Forskningsprisen

Prisen tildeles en forsker, en forskningsgruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved fremragende forskning. Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og – såfremt fagfeltet eksisterer i andre land – også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer.

Forskningsprisen tildeles vekselvis humaniora og samfunnsvitenskap eller medisin og naturvitenskap. I 2023 tildeles prisen humaniora og samfunnsvitenskap. 

Vinnere av forskningsprisen

2023 Øystein Linnebo

Portrett av Øystein Linnebo
Professor Øystein Linnebo ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet . Senter for grunnforskning / Karoline Kvellestad

Professor Øystein Linnebo tildeles forskningsprisen for sitt arbeid innenfor fagområdene filosofisk logikk og matematikkens filosofi, i tillegg til språkfilosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi og vitenskapsfilosofi. Arbeidene hans kjennetegnes av klarhet, logisk stringens og allmennfilosofisk innsikt. Han har en lang publikasjonsliste med artikler i verdensledende tidsskrifter og bøker publisert i internasjonale toppforlag.

Linnebo kom til filosofien med en av de aller beste mastereksamener i matematikk i Norge. Arbeidene hans er ofte interdisiplinære, og kombinerer teknisk avanserte innsikter på tvers av natur- og humanvitenskapene. Denne sjeldne kombinasjonen gjør ham til en unik filosof, ikke bare i norsk kontekst, men også i internasjonal sammenheng. Som eneste norske humanist har Linnebo mottatt både Starting Grant og Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). 

Linnebos forskningsprosjekter viser hans brede kompetanse. For tiden leder han et prosjekt som har som siktemål å løse problemer og paradokser som oppstår i en rekke formelle vitenskaper. I et annet prosjekt utforsker han teorien om uendelige mengder, grunnlaget for dagens matematikk, og det man kaller «intensjonale» begreper, som er særs viktige for lingvistikk, psykologi og filosofi. 
Linnebo er en svært ettertraktet foreleser og har holdt foredrag ved en lang rekke prestisjetunge universiteter over hele verden. Ved UiO har Linnebo vært viktig for å bygge opp et solid studiemiljø og forskningsmiljø. Han viser i praksis at god humaniora blir enda bedre i omfattende interaksjon med andre fag og fakulteter. 

– Det at folk setter pris på arbeidet mitt er en av de viktigste inspirasjonskildene til å stå på videre. Ellers oppfatter jeg også prisen som en verdsettelse av filosofi og av nysgjerrighetsdrevet forskning.

Les intervjuet med Øystein Linnebo.


2022 Ludvig Magne Sollid

 

Professor Ludvig Magne Sollid, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Ludvig Magne Sollid tildeles forskningsprisen for sine fremragende bidrag til forskning på cøliaki og immunologi. 

Sollid er internasjonalt ledende på cøliakiforskning og immunologisk forskning. Hans bidrag til feltet er banebrytende, og mange av forskningsresultatene hans har vært avgjørende innen cøliakforskningen. Ved å studere sykdomsmekanismene for cøliaki, har han bidratt til innsikt i grunnleggende immunologiske prinsipper som kan anvendes på forskning på andre autoimmune sykdommer som diabetes, multippel sklerose og reumatoid artritt.

Forskningen hans har ledet frem til ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder. Sollid er konsulent for flere utenlandske bioteknologiselskaper som har flere nye medikamentelle behandlinger for cøliaki under fase I, II eller III studier.

Sollid har bidratt vesentlig til at Avdeling for Immunologi er et av de fremste forskningsmiljøene på UiO og OUS. I 2015 ble hans forskningsgruppe, som den eneste innen biovitenskap, et av de fem verdensledende forskningsmiljøer ved UiO. Han har vunnet en rekke priser for sin fremragende forskning, både nasjonalt og internasjonalt. 


2021 Geir Ulfstein og Andreas Føllesdal

 

Professorene Geir Ulfstein og Andreas Føllesdal, PluriCourts, Det juridiske fakultet.

Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein kombinerer filosofi, rettsvitenskap og statsvitenskap for å studere de ulike internasjonale domstolsordningene på forskjellige saksområder.

I løpet av samarbeidet har de knyttet til seg internasjonalt ledende forskere og unge rekrutter i spennende tverrfaglige samarbeid, og bidratt til å sette Universitetet i Oslo på kartet når det gjelder forskning på internasjonale domstoler.


Portrettbilde av Ole Andreassen2020 Ole Andreassen

Professor Ole Andreassen, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Ole Andreassen er anerkjent som en verdensledende forsker på sitt felt, en meget viktig miljøbygger nasjonalt og internasjonalt samt en særdeles dyktig formidler. Særlig viktig er hans innsats i utviklingen av nye analysemetoder for big data, som har bidratt til å avdekke den genetiske arkitekturen til psykiske lidelser.  Han har også bidratt til å øke statusen til mental helse som fagfelt i Norge og til at NORMENT er blitt en viktig internasjonal aktør på dette fagområdet.


Portrettfoto av Sigrid Blömeke2019 Sigrid Blömeke

Professor Sigrid Blömeke, senterleder ved Centre for Educational Measurement (CEMO), Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Sigrid Blömeke leverer forskning på svært høyt nivå, og har på få år gjort CEMO til en viktig internasjonal aktør på utdanningsfeltet. Hennes mest sentrale bidrag er en teoretisk modell for lærerkompetanse, og instrumenter for å kartlegge slik kompetanse. Hun har en omfattende publikasjonsvirksomhet, som gjenspeiler hennes internasjonale orientering.  Hun har mottatt flere forskningspriser og ledet en rekke eksternfinansierte prosjekter.  I tillegg har hun veiledet over 30 ph.d.-kandidater og sørget for betydelig rekruttering til og utvikling av feltet.


Bilde av Harald Alfred Stenmark2018 Harald Alfred Stenmark

Professor Harald Stenmark, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet.

Harald Stenmarks fagfelt er basal kreftforskning og cellebiologi. De internasjonale gjennombruddene har kommet innen forskning på cellenes ulike funksjoner. Stenmark har publisert mange artikler i ledende tidsskrifter, inkludert syv artikler i Nature.  Arbeidene hans er hyppig sitert, og han har fått flere priser for sin forskning, blant annet Anders Jahres medisinske pris til yngre forskere og Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Han har mottatt to Advanced Grant fra The European Research Council. Han leder nå sitt andre Senter for fremragende forskning, Centre for Cancer Cell Reprogramming. Stenmark har en spesiell evne til å bygge et stimulerende og ledende internasjonalt forskningsmiljø, og beskrives som en engasjert og generøs leder som tar vare på de unge talentene.


Bilde av Thomas Hylland Eriksen2017 Thomas Hylland Eriksen

Professor Thomas Hylland Eriksen ved Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Thomas Hylland Eriksen er blant Europas fremste antropologer, og en ener i sitt fag i Norge. Hylland Eriksen er en enestående formidler og en usedvanlig produktiv forsker som blir flittig sitert.

Arbeidet hans kan deles inn i to hovedkategorier: forskningen på “kreolske” samfunn, og forskningen på kulturell kompleksitet i Europa.  I 2004 -2010 ledet han CULCOM, et program som involverte fem fakulteter.Temaet var kulturell kompleksitet, endring og identitetspolitikk.

I de seinere årene har forskningen hans handlet om klimaendringer og miljøutfordringer. Prosjektet «Overheating» tar for seg samtidens kriser, kulturelt, økonomisk og miljømessig.


Bilde av Trond Helge Torsvik 2016 Trond H. Torsvik

Professor Trond H. Torsvik ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Trond H. Torsvik har beskrevet hvordan man kan forklare koblingen mellom de dype delene av jordas indre med jordas overflate. Dette har han gjort ved å studere storskala vulkanske hendelser gjennom hele den geologiske tidsskalaen. Torsvik har også vist en unik evne til å integrere vidt forskjellige fag i utviklingen av modeller som rekonstruerer fordelingen av kontinenter på jorden gjennom de siste 500 millioner år. Med disse modellene kan man nå også beskrive jordas geografiske forhold og klima i tidligere geologiske perioder med svært stor presisjon.

Torsvik er blant verdens mest siterte forskere innen paleomagnetisme, geodynamikk, paleogeografi og jordens historie. Torsvik beskrives som en unik miljøbygger, og har gjennom sin karriere bygget opp og ledet flere store forskningsgrupper.


Bilde av Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell2015 Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell

Professorene Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell fra Psykologisk ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Walhovd og Fjell leder forskningsgruppen «Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon» som er utpekt som verdensledende forskningsmiljø ved UiO. De har sammen publisert over 100 vitenskapelige artikler.

Ekteparet ligger i forskningsfronten på feltet som kalles livsløpsforskning og har det siste tiåret satt i gang store nevrokognitive langtidsstudier av deltakere i alle aldere mellom 0 til 100 år. Målet er å forstå endringer i hjernen og mentale prosesser gjennom hele livsløpet, og hvordan disse endringene kan optimaliseres.

Deres mest siterte artikler dreier seg om målbare aldringsendringer i hjernen og hvordan disse endringene har sammenheng med endringer i kognitiv funksjon.

De leder også hvert sitt ERC-prosjekt.

Walhovd og Fjell har bygget opp et høyteknologisk forskningslaboratorium som det første i sitt slag i Norge, og har et omfattende forskningsnettverk både nasjonalt og internasjonalt. De mottok begge Kongens gullmedalje for årets beste doktorgrad og Fridtjof Nansens pris for yngre forskere i 2006, og har vært ansatt som professorer ved Psykologisk institutt siden 2007.

Videre har de mottatt en rekke forskningsbevilgninger fra Norges forskningsråd, TV-aksjonsmidler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og i tillegg hvert sitt ERC Starting grant i 2012 (Fjell) og 2013 (Walhovd).


Bilde av Bernt Øksendal2014 Bernt Øksendal

Professor Bernt Øksendal, Matematisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Bernt Øksendals er en internasjonalt ledende og anerkjent forsker innen fagfeltet. På 90-tallet utviklet professor Øksendal teorien for hvit støy, som er en gren av stokastisk analyse.

Disse arbeidene, som resulterte i en banebrytende fagbok, muliggjorde analyse av dynamiske systemer som beskriver strømning i oljereservoarer.

Samtidig med hans oppmerksomhet om olje og energi, bygget Bernt Øksendal opp et helt fagmiljø for finans og økonomi, med stokastisk analyse som utgangspunkt. Dette førte til en ny og meget populær studieretning innen matematikk, men ikke minst til utvikling av kontrollteori for å løse finansielle og økonomiske problemstillinger.


Bilde av Pål Aukrust2013 Pål Aukrust

Professor Pål Aukrust ved Institutt for indremedisinsk forskning, Det medisinske fakultet og Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin (OUS, Rikshospitalet), Det medisinske fakultet.

Pål Aukrust har gjort en banebrytende innsats i forskningen på infeksjons- og betennelsesmekanismer, knyttet blant annet til HIV og sykdommer i hjerte/kar-systemet. Gjennom de siste 15 årene har Aukrust bygget opp og ledet fire aktive forskningsgrupper ved Institutt for Indremedisinsk forskning knyttet til inflammatoriske og immunologiske mekanismer ved kardiovaskulær sykdom og immunsvikt.


Bilde av Mats Carlsson2012 Mats Carlsson

Professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Mats Carlsson har sin forskningskompetanse knyttet til fagfeltet solfysikk. Han er leder for solforskningsgruppen ved instituttet, som er et av toppforskningsmiljøene ved det Matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

De arbeider blant annet med å få en gjennomgående forståelse av den delen av solens atmosfære som kalles kromosfæren..

 


Bilde av Cathrine Fabricius Hansen2011 Cathrine Fabricius Hansen

Professor Cathrine Fabricius Hansen, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Det humanistiske fakultet.

Cathrine Fabricius Hansens forskningskompetanse er tysk språk og teoretisk språkvitenskap. Hun har vært en drivende kraft innen norsk språkforskning på felter som syntaks, semantikk/pragmatikk, kontrastiv lingvistikk og stilistikk samt lingvistisk orientert translatologi.

Fabricius Hansen er prosjektleder for “Meaning and Understanding across Languages” ved Senter for grunnforskning (CAS), som handler om hvordan vi konstruerer mening i og gjennom språk. Med seg har hun 20 forskere fra UiO og NTNU, USA, Tyskland og en rekke europeiske universiteter.

En stor del av Fabricius Hansens forskning har vært konsentrert om prosjektet Språk i kontrast (SPRIK). Hun ledet det sammen med professor Stig Johansson.  SPRIK utviklet en metodologi basert på flerspråklige parallellkorpora – tekstkorpora med originale og oversatte tekster i et nettverk av språk. Dette ga rike muligheter for systematiske sammenligninger.  


Bilde av Johan Emilian Moan2010 Johan Moan

Professor Johan Moan ved Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Johan Moan har i mange år vært forsker ved Institutt for kreftforskning ved Det norske radiumhospital, og leder i dag Gruppe for Biofysikk og PDT ved avdeling for strålebiologi.

Hovedtemaet i forskningen hans er helsevirkningene av solstråling og lys. Hans forskning har ført til at fotodynamisk behandling av hudkreft er etablert i Norge. Han har også vært opptatt av at solstrålene er menneskets viktigste kilde til D-vitaminer. På dette feltet regnes han som en av verdens fremste autoriteter.

Moan har en imponerende publiseringsliste, med høyt siterte publikasjoner i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Han kan vise til et bredt internasjonalt samarbeid.


Vinnere 1994–2009

År Vinnere
2009 Professor Christian Brochmann, Naturhistorisk museum
2008 Professor Tore Slagsvold, Biologisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
2007 Professor Signe Howell, Sosialantropologisk institutt , Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
2006 Professor Trygve Helgaker, Kjemisk institutt, Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet,)
2005 Professor Christoph Harbsmeier, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Det humanistiske fakultet
2004 Professor Jon Storm-Mathisen, Institutt for medisinske basalfag og CMBN
2003 Professor Jan Terje Lifjeld, Zoologisk museum
2002 Professor Anne-Lise Børresen Dale, Instituttgruppe for klinisk medisin, Det medisinske fakultet
2001 Professor Stig K. A. Johansson, Institutt for britiske og amerikanske studier, Det historisk-filosofiske fakultet
2000 Professor Sjur Olsnes, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet, Det medisinske fakultet
1999 Professor Svenn Torgersen, Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
1998 Professor Per Brandtzæg, Instituttgruppe for laboratoriemedisin, Det medisinske fakultet
1997 Professor Michael Hoel, Sosialøkonomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
1996 Professor Nils Christian Stenseth, Biologisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
1995 Professor Dagfinn Føllesdal, Filosofisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet
1994 Professor Ole Petter Ottersen, Anatomisk institutt, Det medisinske fakultet
Publisert 9. juni 2011 15:26 - Sist endret 22. jan. 2024 07:03