Samtidslitteraturens sjangre tilbyr en bred tilnærming til «samtidslitteratur» som fenomen og begrep. Vi vil undersøke «samtidslitteratur» både teoretisk og praktisk, og forsøke å favne vidt når det gjelder sjangre, fenomener og problemområder.
Samtidspoesiens mest utbredte form er hip hop og rap, og Kendrick Lamar, som er bredt anerkjent som hip hopens fremste kunstner, må derfor interessere oss. Vi skal studere hans beste album To Pimp a Butterfly (2015).
Instagram er et annet medium hvor poesien når et stort publikum. I Norge er Trygve Skaug den fremste representanten for denne poesiformen som både engasjerer og forarger. Vi skal ta oss tid til å legge Trygve Skaugs dikt og annen instapoesi under lupen.
Helt i tråd med Juliana Spahrs aktivisme er That Winter the Wolf Came (2015) utgitt av Commune Editions og gratis i nedlasting. Spahrs dikt er sterke og dristige i sin tenkning om vår komplekse verden hvor alle ting henger sammen.
En av samtidslitteraturens nye former som ikke helt har slått gjennom, er hypertekst-litteratur. Vi skal forsøke å besvare spørsmålet om hvorfor ikke, samtidig som vi undersøker Shelley Jacksons Patchwork Girl (1995).
Den globale klima- og biomangfoldskrisen har gitt ny energi til science fiction/fantasy-sjangeren, ofte under merkelappen «cli-fi». Vår utvalgte cli-fi-roman er Kim Stanley Robinson, The Ministry for the Future.
Vinnerne av de store internasjonale prisene, som Pulitzer- og Booker-prisen, ligger i bunker på alle verdens flyplasser. Vinneren av årets litterære Pulitzer-pris, Louise Erdrich, The Night Watchman (2020), er inspirert av hennes bestefars liv og handler om assimileringspolitikken som ble ført overfor den amerikanske urbefolkningen i perioden 1940–1960.
Jo nærmere ting står oss, jo vanskeligere er de å overskue. Linn Ullmanns siste roman Jente, 1983 gir oss en anledning til å behandle spørsmålet om hvordan vi vurderer, analyserer og skriver om helt fersk litteratur.