Betina er utvikler i Politiets IT-enhet

Betina Wester jobber med det som kalles developer experience i Politiets IT-enhet.

– Det betyr at jeg er utvikler for andre utviklere, slik at de kan bruke mest mulig tid på selve arbeidet sitt uten å måtte forholde seg til alt annet.

Arbeidet hennes handler blant annet om å legge til rette for sikre og effektive systemer som politiet er avhengige av i sitt arbeid. Teamet hennes har ansvar for verktøy og systemer som gjør utviklingsarbeidet både enklere og tryggere. 

– Vi holder for eksempel i kodeversjonssystemer som GitHub og GitLab, og vi har en portal hvor utviklere kan bestille ressursene de trenger.

En typisk arbeidsdag

Arbeidsdagen starter med kaffe, småprat med kollegaene og et morgenmøte.

– Alle i teamet forteller hva de har tenkt å jobbe med den dagen, og om de har utfordringer eller trenger hjelp.

Resten av dagen fylles med planlagte oppgaver og henvendelser fra kollegaer som trenger hjelp. Samarbeid er en viktig del av jobben, noe Betina la merke til allerede i stillingsannonsen.

– Det sto også tydelig i stillingsannonsen: Det er veldig viktig å kunne samarbeide godt med andre.

Noe av det hun liker aller best, er å jobbe med automasjonsoppgaver, altså å lage løsninger som gjør at oppgaver kan utføres automatisk.

– Det verste jeg vet er å gjøre samme oppgave flere ganger. Å jobbe med automasjon og bare gjøre hver oppgave én gang, synes jeg er helt fantastisk. Da kan man alltid bevege seg videre til nye ting.

En relevant jobb med godt miljø

– Teknologi berører alle. Du kommer ikke utenom det, og etterspørselen etter kompetanse er stor.

Betina har aldri hatt én bestemt drømmejobb, men alltid fulgt interessene sine underveis.

– Jeg trives veldig godt i jobben og er kjempefornøyd med arbeidsmiljøet. Det er stort fokus på videreutvikling, og det er veldig viktig i denne bransjen. Man må hele tiden fylle på med ny kunnskap og følge med på trendene for å ikke bli utdatert.

Hun har også et personlig mål om alltid å utfordre seg selv.

– Jeg vil ikke bli for komfortabel i en jobb. Ting skal være litt vanskelig. Jeg vil tørre å prøve nytt og lære mer.

Alltid glad i matte

– Jeg har alltid likt matte og var god i det på videregående. Jeg hadde også IT2. Der fikk jeg prøve litt programmering, og jeg syntes det var veldig gøy. Da jeg fant et studium som kombinerte informatikk og matematikk, tenkte jeg at det måtte være midt i blinken for meg!

Selv om jobben hennes ikke er helt lik det hun studerte for å bli, har hun hatt stor nytte av utdanningen.

– Jeg lærte mye om ulike kodespråk, noe som har kommet godt med siden man alltid må sette seg inn i nye systemer og kodeverk. Generelt har jeg fått en god forståelse for problemløsning, og jeg har lært hvordan jeg skal lære.

Hun trekker frem et emne hun tok i maskinsyn, som spesielt morsomt og lærerikt.

– Vi fikk gå rundt med kameraer i gangene for å kartlegge bygningen vi var i. Mange fag var teoretiske, men her fikk vi bruke matematikk i praksis. Det var veldig morsomt.

Variert utdanning 

Studiet var allsidig, med mange fellesfag i starten før det ble åpnet for ulike retninger.

– IT-faget jeg hadde på videregående var en god inngang, men jeg hadde også medstudenter uten programmeringsbakgrunn. Det er altså ikke noe man må kunne fra før.

Hun tok senere en master i samarbeid med GE Vingmed, et selskap som utvikler medisinsk bildeteknologi, blant annet ultralydutstyr til hjerteundersøkelser.

– Jeg brukte dyp læring og konvolusjonsnevrale nettverk til å analysere 3D-bilder av hjertet.

Dette er metoder innen kunstig intelligens, der datamaskiner trenes til å kjenne igjen mønstre i bilder. I dette tilfellet ble teknologien brukt til å analysere medisinske bilder av hjertet.

– Målet var å finne kontrollpunkter som kunne brukes til å sette sammen MR- og ultralydbilder, og identifisere fem spesifikke punkter i hjertet. Det var veldig spennende, avslutter hun.

Av: Erle Østby Widme

Les om flere ting du kan bli med utdanningen Matematikk: data, modellering og beregninger.