I kontrast til alle ”frakkemenn” på sokkel står idéen om Niels Henrik Abel (1802-1829) i Slottsparken. Monumentet ble avduket og overdratt universitetet 17. oktober 1908. Da hadde Gustav Vigeland (1869-1943) arbeidet med skulpturen i flere år. Mange, med Kongehus, Storting og Kristiania kommune i spissen, bidro med penger til realiseringen.
Allerede i 1875 hadde matematikerne ved universitetet fremmet tanken om å hedre Abel med et monument. Først i 1902 ble det utlyst en konkurranse som Ingebrigt Vik vant (se Kunstløype: Uteskulpturer på Blindern). Vigelands utkast var utenfor konkurranseprogrammet. Det tok tid før monumentkomitéen våget å si ja til skulpturen, men omsider kunne fri kunstnerisk skaperkraft seire.
Opplevelsen av Abelmonumentet endres med synsvinkelen. Fra ett ståsted er figurgruppen samlet i en trekantkomposisjon. Fra en annen vinkel er spiralbevegelsen det dominerende. Men hva er meningen? ”Det vet jeg ikke”, sa Gustav Vigeland. Han kalte skulpturen en apoteose – en forherligelse. Det kan være både av vitenskapen og Abel selv. ”Det matematiske Overmenneske” kalles Abel i Folkebladet nr. 47 1908. Tolkningen er åpen. 12 meter over bakken er Abels hode i sin evige søken. Formen, dynamikken, komposisjonen er det vesentlige. Til sammen gir det et bilde av menneskelig ånd og tanke i stadig bevegelse ut i tid og rom.
Les mer om Niels Henrik Abel:
http://www.abelprisen.no/