Innovasjonsprisen

Prisen tildeles på bakgrunn av ideer som har framkommet ved UiO og kommet til anvendelse i samfunnet, gjerne i samarbeid med eksterne partnere.

Vinnere av innovasjonsprisen

2026: Malcolm Langford

Professor ved Institutt for offentlig rett

Malcolm Langford tildeles Innovasjonsprisen for sin innsats innen juridisk innovasjon. Langfords banebrytende og prisvinnende forskning innen juss og datavitenskap og hans evne til å mobilisere bredt har bidratt til lovendringer i internasjonal rett og utvikling av ny, sikker datainfrastruktur og KI-verktøy til offentlig sektor. Dette er fremragende eksempler på forskningsbasert samfunnsinnovasjon som har støttet bl.a. en omfattende FN-drevet reformprosess for å bøte på kritikk mot skjevheter i internasjonal investeringsrett og møter konkrete behov innen rettsvesen og offentlig forvaltning.

2025: Jan Terje Andersen

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Jan Terje Andersen tildeles innovasjonsprisen for sin innsats innen biomedisinsk innovasjon.

Han har siden tidlig karriere kombinert langsiktig banebrytende forskning med innovasjonsarbeid i nært samspill med næringslivet og andre aktører, både nasjonalt og internasjonalt.

Det har resultert i en stor portefølje av innovasjoner med betydelig nytteverdi i form av bedre behandling og livskvalitet for pasienter – og omfattende kostnadsbesparelser i helsevesenet. 

2024: Svein-Erik Hamran

Professor ved Institutt for teknologisystemer, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Svein-Erik Hamran får innovasjonsprisen for sin fremragende forskningsbaserte innovasjon, som har resultert i flere radarer med et svært bredt anvendelsesområde og med stor nytteverdi både nasjonalt og internasjonalt. 

Hamran leder Senter for romsensorer og systemer (CENSSS). Senteret drifter og analyserer data fra den egenutviklede radaren RIMFAX som brukes til geologiske undersøkelser på Mars. Radarene som Hamran har utviklet brukes i alt fra medisinsk forskning for hjerte- og blodtrykksmålinger, til arkeologisk forskning og geologisk forskning som rasfare, snøakkumulasjon og temperaturforhold i isbreer.  

2023: Kjetil Taskén

Professor II ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Kjetil Taskén tildeles innovasjonsprisen for arbeidet med oppbygning av et nasjonalt nettverk for presisjonsdiagnostikk innen kreft (Infrastruktur for presisjonsdiagnostikk, InPreD).

Presisjonsmedisin, eller persontilpasset medisin, forsøker å finne behandling som er tilpasset den enkelte pasient. Arbeidet Taskén har ledet har bidratt til at det nå finnes et offentlig nasjonalt kreftdiagnostikk-initiativ (InPreD) og en nasjonal klinisk studie (IMPRESS-Norway). 

2022: Dag Wisland og Tor Sverre Lande

Professorer ved Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dag Trygve Eckhoff Wisland og Tor Sverre Lande tildeles innovasjonsprisen for forskningsdrevet innovasjon over lang tid, med resultater som har høstet internasjonal anerkjennelse både forskningsmessig og kommersielt.

Wisland og Landes innovasjonsbidrag har bakgrunn i ideer som har oppstått fra deres forskningssamarbeid og virke ved UiO. Selskapets sensorprodukter finnes i flere sluttprodukter i markedet, som pustmålere og babymonitorer.

Prisvinnerne har også vært sentrale i utviklingen av internasjonale (IEEE) standarder for UWB radioteknologi, og er bidragsytere til utviklingen av neste IEEE-standard for UWB sammen med globale aktører som Apple, Meta, Google og Huawei.

2021: Karen Helene Ulltveit-Moe

Professor ved Økonomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Karen Helene Ulltveit-Moe får prisen for sitt arbeid med Skattefradragsordningen SkatteFUNN.

Dette er en nøye utformet skatteordning, som er spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter og som skal fremme bedriftens investering i FoU. Ulltveit-Moe har i mange år forsket på FoU- og skattepolitikk, og var som medlem av det regjeringsoppnevnte FoU-utvalget med på å utforme denne ordningen.

SkatteFUNN er i dag en sentral del av den norske FoU-politikken og et meget godt eksempel på forskningsbasert samfunnsinnovasjon. Ordningen har også fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse.

2020: Bjarne Bogen

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Bjarne Bogen har gitt viktige bidrag til medisinsk vaksineforskning, som har vært sentral for forskningsbasert innovasjon ved UiO. Bogen står bak utviklingen av vaksineprinsippet Vaccibody og selskapet med samme navn. Vaccibody AS har utviklet den første virksomme individtilpassede kreftvaksinen i verden, og er blant Norges mest verdifulle bioteknologibedrifter.

2019: Ørjan Grøttem Martinsen

Professor ved Fysisk institutt, Det matematisk-vitenskapelige fakultet

Ørjan Grøttem Martinsen anvender svært enkle prinsipper som integrerer fysikk og medisin på en innovativ måte. Siden 1990-tallet har han bygget opp det som i dag er et av verdens fremste miljøer innen forskning på biologisk vevs elektriske egenskaper (bioimpedans).  Martinsen fikk sitt første patent som doktorgradsstudent. I dag har han syv patenter og har levert cirka 15 idéforslag til Invento2. I tillegg har han gjort en rekke FoU-oppdrag for andre firmaer, og slik utviklet kommersielle teknologier og produkter som kommer samfunnet til nytte.

2018: Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius

Professor og førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse, Det humanistiske fakultet.

Anne Danielsen og Alexander Refsum Jensenius leder RITMO (Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse), som er et nyopprettet Senter for fremragende forskning. Deres forskning er internasjonalt anerkjent, banebrytende og innovativ. Den utviser meget bred anvendelse innen et spekter av områder som helse og psykologi, hjerneforskning, lingvistikk og – ikke minst – musikkvitenskap.

Forskerne ved RITMO anvender matematikk og kvantitativ analyse, opererer med åpen vitenskap og har en høy grad av internasjonalt samarbeid. Danielsen og Jensenius er sterkt nyskapende, de sprenger faggrenser og viser det innovative potensialet som ligger i skjæringspunktet mellom teknologi, kunst og vitenskap.

2017: Unni Olsbye

Professor ved Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Unni Olsbyes fagområde er materialvitenskap, og hun kan vise til flere gjennombrudd, deriblant resultater med betydelige potensialer for verdiskaping i samfunn og næringsliv, og mulig utvikling av bærekraftig industriell aktivitet på et globalt nivå.

Hovedvekten av Olsbyes forskning har vært rettet mot grunnleggende forståelse og utvikling av katalysatorer og forbedring av prosesser. Mer enn 90 % av alle industrielle prosesser benytter katalysatorer. Selv små forbedringer i utbyttet av ønsket produkt vil derfor ha stor innvirkning både på det globale energiforbruket og på miljøavtrykket av våre forbruksvarer.

2016: Nils Damm Christophersen

Professor ved Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Nils Damm Christophersen har gjennom en tjueårsperiode vært en av landets fremste innovatører og satt i gang praktisk innovasjons- og entreprenørutdanning. Han startet Gründerskolen, som i dag årlig sender 150 studenter fra åtte norske utdanningsinstitusjoner til San Francisco, Boston, Houston og Singapore. I tillegg er det etablert et tilbud innen sosialt entreprenørskap, der 25 studenter hvert år drar til Cape Town. Med årets kull er det over 1500 studenter som har deltatt i programmet.

Damm Christophersen er styreleder for Senter for Entreprenørskap, som ble etablert i 2004. Han har bidratt til utviklingen av Innovasjonsløftet ved UiO og skal lede Plangruppen for utdanning i Innovasjon og Entreprenørskap.

Han ledet også UiOs prisbelønnede Computational Life Science initiative. Damm Christophersen er en meget merittert forsker – spesielt innen modellering av forsuringsprosesser av ferskvann.

Vinnere 2011–2015