Kort om emnet:
Vi skal se på verk som har fått merkelappen «nøkkelroman» ved utgivelsen, eller som rett og slett er blitt liggende i skrivebordsskuffen fordi indignerte medborgere har fått nyss om at de er utlevert som romanfigurer, slik tilfellet var med Skapsprengeren Manfreds oppstandelse (skrevet 1963) frem til utgivelsen i fjor. Hva er det som gjør at visse bøker får denne betegnelsen, når så mye litteratur kan sies å være modellert på levd liv? Må det en skandale til for at et verk blir en nøkkelroman? Er det visse litterære kriterier som kan definere et slikt verk? Kan man lese bøkene på en helt annen måte? Vi begynner med den herostratisk berømte Familien Pehrsen (1882), hvor John Paulsen sies å ha tegnet et nidportrett av sin mentor Henrik Ibsen og sønnen Sigurd. Videre skal vi innom navn som Amalie Skram, Jacob B. Bull, Tom Kristensen, Axel Jensen, Jens Bjørneboe, Vigdis Hjorth og Ebba Witt-Brattström.
Vi vil bl.a. se på resepsjonen av verkene og lese dem opp mot et utvalg sekundærlitteratur.
Hva lærer du?
Etter fullført emne skal studentene kunne:
- redegjøre for nøkkelromanens særtrekk og historiske utvikling.
- analysere et (eller flere) verk i lys av stilistiske virkemidler, sjangerteori, litteraturhistorie og/eller andre større kulturelle sammenheng
- demonstrere kjennskap til tidligere forskning ved å trekke relevant sekundærlitteratur inn i en tekstanalyse
Endelig karakter viser i hvilken grad studenten har oppnådd læringsutbyttet for emnet.