MEDSEM3A - Høst 2005

Læringsmål for de enkelte blokker

SIGNALVEIER: NEVRO-ENDOKRINOLOGI (E)

Overordnet mål:

Studentene skal:

få innsikt i de systemer i kroppen, særlig det autonome nervesystem og endokrine kjertler, som har til hovedoppgave å regulere og samordne de ulike organenes funksjoner.
tilegne seg en generell oversikt over nervesystemets og de endokrine organers makro- og mikroskopiske struktur og funksjon.
skal kjenne noen få utvalgte sykdomstilstander og behandlingsprinsipper som har relasjon til disse signalveiene. For følgende delområder skal kunnskapene være grundige og omfattende: hypothalamus, hypofyse, forlengede marg, sympatiske og parasympatiske nervesystem, hjerte/karsystemets afferente nervebaner, gl. thyreoidea, parathyreoidea og binyrer.
forstå hovedtrekk i farmakologisk inngripen i hormoners og det autonome nervesystems signalisering.
kunne de viktigste prinsippene for endokrinologisk diagnostikk.

Det forutsettes at intracellulære signalsystemer og hovedklasser av cellulære reseptorer er kjent fra cellebiologien (2. semester), men mer utdypende kunnskaper om enkelte reseptorer og reseptorspesifikke signalmekanismer skal tilegnes i dette semesteret, spesielt de som formidler sympatisk og parasympatisk regulering. Det forutsettes videre at følgende emner behandles grundig senere: insulin, glukagon og mage/tarm-kanalens peptidhormoner og nerveapparat (4. og 6. semester), oxytocin, prolaktin og kjønnshormoner (9. semester). Den aktuelle undervisning i 6. og 9. semester gjelder medisinere.

Læringsmål (E)

Studentene skal kunne:

Om nervesystemets oppbygning:

Det perifere nervesystem:

Hovedtrekk av det perifere nervesystems makro- og mikroskopiske anatomi
Mer detaljert om det perifere autonome nervesystems bygning (sympatiske og parasympatiske system, efferente baner, afferente baner (med viscerale reseptorer – eks. kjemo-, baro-, osmoreceptorer)
Mer detaljert om innervasjon av de strukturer (kroppsvegg, organer) som er hovedtema for 3. semester

Sentralnervesystemet:

Navn og beliggenhet av sentralnervesystemets hovedavsnitt: Ryggmarg, forlengete marg, ...., osv. (sentralnervesystemet studeres hovedsaklig i 7. semester av medisinerstudiet).
Hovedtrekk av ryggmargens bygning
Kjenne det anatomiske grunnlag for samspillet mellom hypothalamus og hypofysen

Om det autonome nervesystems funksjoner:

3. Angi (1) generelle funksjonelle trekk ved det autonome nervesystem, inkl. sammenlikning med humorale reguleringsmekanismer (reaksjonstider, mm.) og gjøre rede for (2) detaljerte trekk i det perifere autonome nervesystems anatomiske oppbygning og funksjon.
4. Gi (1) en oversikt over den autonome regulering av målorganer.
5. Angi (1) hovedtrekkene av den overordnete sentralnervøse regulering av det autonome nervesystem (hypothalamus, forlengede marg, etc).
6. Gjøre rede for (2) autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer og prinsippene for farmakologisk intervensjon: - pre- og postganglionære nevroner, - transmitterfrigjøring: kolinerge og adrenerge terminaler, - reseptortyper: muskarinerge, adrenerge (alpha1, alpha2, beta(1,2)), - agonister og antagonister, - postsynaptiske signalmekanismer
7. Forklare (2) det autonome nervesystems regulering av funksjonen til hjertet, blodårer, luftveiene, nyrene og urinveiene (inkl. urinblæren).

Om endokrine funksjoner og hormonell regulering:

8. Gi (2) en oversikt over de viktigste funksjoner til noen av kroppens endokrine kjertler, med deres hormoner og målorganer.
9. Gjøre rede for (2) følgende hormoners syntese, frigjøring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen: - adrenalin, - veksthormon (GH), - ADH, - ACTH og glukokortikoider, - TSH og thyroxin/triiodothyronin.

Om sykdommer og behandling:

10. Angi (1) hovedtrekkene i patofysiologi, kliniske symptomer, diagnostiske prøver og prinsippene for farmakologisk terapi ved følgende sykdommer: - Pheochromocytom, diabetes insipidus, Cushings syndrom, Addisons sykdom, dvergvekst, akromegali, hyperthyreose, hypothyreose.

Calcitonin, parathormon, calciferol (vit.D3) og Ca++-homeostasen gjennomgås i 4. semester

BLOD, IMMUNOLOGI OG MIKROBIOLOGI (B)

Overordnet mål:

Studentene skal:

Erverve seg kunnskap om hematopoiesen og reguleringen av denne. Kunne gjøre rede for blodcellenes viktigste funksjoner.
Kunne gjøre rede for immunsystemets oppbygning og grunnleggende reaksjonsmåter. Gjøre rede for de viktigste blodtypesystemene og den praktiske betydningen av disse.
Kunne beskrive mikroorganismers oppbygning og biologi med spesiell vekt på de faktorer som er av betydning for deres samspill med vertsorganismen inkludert deres sykdomsfremkallende evne.
Kunne gjøre rede for prinsippene for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.
Kunne gjøre rede for hyperplasier og etiologi, patogenese, morfologi og spredning av neoplasmer - ikke bare med utgangspunkt i bloddannende vev (leukemier og lymfomer), men også mer generelt.
Kunne gjøre rede for akutte og kroniske betennelser - kjennetegn mikro- og makroskopisk, årsaker, patogenese, virkninger på organismen
Kunne utføre: a) blodprøvetagning og enkle laboratorieundersøkelser, med relasjon til hematopoiese og hemostase, b) ABO-typing, Rh(D)-typing, anti-globulinreaksjoner og forlikelighetsprøver. c) enkle undersøkelser for påvisning av mikrober i prøvematerialer vha. mikroskopi, dyrkning og immunologiske tester, d) en vurdering av vitenskapelige data på en kritisk måte.

Læringsmål B

Studentene skal kunne:

Om blod og det blodcelledannende apparat - struktur, funksjon og sykdommer:

1. Gjøre rede for (2) dannelse, regulering, livsløp og funksjon hos blodceller.
2.Gjøre rede for (2) hemostasen.
3. Gjøre rede for (2) det fibrinolytiske system, komplementsystemet, kallikrein-kinin-systemet og samspillet mellom disse.
4. Gjøre rede for (2) akutte og kroniske inflammasjonsreaksjoner: mikro- og makroskopiske kjennetegn, årsaker, patogenese, virkninger på organismen lokalt og systemisk.
5. Beskrive (1) symptomer ved anemi og ved koagulasjonsforstyrrelser.
6. Foreta (1) et anamneseopptak av pasient med anemi og med koagulasjonsforstyrrelser.

Om immunapparatets oppbygning, funksjon og sykdommer:

7. Gjøre rede for (2) immunapparatets oppbygning og lymfocyttenes vandringsveier.
8. Gjøre rede for (2) den makro- og mikroskopiske oppbygning til de primære lymfoide organer (beinmarg,thymus) og de sekundære lymfoide organer (lymfeknuter, milt, lymfoid vev i slimhinner) (2).
9. Gjøre rede for (2) utviklingen innen B- og T-cellelinjene.
10. Gjøre rede for (2) immunglobulinenes struktur og inndeling i klasser.
11. Gjøre rede for (2) antigener og antigene determinanter.
12. Gjøre rede for (2) antistoff-spesifisitet, antigen-antistoff-binding og immunglobulinklassenes ulike biologiske effektorfunksjoner.
13. Gjøre rede (2) for komplementaktivering via klassisk og alternativ vei og beskrive (2) de biologiske konsekvenser av komplementaktivering.
14. Gjøre rede for (2) det genetiske grunnlaget for antistoffmangfold.
15. Beskrive (1) allel og isotypisk eksklusjon av immunglobulingener.
16. Beskrive (2) T-cellereseptorenes struktur og det genetiske grunnlaget for deres variasjon, gjøre rede for (2) CD4+ hjelper T-lymfocytter og CD8+ cytotoksiske T-lymfocytter og deres funksjoner, inklusive ko-stimulatoriske og adhesjons-molekylers betydning for T-celleaktivering.
17. Beskrive HLA-klasse-I og HLA-klasse-II molekylers struktur, celledistribusjon og funksjon i antigenpresentasjonen, gjøre rede for (2) antigenpresenterende celler og viktige samspill mellom celler i immunsystemet (slik som T-B-lymfocyttkooperasjon og T-lymfocytt- og makrofag-kooperasjon).
18. Gjøre rede for (2) den betydning cytokiner har i kommunikasjon mellom celler i immunapparatet og i inflammasjonsreaksjoner.
19. Forklare (2) B- og T-celle-toleranse.
20. Gjøre rede for (2) det spesifikke og uspesifikke infeksjonsforsvaret.
21. Gjøre rede for (2) grunnelementene i immunpatogenesen ved infeksjoner (immunbetinget vevsskade).
22. Angi (2) prinsippene for kunstig aktiv immunisering (vaksinering).
23. Gjøre rede for (2) virkningsprinsippene for medikamenter som reduserer funksjonen av immunapparatet og av inflammatoriske prosesser.

Reviderte læringsmål i mikrobiologi

Spesifikke læringsmål:

Beskrive inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober
Beskrive den generelle morfologien til bakterier, gjærsopp og virus.
Beskrive generell mikrobegenetikk for bakterier og virus.
Beskrive biokjemiske prosesser som er typiske for prokaryote celler.
Gjøre rede for de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert, inklusive Henle-Kochs postulater.
Kjenne hovedtrekkene i kroppens medfødte og spesifikke infeksjonsforsvar.
Gjøre rede for mikrobers betydning for miljøet (normalflora) i og omkring mennesker.
Gjøre rede for virkemåte til de viktigste grupper av antibakterielle midler mot bakterier, (virus og sopp er utsatt til 6. semester)
Gjøre rede for de viktigste resistensmekanismer mot antimikrobielle midler.
Gjøre rede for etiologi, patogenese, behandling og profylakse til noen viktige mikrorganismer som angriper i de organer som behandles i 3. semester.
Kjenne til de viktigste prinsipper for forebyggelse av infeksjoner vha. hygieniske tiltak og vaksiner.
Følgende mikroorganismer og de sykdommer de forårsaker, vil bli brukt i undervisningen (PBL, kurs, forelesninger), for å belyse generell mikrobiologi og infeksjonssykdommer i de organer som omhandles i 3. semester.

Bakterier: Stafylokokker

Streptokokker
Escherichia coli
Neisseria meningitidis
Corynebakterier
Clostridier
Anærobe Gram negative stavbakterier
Actinomyces arter
Mycoplasma pneumoniae

Gjærsopp:

Candida albicans

Virus:

HIV
Influensavirus
Respiratorisk syncytial-virus
Rubella virus
Herpes simplex-virus
Epstein Barr-virus

Forklare etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, prøvetaking og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier

Gjøre rede for de viktigste prinsipper for oppformering av mikrober in vitro, dvs. på kunstige medier og i cellekultur.- beskrive de viktigste diagnostiske metoder for påvisning av mikrober.

Gjøre rede for prinsippene for desinfeksjon og sterilisering.

Studentene skal ha tilegnet seg følgende praktiske ferdigheter:

Utføre utsæd av prøvemateriale for dyrkning av bakterier på kunstige medier, klone bakterier for å oppnå renkultur og utføre en resistensbestemmelse av bakterier.
Utføre farging av bakterier i prøvematerialer eller av bakterier isolertpå kunstige medier og foreta en vurdering av disse preparater ved mikroskopisk undersøkelse- gjøre rede for utsæd av prøvemateriale på cellekultur for dyrkning av virus.
Forklare prinsippene for immunologisk påvisning av mikroorganismer og utføre en slik test (streptokokkantigen-påvisning i halssekret).
Forklare påvisning av antistoff og antigen ved hjelp av EIA (enzyme immuno assay).
Gjøre rede for prøvetaking fra sårsekret samt fra øvre og nedre luftveier.
Utføre forsendelse av de nevnte prøvematerialer på egnede transportmedier.

Om mikroorganismers egenskaper, diagnostikk, patogenese og behandling:

24. Beskrive (1) den generelle morfologien til bakterier, gjærsopp og virus.
25. Beskrive (1) biokjemiske prosesser som er typiske for prokaryote celler.
26. Beskrive (1) generell mikrobegenetikk for bakterier og virus.
27. Beskrive (1) inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober (1).
28. Gjøre rede for (2) de viktigste prinsipper for oppformering av mikrober in vitro, dvs. på kunstige medier og i cellekultur.
29. Beskrive (1) de viktigste diagnostiske metoder for påvisning av mikrober.
30. Gjøre rede for (2) de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert, inklusive Henle-Kochs postulater.
31. Gjøre rede for (1) mikrobers betydning for miljøet i og omkring mennesker.
32. Gjøre rede for (2) virkemåte til de viktigste grupper av antimikrobielle midler mot bakterier, virus og sopp.
33. Gjøre rede for (2) de viktigste resistensmekanismer mot antimikrobielle midler.
34. Gjøre rede for (2) desinfeksjon og sterilisering.
35. Gjøre rede for (2) etiologi, patogenese, behandling og profylakse til noen viktige infeksjonssykdomer som angriper de organer som behandles i 3. semester.
36. Gjøre rede for (2) blodsmitte og mulighet for å forebygge slik smitte.

Om ferdigheter studentene skal tilegne seg: Se s. 48-51.

SIRKULASJON (S)

Overordnet læringsmål:

Studentene skal:

Tilegne seg en forståelse av hjertets og blod- og lymfeårenes normale konstruksjon og funksjon, som er å sikre blodtilførsel til og lymfedrenasje fra organene.
Kunne gjøre rede for hjertets pumpefunksjon, hvorledes denne er regulert fysiologisk via mekaniske, nervøse og hormonelle mekanismer. De skal forstå prinsippene for det normale elektrokardiogram.
Forstå de fysiske prinsippene som bestemmer blodgjennomstrømning i organene og reguleringen av denne.
Ha forståelse for mekanismene for blodtrykksregulering og for regulering av blodforsyning til organer under forskjellige fysiologiske og patologiske tilstander.
Ha forståelse for mekanismene bak opprettholdelsen av væskebalansen over karveggen (Starlingbalansen), for lymfesystemets oppbygging og funksjon i å drenere vevsvæske og opprettholde væskebalansen over karveggen.
Skjønne sammenhengen mellom symptomer og funn ved en del vanlige hjerte/kretsløpslidelser, inklusive infeksjoner i kretsløpet, og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.
Skjønne hovedprinsippene for medikamentell behandling av de vanligste forstyrrelsene i hjerte-karsystemet.
Kunne registrere sykehistorien til hjertesyke. De skal kunne foreta enkle kliniske undersøkelser av hjerte og sirkulasjonssystem og tolke vanlige funn hos pasienter med mistenkt hjertesykdom, slik det gjøres i allmennpraksis. De skal også summarisk kunne angi prinsippene for diagnose og behandling av noen vanlige hjerte/karlidelser slik det gjøres i allmennpraksis.

For medisinere vil hjertets normale utvikling og misdannelser som kan oppstå under denne utviklingen, samt det meste av den kliniske kardiologien (diagnose og behandling av hjerteinfarkt, ulike arytmier, hypertensjonsbehandling, hjertesvikt, og øvrig avansert medikamentell behandling av hjertesyke, samt behandling av akutt hjertestans) være temaer for 5. semester. Detaljert organ- og hals- ansikts- og ekstremitets-sirkulasjon blir behandlet under gjennomgangen av de respektive organene i senere semester. For odontologene vil sirkulasjon i det orale området bli gjennomgått i slutten av 4. semester.

Læringsmål (S):

Studentene skal kunne:

Om hjertets konstruksjon og beliggenhet:

1. Gjøre rede for (2) hjertets oppbygging, makro- og mikroskopisk (inkl. aurikler, papillemuskler og chordae tendineae, hjertets ledningssystem, aorta-, pulmonal-, mitral- og tricuspidalostienes oppbygging, funksjon, og auskultasjonssteder, hjertets beliggenhet og projeksjoner, også slik det foreligger på et normalt rtg. thorax).

Om klinisk undersøkelse (gjelder ikke ernæringsstudenter):

2. Utføre (2) klinisk undersøkelse av hjertet hos en frisk voksen person (inklusive måling av puls, blodtrykk, auskultasjon av klaffene, perkusjon, palpasjon av ictus cordis) og angi (2) hvilken informasjon disse undersøkelsene gir, f.eks om klaffefeil og atrieflimmer.

Om hjertets funksjon:

3. Gjøre rede for (2) hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt beskrive (2) hvordan et normalt EKG oppstår.
4. Forklare (2) de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper (kontraktilitetsbegrepet, Starlings hjertelov m.m.).

Om hjertets blodforsyning:

5. Gjøre rede for (2) koronarkretsløpets anatomi og dets regulering.

Om minuttvolumregulering:

6. Gjøre rede for (2) hjertets nerveforsyning (sympaticus og parasympaticus).
7. Forklare (2) regulering av hjertets funksjon via nerver og hormoner og reguleringen av hjertets minuttvolum i hvile og under fysiske anstrengelser, inklusive bestemmelse av maksimalt oksygenopptak ("kondisjonen").

Om funksjonsforstyrrelser og sykdommer i hjertet:

8. Beskrive (1) makroskopiske og mikroskopiske forandringer ved utvikling av myokardiskemi i hjertet som følge av forsnevring av bestemte grener av koronararteriene.
9. Beskrive (1) hovedtrekk i utvikling og forløp og karakterisere de viktigste kjennetegn ved: a)hjertesvikt, b) kardiogent sjokk, c) hjerteinfarkt, c)atrieflimmer.

Om medikamenter som påvirker hjertet:

10. Beskrive (1) prinsippene for virkemåten av medikamenter som virker mot myokardiskemi: a) nitrater og NO-avhengig kardilatasjon, b) beta-adrenoreseptorblokkere, c) kalsiumkanalblokkere, d) antitrombotisk og fibrinolytisk behandling.
11. Beskrive (1) hovedprinsippene for medikamentell behandling av hjertesvikt, inklusive: a) inotrope midler, som digitalis, b) diuretika, c) ACE hemmere og aldosteronantagonister.

Hjertesykdommer i allmennpraksis:

12. Beskrive (1) hvorledes man registrerer en sykehistorie (anamnese), samt symptomer og tegn hos hjertesyke
13. Angi noen (1) aktuelle laboratorieprøver hos hjertesyke og forklare (2) hvilken informasjon de gir.

Om blodåresystemets konstruksjon og topografi:

14. Beskrive (1) grunntrekkene i åreveggenes oppbygging og egenskaper, samt grunntrekkene i oppbygningen av det store og lille kretsløpet, inklusive beliggenheten til ligamentum arteriosum og de store arteriene og venene i thorax og abdomen og de topografiske relasjonene mellom hjertet, de store karene, trachea med bronkier, nerver, thymus og oesophagus.
15. Angi (1) organer med og uten blodforsyning.
16. Forklare (2) hva anastomoser og kollateraler er og hvilken funksjon de har.

Om blodårenes nerveforsyning:

17. Gjøre rede (2) for innervasjon av karene (sympaticus, parasympaticus), inkl. angivelse av (1) forløpet av viktige nerver som forsyner sirkulasjonsorganer (X hjernenerve, sympatiske fibre fra grensestrengen langs nerver og kar), parasympatiske fibre til kjønnsorganene.
18. Gjøre rede for struktur, beliggenhet og funksjon til baro- og volumreseptorer.

Om blodstrøm i årene:

19. Forklare (2) de fysiske lover som bestemmer blodstrøm i de store blodårer i en menneskeorganisme som oppholder seg i et tyngdefelt (Bernoullis og Poisseuilles lover).

Om sykdomsprosesser i blodårene:

20. Angi (1) hovedtrekkene i utviklingen av og følgene ved: a) atherosklerose, b) trombose, c) emboli, d) infarkter.

Om kretsløpsregulering:

21. Gjøre rede for (2) ulike typer reseptorer, reflekser og hormoner som deltar i kretsløpsreguleringsmekanismer (inkl. regulerng av blodvolumet), samt prinsippielle virkningssteder for medikamentell terapi
22. Utlede (2) hendelsesforløp og reguleringsmekanismer i forbindelse med: a) fysisk aktivitet, b) blodtap, c) dehydrering, d) besvimelse.

Om blodforsyning til ulike organer og blodets transportfunksjon:

23. Gjøre rede for (2) regulering av gjennomblødning (hyperemi vs. iskemi); dessuten: a) årevolum, b) gassutveksling i ulike typer vev og organer.
24. Gjøre rede for (2) de spesielle forhold som bestemmer gjennomblødningsmønsteret og variasjoner i dette i: a) skjelettmuskulatur, b) hjertemuskulatur, c) hud (pluss resten av kroppens temeraturreguleringsmekanismer).
25. Gjøre rede for (2) transkapillær transport av: a) ulike typer oppløste stoffer og faktorer som påvirker utvekslingen, b) vann (inkl. omtale av hydrostatisk vs. proteinosmotisk trykk) og variasjoner i denne balansen - Starling-balansen) og forklare (2) ødempatogenesen ved hjertesvikt, hypoalbuminemi og lymfeåreblokkade.

Om infeksjonsbetinget vasomotorisk kollaps:

26. Gjøre rede for (2) interaksjon mellom vert og mikrobe ved bakteriemi, sepsis og vasomotorisk kollaps ved infeksjoner, mikrobiologisk diagnostikk ved bakteriemi og sepsis og antimikrobiell behandling av sepsis.

Om lymfeårenes konstruksjon og funksjon:

27. Gjøre rede for (2) prinsippene for lymfedrenasje.
28. Beskrive (1) lymfekarenes mikroskopiske oppbygging, angi (1) beliggenheten av og drenasjeområdet for de store lymfekar (Ductus Thoracicus, Ductus Lymphaticus Dexter) og viktige sentrale grupper av lymfeknuter: a) aksillære, b) cervicale, c) inguinale, d) mediastinale og tracheobronchiale lymfeknuter langs aorta og arteriae iliacae; angi (1) i denne forbindelse spredningsveier for noen utvalgte infeksjoner og kreftformer, f.eks. tonsillitt, cancer mammae og cancer testis.
29. Gjøre rede for (2) lymfeåresystemets rolle og funksjoner i transport av vevsvæske og oppløste stoffer og dets spesielle rolle i opprettholdelsen av væskebalansen mellom blodbanen og vevene, også gjøre rede for (2) lymfeknutenes funksjon i å filtrere vevsvæske.
30. Angi (1) organer uten lymfedrenasje.

For medisinerne blir følgende tema gjennomgått i 5. semester:

Arytmiers patofysiologi og virkningsprinsippene for antiarytmiske medikamenter (diverse ionekanal-blokkere samt beta-adrenoreseptorblokkere, jfr. hjertets elektrofysiologi).
Mekanismene bak utvikling av blodstuvning,
Mekanismene bak utvikling av sirkulatorisk sjokk.
Kliniske tegn og tolkning av EKG hos hjertesyke, bortsett fra noen få illustrende eksempler (atrieblokk, atrieflimmer) som får en første, prinsippiell omtale i 3. semester.
Mekanismene bak medikamentell intervensjon ved hypertensjon (diuretika, adrenerge blokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, vasodilatatorer).
Kretsløpsforandringer og hendelsesforløp ved gjenopplivning etter akutt hjertestans.
De spesielle forhold som bestemmer gjennomblødningsmønsteret og variasjoner i dette i: nyrer, hjerne og lunger.

RESPIRASJONSORGANER (R)

Overordnet læringsmål:

Studentene skal:

Tilegne seg en forståelse av lungenes og luftveienes normale konstruksjon og funksjon i å sikre lufttilførsel til alveolene.
Kunne gjøre rede for prinsippene i ventilasjonsmekanikken og ha kjennskap til hvilke forhold som påvirker respirasjonsarbeidet, luftveismotstanden og lungecompliance.
Kunne gjøre detaljert rede for mekanismene for gasstransport mellom lungealveolene og blodet, transportmekanismer for O2 og CO2 i blod - spesielt hemoglobinets betydning - samt kroppens buffersystemer.
Ha kunnskaper om respirasjonsregulering og forstå betydningen av perifere og sentrale kjemoreseptorer. De skal videre ha kunnskaper om syre/basebalanse og ventilasjonens betydning i reguleringen av denne balansen.
Kunne angi etiologi, patogenese, diagnose og prinsippene for medikamentell behandling av noen få vanlige sykdommer i respirasjonsorganene (luftveisinfeksjoner, pneumonier, astma bronkiale).
Kunne foreta en enkel klinisk undersøkelse av respirasjonsorganene (inspeksjon, auskultasjon, perkusjon), samt ha kunnskaper om relevante prøvetakninger og laboratoriefunn ved noen vanlige luftveislidelser, og kunne tolke disse funnene.
Skjønne sammenhengen mellom symptomer og funn ved de nevnte luftveislidelsene og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.

For medisinerne vil lungemekanikk, respirasjonsarbeid, surfaktant og betydningen av denne, regulering av luftveismotstand, regional regulering av alveolær ventilasjon og lungesirkulasjon utdypes i 5. semester. Det komplette bildet av kroppens syre/base-husholdning og regulering av denne forutsettes også behandlet i 5. semester etter gjennomgang av nyrenes rolle i syre/base-balansen. Det aller meste av respirasjonsorganenes patologi og klinikk tas også hånd om i 5. semester; i 3. semester brukes bare et par sykdomsgrupper for å eksemplifisere integreringen av klinikk og basalfag.

Læringsmål R:

Studentene skal kunne:

Om lungenes og luftveienes struktur og topografi:

1. Beskrive (1) lungenes og luftveienes oppbygning, makro- og mikroskopisk (inkl. pneumocytter og alveolære makrofager, pleurahinnen, blod-luft barrieren, lungelapper og -segmenter).
2. Beskrive (1) pleuragrensenes, thoraxhulens og lungenes (med lungelappers) projeksjoner på thoraxoverflaten, thoraxveggens oppbygging og interkostalrom med innhold.

Om pusting:

3. Beskrive (1) hvordan in- og ekspirasjon kommer i stand i hvile og under arbeid, herunder hvorledes respirasjonsmuskler (inklusive de aksessoriske) virker.
4. Angi (1) nerver som styrer respirasjonsmuskulaturen i punkt 3.

Om klinisk lungeundersøkelse:

5. Utføre (2) en vanlig klinisk undersøkelse av lungene: a) inspeksjon av respirasjonsbevegelser, b) perkusjon (bestemme lungegrenser under inspirasjon og ekspirasjon og angi pleuragrenser og dempning, c) auskultasjon (angi normale og patologiske lyder og forklare (2) hva de kan bety ved astma, lungestuvning/ødem og pneumoni).

Om luftveismotstand og lungecompliance:

6. Beskrive (1): a) hva luftveismotstanden og lungecompliance er, b) en sykdom (astma) som øker luftveismotstanden, c) rollen de ulike deler av luftveisnettet spiller for motstanden under normale forhold, d) reseptorer i glatte muskelceller og andre celler i luftveiene og hvordan luftveismotstanden kan påvirkes medikamentelt (adrenerge agonister og glukokortikoider)

Om gasstransport:

7. Gjøre rede (2) for hvilke forhold som bestemmer hvordan lungen fungerer som gassutveksler (spesielt blod/luftbarrièren) og beskrive (1) sammenhengen mellom atmosfærens og alveolegassenes sammensetning og forholdet mellom alveolegassenes sammensetning og partialtrykkene til gassene i arterieblod.
8. Forklare (2) oksygentransporten og dens størrelse fra alveolene til blodet og videre til cellene i vevene. Tilsvarende for karbondioksidtransport den motsatte veien.
9. Gjøre rede for (2) det strukturelle og funksjonelle grunnlaget for reguleringen av respirasjonen: a) kjemoreseptorer (perifere og sentrale).
10. Gjøre rede (2) for respirasjonsregulering i/under: a) hvile, b) fysisk arbeid, c) nedsatt barometertrykk i store høyder.

Om vanlige luftveis- og lungesykdommer:

11. Forklare (2) luftveienes antimikrobielle forsvarsmekanismer (se også BIM).
12. Forklare (2) etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, prøvetakning og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier.
13. Angi (1) hva: a) bronkitt, b) bronkopneumoni, c) pneumoni, d) lungeabscess, e) bronchiectasier og f) pleuritt, er og hvordan disse sykdommene kan oppstå, betennelsestype, samt hvilke makro- og mikroskopiske forandringer som finner sted.
14. Angi (1) etiologi, patogenese og noen symptomer og funn ved lungekreft, kriterier for benign/malign tumor og forklare (2) begrepene metaplasi, dysplasi og anaplasi.

For medisinerne vil følgende temaer også bli gjennomgått i 5. semester:

Den grundigere gjennomgåelse av lungenes og brystkassens elastiske egenskaper, herunder betydningen av surfactant og "Respiratory distress syndrome."
Mekanismen bak utvikling av pneumothorax.
Beskrivelsen av ulike respirasjonstyper.
Måling av de ulike lungevolumina (VC, FRC, TV, IRV, ERV, TV) og luftstrømningsvariabler («Flow-volume»-bestemmelse, CPEF, FIV, FEV etc.) og forklare betydningen av å kunne måle disse variablene ved ulike lungelidelser.
Detaljer i regulering av luftveismotstanden og ved sykdomstilstander som øker luftveismotstanden (astma, kronisk bronkitt og emfysem). Videre hvorledes endringer i kontraksjonsgraden av luftveismuskulatur og sekresjon fra luftveiskjertler kan medføre bronkialkollaps.
Lungekretsløpsreguleringen (regional regulering av ventilasjons/perfusjonsratio).
Shuntmekanismer og deres virkninger.
Obstruktive vs restriktive lungelidelser.
Respirasjonregulering, sentral/perifer ved ulike kroniske sykdommer i lunger/luftveier.
Lungesvikt.
Sjokklunge.
Bildediagnostikk av lunger (normalt rtg. thorax blir vist i sirkulasjon, 3. semester.)
Detaljkunnskaper om medikamentell behandling av astma og andre obstruktive lungelidelser, samt av restriktive lungelidelser.
Luftveissykdommenes epidemiologi.
Strupehode og øvre luftveiers anatomi blir gjennomgått i 7. semester.

For odontologene blir de øvre luftveiers struktur og funksjon gjennomgått i slutten av 4. semester.

NYRER OG URINVEIER (N)

Overordnet læringsmål:

Målet med undervisningen er at studentene skal tilegne seg en forståelse av nyrenes og urinveienes normale bygning og funksjon.
Studentene skal kunne gjøre rede for prinsippene for dannelse av urin og beskrive vannlatingsrefleksen. De skal også ha summariske kunnskaper om nyrenes rolle i reguleringen av kroppens salt- og væskebalanse og syre/basebalanse.

For medisinerne vil tyngden i undervisningen av nyrenes rolle i reguleringen av syre/basebalansen og væske/ elektrolyttbalansen, embryologi og misdannelser, samt nyrestensproblematikk og nyresvikt komme i 5. semester. Disseksjon av nyrene og deres blodforsyning og innervasjon gjøres sammen med fordøyelsesapparatet i 4. semester.

Læringsmål N:

Studentene skal:

Om nyrene og urinveienes anatomi:

1. Ha kjennskap til (1) nyrenes mikroskopiske og makroskopiske og urinveienes makroskopiske oppbygging og beliggenhet samt disse organers blodforsyning og innervasjon.

Om nefronets oppbygning og funksjon:

2. Beskrive nefronets oppbygning og dets blodforsyning.
3. Gjøre rede for (2) prinsippet for dannelse av ultrafiltrat i glomerulus og hvordan denne kan måles ved inulin-og kreatininclearance. Videre gjøre rede for mekanismene for modifikasjon av filtratet under passasje gjennom tubulus.
4. Gjøre rede for (2) mekanismene for regulering av blodgjennomstrømning og ultrafiltrasjon i glomeruli. Måling renal plasma flow ved paraaminohippurat (PAH) clearance.
5. Beskrive (2) prinsippene for nyrenes konsentrering og fortynning av urin, herunder virkningen av ADH.

Om nyrenes rolle i homeostasen:

6. Ha en oversikt (1) over volum-, osmo-, elektrolytt- og pH-regulering.
7. Kjenne faktorer (1) som påvirker sekresjonen av ADH, aldosteron, ANP og de viktigste effektene av disse hormonene.

Om vannlatingen:

8. Beskrive (1) de reflekser som styrer vannlatingen.

For medisinerne blir følgende temaer gjennomgått i 5. semester:

Nyrenes embryologi og misdannelser.
Detaljer vedr. nyrenes konsentrerings- og fortynningsmekanismer (Prinsippene i 3. sem.).
Detaljer om regulering av ekstracellulært væskevolum og påvirkning på blodtrykk.
Detaljer vedr. nyrenes regulering av pH og rolle i syre/basebalansen.
Nyresvikt, akutt, kronisk (etiologi, patogenese).
Immunologisk betinget nyreskade.
Nephritter.
Mekanismene for utvikling av nyresten, symptomer, behandlingsprinsipper.
«Urinkurset.»
Urinveisinfeksjoner og kreftsykdommer i urinveiene.

Publisert 11. mai 2005 15:37 - Sist endret 8. aug. 2005 17:13