Etter å ha vurdert ulike folkehelsemastere, falt valget til slutt på master i folkehelsevitenskap og epidemiologi, ved Universitetet i Oslo (UiO) for Malene Viksnes.
– Epidemiologi-retningen virket som en god kombinasjon med bakgrunnen min i bevegelsesvitenskap. Herfra hadde jeg allerede erfaring fra en del fag som lignet på fagene i bærekraftige helsetjenester-retningen. Ved å velge epidemiologi fikk jeg lære mer som var helt nytt for meg, innen temaer jeg interesserte meg for, sier hun.
Studieretningen epidemiologi fremstod for Viksnes som den mastergraden som ville gi mest konkrete ferdigheter og kompetanse ut av de hun vurderte.
– Dette veide tungt i avgjørelsen, da master i folkehelse generelt sett er en ganske åpen utdannelse. Som den første masteren i Norge med spesialisering innen epidemiologi, så jeg for meg at dette det kom til å skille meg ut blant de andre med tilsvarende bakgrunn i arbeidsmarkedet.
Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?
– Mine viktigste arbeidsoppgaver er å bistå forskere på avdeling for arbeidspsykologi og -fysiologi, samt arbeid tilknyttet STAMIs egenutviklede system for håndtering av samtykke, datalagring og administrasjon av digitale arbeidsmiljøkartlegginger.
Selv om min bakgrunn er mest preget av fysiologi, er jeg involvert i prosjekter innen begge fagfelt, og jobber en god del med psykososialt arbeidsmiljø. Jeg jobber også litt med A-TID, som er et register over arbeidstidsdata i Norge.
Oppgavene mine varierer i de ulike prosjektene jeg er involvert i. Det kan innebære klargjøring av måleinstrumenter (bevegelse- og pulsmålere) til prosjektdeltakere, sette opp spørreskjemaer og ha møter med eksterne samarbeidspartnere. Hverdagen er mye preget av kommunikasjon utad.
Jeg er ofte i kontakt med virksomheter som ønsker å benytte seg av arbeidsmiljøundersøkelsen STAMI har laget. Ellers går mye av arbeidstiden min til koordinering sammen med forskerne og IT angående datainnsamling og prosjektplanlegging.
Hvordan er utdanningen og valg av din studieretning relevant i denne jobben?
– Arbeidsplassen er en viktig arena for forebygging av sykdom, sykefravær og fremming av god helse. Det oppleves meningsfylt og høy-relevant for folkehelsen å bidra til forskning som fokuserer på menneskers helse, miljø og sikkerhet på jobb. I masteroppgaven min brukte jeg registerdata for å undersøke unge uføre sine ulike veier inn i arbeidslivet.
Arbeidet med oppgaven lærte meg mye om arbeidsmiljø og helse, og bidro sterkt til å gjøre min utdanning relevant for jobben.
Mye av det jeg lærte fra de to årene på Universitetet i Oslo (UiO) og arbeidet med oppgaven kommer godt med i samarbeidet med forskerne. Selv om jeg ikke bruker analyser og epidemiologiske metoder i arbeidshverdagen per nå, opplever jeg kompetansen fra studieretningen som nyttig.
Vi jobber med forskning her på STAMI, blant annet en del registerforskning. Å ha bred kompetanse innen kvantitativ metode og epidemiologi gjør at jeg føler meg stødigere i rollen. Særlig når det er snakk om datainnsamling og -lagring med tanke på personvern og datasikkerhet. Forståelsen av, og erfaringen med håndtering av helsedata, er noe jeg er svært takknemlig for i denne jobben.
Hva er det viktigste du fikk ut av studiet?
– Det viktigste jeg fikk ut av studiet var et tverrfaglig klassemiljø, gode forelesere og et nettverk i og utenfor universitetet. Jeg satte pris på at undervisningen ofte inneholdt praktiske oppgaver, som gjorde statistiske analyser lettere å lære. Det var et bredt utvalg av spennende valgfag. Disse ga innsikt i ulike arenaer og måter kunnskap om folkehelse kan anvendes, og gjorde at man kunne spisse graden inn mot det man var interessert i.
Som student på Universitetet i Oslo har man tilgang på flere gode muligheter. Flere i klassen deltok for eksempel i Honours-sertifikat innen ulike temaer, som et supplement til mastergraden. Her ble jeg kjent med enda flere medstudenter fra andre fagfelt på universitetet som delte min interesse for innovasjon innen helse og livsvitenskap.
Jeg tror kompetanse tilknyttet arbeid med helsedata, evne til å samarbeide tverrfaglig og den helhetlige tilnærmingen til komplekse folkehelseutfordringer er det viktigste faglige jeg tar med meg etter master i folkehelsevitenskap og epidemiologi ved UiO.
Hva vil du si til de som vurderer å søke en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi?
– Det er ikke bare én jobb man kvalifiserer for med master i folkehelse og epidemiologi. Jeg vil si det er en allsidig grad som kan brukes mange steder. I vår klasse kom vi fra mange ulike bakgrunner. Majoriteten kom fra sykepleie, noen fra fysioterapi, ergonomi, ernæring, læreryrket, HR, med mer. Dette i seg selv fikk jeg mye igjen for.
Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi jeg antar at klassen gikk inn i masterløpet med ganske ulike ambisjoner og ønsker for karriere og arbeidsliv. Tenk på hva du vil få ut av det. Hvilken kunnskap vil du sitte igjen med og hva vil du bruke den til?
Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?
– Oppsøk muligheter og nettverk man har gjennom UiO. Jeg dro blant annet nytte av jobbsøker- og intervjukurs arrangert av Karrieretjenester. Gjennom LinkedIn fant jeg et karrieredag-arrangement i regi av NHO Geneo, som jeg dro på med et par medstudenter. Ellers kan det være flere relevante konferanser i Oslo som kan være interessante å dra på.
- Husk at du har tilgang på god hjelp, dersom du er i tvil om hva slags stillinger og arbeidsplasser som kan passe deg og det du ønsker å jobbe med. Snakk med medstudentene dine og støtt hverandre.
- Snakk med foreleserne. De har kontakter og vet om potensielle arbeidssteder man som student kanskje ikke er kjent med selv enda. Det var en foreleser som satte meg i kontakt med STAMI, hvor jeg skrev masteroppgaven min og som jeg nå jobber for.
- Benytt mulighetene som byr seg. Jeg var så heldig å få kontorplass på STAMI mens jeg skrev masteroppgaven. Det er et veldig hyggelig sted hvor jeg ble tatt godt imot og inkludert, selv om jeg ikke var ansatt.
Jeg var opptatt av å møte opp, vise ansikt og få med meg hva de drev med. Da en ansatt skulle ut i permisjon ble jeg tilbudt et vikariat. Det er ikke alle stillinger og vikariater som legges ut på Finn eller Arbeidsplassen, så jeg anbefaler å ta initiativ og oppsøke arbeidsgivere du synes virker interessante.