Om litteraturen

Vi skal se på verk som har fått merkelappen «nøkkelroman» ved utgivelsen, eller som rett og slett er blitt liggende hos forlaget fordi indignerte medborgere har fått nyss om at de er utlevert som romanfigurer, slik tilfellet var med Skapsprengeren Manfreds oppstandelse (skrevet 1963) frem til utgivelsen i fjor. Hva er det som gjør at visse bøker får denne betegnelsen, når så mye litteratur kan sies å være modellert på levd liv? Må det en skandale til for at et verk blir en nøkkelroman? Er det visse litterære kriterier som kan definere et slikt verk? Kan man lese bøkene på en helt annen måte? Vi begynner med den herostratisk berømte Familien Pehrsen (1882), hvor John Paulsen sies å ha tegnet et nidportrett av sin mentor Henrik Ibsen og sønnen Sigurd. Videre skal vi innom verk som Amalie Skrams Professor Hieronymus, Jacob B. Bulls Livets triumf, Tom Kristensens Hærværk, Axel Jensens Joacim, Jens Bjørneboes Manfred, Vigdis Hjorths Om bare og Ebba Witt-Brattströms punktroman Århundrades kärlekskrig.

Vi vil bl.a. se på resepsjonen av verkene og lese dem opp mot et utvalg sekundærlitteratur.