Nytt emne: Nå kan alle studere nukleærteknologi

Hva er forskjellen på en atombombe og et kjernekraftverk? Hvordan virker protonterapi og hva er egentlig becquerel?

to personer i laboratoriemiljø

Nukleærteknologi brukes blant annet innen medisin. Her fra laboratoriet til Agilera Pharma AS. Foto: Bo Mathisen/ Agilera

Fra vårsemesteret 2024 tilbyr UiO et nytt emne i nukleærteknologi. FYS1040 - Introduksjon til nukleærteknologi er på 5 studiepoeng og åpent for alle.

Nukleærteknologi handler om bruk av kjernefysikk og kjernekjemi til teknologianvendelser.

– Mange tenker at kjernefysikk og kjernekraft er det samme, men det er det jo ikke. Kjernekraft er bare ett eksempel på teknologi der man bruker nukleær kunnskap, sier Sunniva Rose, som skal undervise nettopp den delen av emnet som handler om kjernekraft.

På undervisningsplanen finner vi en gjennomgang av hvordan kjernekraft virker, om forskjellen på et kjernekraftverk og en atombombe og de kjente ulykkene som Tjernobyl og Fukushima.

– Emnet handler ikke om hvorvidt det er aktuelt å bygge kjernekraftverk i Norge. Men studentene vil få et bedre grunnlag for å delta i diskusjonen, sier Rose.

person foran kjernekraftverk
Sunniva Rose skal undervise den delen av emnet som handler om kjernekraft. Her besøker hun kraftverket Barakah i De forente arabiske emirater under klimatoppmøtet COP28. Foto: Privat

Kjernekraftdebatten er aktuell også i nabolandene våre. Både i Sverige, Danmark og Tyskland skjer det mye på området.

– Polen har nylig lagt fram en plan om å gå fra nærmest 100 prosent kull til 100 prosent kjernekraft i løpet av 17 år, forteller Rose.

Et annet viktig bruksområde er innen medisin, både til diagnostikk, som i PET-undersøkelser hvor pasienten får et radioaktivt stoff i kroppen og til legemidler.

– Radiumhospitalet har navn etter det radioaktive grunnstoffet radium, sier Rose.

Og for å forstå hvordan teknologien virker trengs grunnleggende kunnskap om atomkjernen, radioaktivitet og halveringstid.

Emnet er for alle nysgjerrige og alle som trenger kunnskap om radioaktivitet og bruken av det i teknologiformål.

– Drømmen min er å få med studenter fra øvre Blindern og fra sentrum, altså statsvitere, økonomer, jurister og humanister, sier Rose.

Også lærere tror hun vil ha stort utbytte av emnet: 

– Naturfaglærere skal jo undervise om stråling og radioaktivitet.

 

 

Publisert 20. des. 2023 10:56 - Sist endret 10. jan. 2024 14:15