg terminologi og metodikk som bakgrunn for å utvikle sikker dugleik i analyse av ulike slag tekstar henta frå ulike litterære periodar. Nedanfor er det gitt opp titlar på ein del nyttige bøker som er tilrådd som innføringslitteratur. Studentane vil få råd om kva dei bør skaffe seg ved semesterstart.

Innføring i forteljande dikting

Petter Aaslestad: Narratologi. En innføring i anvendt fortelleteori. Oslo. LNU 1999

Jakob Lothe: Fiksjon og film: Narrativ teori og analyse, Universitetsforlaget 1994

Rolf Gaaasland: Fortellerens hemmeligheter. Innføring i litterær analyse, Oslo. Universitetsforlaget 1999

Innføring i lyrisk dikting

Janss, Christian og Christian Refsum: Lyrikkens liv: innføring i diktlesing, 2003. Oslo, Universitetsforlaget.

Innføring i dramatisk diktning

Helland, Frode og Wærp Pettersen, Lisbeth: Å lese drama. Innføring i teori og analyse 2005. Oslo, Universitetsforlaget.

Litteraturhistorie

Studentane må skaffe seg sikker kjennskap til hovuddrag i den litteraturhistoriske utviklinga på 1800- og 1900-talet og særleg leggje vekt på periodekarakteristikkane og dei forfattarskapane dei legg opp.

 Grunnbok for NOR 1300, norsk litteraturhistorie:

Andersen, Per Thomas: Norsk litteraturhistorie, 2001. Oslo, Universitetsforlaget.

Hjelpebøker for dansk og svensk litteraturhistorie

Olsson, Bernt og Ingemar Algulin: Litteraturens historia i Sverige, 1987. Stockholm, Norstedt.

Fibiger, Johannes og Gerd Lütken (red.): Litteraturens veje, 1996. København.

En nyttig tekstantologi:

Gimnes m.fl. (red.): Norske tekster I-IV, 1997-1999. Oslo. Cappelen

Ivar Havnevik (red.): Den store norske diktboken, 2005. Pax.

Database for forsking om norsk litteratur

http://www.nb.no/baser/littforsk/

Publisert 5. apr. 2011 09:49 - Sist endret 9. jan. 2012 20:18