På dette emnet fordyper vi oss i samspillet mellom litteratur, estetikk og medier. Vi studerer hvordan nye medier og livsformer endret menneskenes i sansebetingelser i perioden 1880-1918 og undersøker hvordan dette reflekteres i tidens litteratur. Rainer Maria Rilkes roman Malte Laurids Brigges opptegnelser fra 1910 vil være vår litterære inngang til temaet.
Emnet gir for det første en introduksjon til grunnleggende estetiske spørsmål. Hva betyr det at litteraturen gir oss estetiske erfaringer? Hvilken betydning har kroppen og sansene for vår relasjon til verden? Hvordan kan litteraturen gjøre oss bevisst på våre sanselige og mediale omgivelser? En diskusjon av slike spørsmål gir et grunnlag for å forstå hvor viktige estetiske erfaringer er i livene våre.
For det andre studerer vi hvordan sansningen er historisk betinget og endres av nye medier og samfunnsformer. I perioden 1880-1918 endret en rekke oppfinnelser (telefon, film, bil) menneskenes livsbetingelser radikalt og forandret oppfatningen av tid og rom, bevegelse og fart. Fenomener som medierte ansikter (fotografi, film) og stemmer uten kropp (telefon, fonograf) fikk sitt gjennombrudd i denne perioden. I dag er disse fenomenene en del av hverdagslivet, men rundt 1900 var de kilde til refleksjon og undring, og periodens litteratur vitner om dette.
For det tredje diskuterer vi hvordan vi erfarer verden gjennom ulike medier (bilder, språk, mobiltelefon) og hvordan vi kan betrakte medier ikke bare som teknologiske objekter, men som værensformer. I vår tid er mobiltelefonen en integrert del av livene våre, for å bedre forstå vår egen medierte virkelighet, vil vi diskutere forholdet mellom menneske og medier i et historisk og filosofisk lys.
Emnet vil dermed sette litteraturen i forbindelse med estetiske og mediefilosofiske spørsmål. I litteraturen finner vi en akutt bevissthet om menneskets sanselige omgivelser og om medieringsprosesser som vi ofte tar for gitt. Litteraturen gir oss en dyptpløyende refleksjon over menneskets erfaringsformer, særlig når de er i endring.
På pensumlisten står tekster av Walter Benjamin, Giorgio Agamben, Sara Danius, Jacques Rancière, Jonathan Crary, Martin Heidegger, Friedrich Kittler, John Durham Peters, Rainer Maria Rilke, Marcel Proust og Virginia Woolf.