Tema V26: Dagbokromaner

Dagbokromanen skiller seg klart fra den typiske romanformen ved at jeg-fortelleren ikke har en privilegert oversikt over stoffet sitt, men, i likhet med leseren, får gradvis innsikt i historien slik den nedtegnes dag for dag. Dette fører selvsagt til både begrensninger og muligheter når det kommer til hvordan fortellingen konstrueres.

Det finnes eksempler på store klassikere innen sjangeren fra verdenslitteraturen. På emnet leser vi Lorna Martnes standardverk The Diary Novel som kjernepensum, hvor eksemplene er hentet fra forfattere som Daniel Defoe, Richardson, Goethe, André Gide og Doris Lessing. Men også skandinaviske forfattere har kommet med betydelige bidrag innen sjangeren.

Særlig har svensk litteratur en rekke dagbokromaner blant sine klassikere, og vi skal lese Strindbergs Inferno, Ninas Dagbok av Agnes von Krusenstjerna, Doktor Glas av Hjalmar Söderberg, Dvärgen av Pär Lagerkvist, Ett öga rött av Jonas Hassan Khemiri og Karin Boyes fremtidsroman Kallocain. En annen fremtidsdagbokroman er Axel Jensens Epp, som er emnets norske innslag sammen med Regine Normanns Berit Ursin. Av dansk litteratur blir trolig pioneren Steen Steensen Blicher og den langt nyere Ida Jessen å se på pensum.

Mange av verkene som er inkludert er nærmest for kortromaner å regne.