Vinnere av utdanningsprisen
2023 Dag Kristian Dysthe
Professor Dag Kristian Dysthe tildeles utdanningsprisen for sitt arbeid med å utvikle nye undervisningsmetoder, basert på tverrfaglig og forskningsbasert undervisning. Dysthe tar i bruk studentaktive undervisningsformer hvor samarbeid mellom studenter, og mellom studenter og undervisere, står i sentrum. Med gruppeundervisning, prosjekter og eksperimenter har han skapt mange og gode faglige og sosiale møteplasser for studentene.
LagLivLab er et unikt og tverrfaglig teknologi- og forskningsverksted innen livsvitenskap for realfag- og medisinstudenter, med Dysthe som initiativtaker og primus motor. På LagLivLab får studentene boltre seg i møtet mellom livsvitenskap, fysikk og teknologi.
NanoHeal er et tverrfaglig Innovative Training Network (ITN) for bærekraftig sement. Dysthe designet treningsprogrammet til NanoHeal, som fikk svært god omtale i evalueringen i nettverket. Forskere fra fem land underviste i prosjektet, som benyttet eksperimenter og numerikk samtidig som de kombinerte tverrfaglig teori og metoder samt generiske ferdigheter.
Dysthe har lagt ned store ressurser i stadig å utarbeide nye, engasjerende problemstillinger og i å gi studentene trening og undervisning for å utruste dem med kunnskap og ferdigheter de trenger. Han er opptatt av at studentene skal beholde nysgjerrigheten, engasjementet og mestringsfølelsen. Dysthe har innført nye oppgave- og vurderingsformer, og bidratt aktivt i utviklingen av flere emner og studieprogram.
– Jeg vil gjerne gi studentene så mye innsikt, forståelse og kritisk blikk som mulig.
Les intervjuet med Dag Kristian Dysthe i Titan.
2022 Sabrina Sartori, Marianne Zeyringer, Matylda N. Guzik
Førsteamanuensis Sabrina Sartori, førsteamanuensis Marianne Zeyringer, førstelektor Matylda N. Guzik ved Institutt for teknologisystemer, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sartori, Zeyringer og Guzik tildeles utdanningsprisen for sitt store engasjement og sin innsats for utvikling av Institutt for teknologisystemers første masterprogram, Renewable Energy Systems. Masterprogrammet har som mål å gi et solid fundament for å utvikle bruken av fornybare energisystemer i samfunnet, og tar for seg både de fysiske forutsetningene for og konsekvensene ved bruken av fornybar energi.
Vinnerne har sammen utviklet et fagmiljø der bærekraft står sentralt i alle faglige aktiviteter. De har lykkes i å skape et nytt tverrfaglig studietilbud med høy grad av arbeidslivsrelevans, og masterstudiet har utdannet mange kandidater som kvalifiserer til opptak til forskerutdanningen.
De tre er gode forbilder for kvinnelige studenter i et tradisjonelt sett mannsdominert teknologimiljø ved ITS. De har bidratt til sosialt og faglig fellesskap ved instituttet, og har utmerket seg som engasjerte formidlere og aktive aktører på den internasjonale forskningsarenaen.
2021 Professor Johan Tønnesson
Professor Johan Tønnesson, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet.
Professor Johan Tønnesson ble tildelt Utdanningsprisen for arbeidet med det nye bachelorprogrammet Klart språk, som startet opp høsten 2019. Studiet er svært forskningsnært, det er tverrfaglig og studentene lærer å formidle offentlig informasjon og vedtak på en måte som er forståelige for allmenheten.
Tønnesson har bygget opp et studietilbud som er nyskapende og tverrfaglig, med en tydelig forskningsforankring, høy relevans og et svært godt læringsmiljø.
2020 Lisbeth M. Brevik
Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Lisbeth M. Brevik har gitt et omfattende bidrag til å utvikle nyskapende forskningsbasert undervisning med fokus på studentaktive lærings- og vurderingsformer. Spesielt har hun utført et nyskapende arbeid med ‘medforskning’ som vurderingsform, som nærmest har skapt en «vurderingsrevolusjon». I ‘Medforskning’ inkluderes studenter i forskning på nye måter, og avsluttende eksamen har form av en prøveforelesning.
2019 Malcolm Langford
Professor Malcolm Langford, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet.
Malcolm Langford har bidratt til å fornye undervisningen på masterstudiet i rettsvitenskap ved å utvikle studentaktiviserende læringsmetoder. I dette arbeidet har han også etablert samarbeid med eksterne oppdragsgivere, som gir studentene erfaring fra og kontakt med arbeidslivet. Langford har også vært en pådriver for at studentene skalforstå hvordan juridisk teori og praksis blir endret av ny teknologi og han har tatt initiativ til og utviklet emnene «Empiriske rettsstudier» og «Legal Technology: Artificial Intelligence and the Law» som inngår i satsingen «Den digitale jurist» ved Det juridiske fakultet.
2018 Anne Kveim Lie
Førsteamanuensis Anne Kveim Lie, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet.
Anne Kveim Lie har bidratt til å fornye undervisningsopplegget i samfunnsmedisin, og er kjent for å gi forskningsbasert undervisning som er inspirerende og studentengasjerende. Lie har en tverrfaglig bakgrunn med studier i idehistorie og doktorgrad i medisinsk historie, og benytter de tverrfaglige perspektivene i sin undervisning. Hun har bidratt sterkt til at undervisningen i samfunnsmedisinen er mer praksisnær, og at medisinerutdanningen har blitt mer samfunnsengasjert. I samarbeid med medisinstudentenes magasin Æsculap lager hun kveldsarrangementer med medisinhistorie som tema og hun bidrar til flere andre studentorganisasjoners sosiale arrangementer.
2017 MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian"
MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian" ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet.
MOOC-gruppa for «Introduction to Norwegian» ved prosjektleder Erik Juriks utfordrer den lærebok- og klasseromsbaserte språkundervisningen på en digital plattform som vi tidligere ikke har hatt tilgang til.
Dette skaper et globalt læringsmiljø med gjensidig glede og nytteverdi for studenter og undervisere, både på og utenfor campus. Norskkurset skaper et nytt faglig og ikke minst er undervisningen uavhengig av tid og rom. «Introduction to Norwegian» er et godt tilbud for nyankomne flyktninger og asylsøkere og for de som sitter og venter i flyktningleiren og har fått vedtak om å få komme til Norge.
2016 Gruppe for design av informasjonssystemer
Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, har drevet langvarige og kreative arbeid innen fremragende utdanning og formidling, og for å skape nye utdanningstilbud. Undervisningskvaliteten er høy, med tett studentoppfølging og studentinvolvering i undervisningen, noe som gir en høy grad av gjennomføring. Kvinnelige studenter søker seg til studiet og gjennomfører, og kvaliteten på foreleserne er meget god.
Gruppen har spesialisert seg i brukerinvolvering ved utvikling av IT-løsninger. Brukerinvolveringsperspektivet gir også et naturlig utgangspunkt for studentinvolvering i utdanningen, og masterstudentene blir involvert i pågående forskningsprosjekter. På kursnivå vektlegges prosjektarbeid som undervisningsform, og evalueringen er formativ med vekt på hvordan studentene kan videreutvikle sin kompetanse. Dette bidrar til et aktivt og godt læringsmiljø, hvor studenter og ansatte er tett på hverandre i studiehverdagen.
2015 Studieretningen Computational physics
Studieretningen Computational physics, Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Studieretningen Computational physics, v/professorene Morten Hjorth-Jensen og Anders Malthe-Sørenssen, er den mest populære studieretningen innenfor masterprogrammet i fysikk.
På denne studieretningen lærer studentene å bruke datamaskinen som et laboratorium for å løse problemer i fysiske fag. Studieretningen har god rekruttering, lavt frafall, gode karakterer og høy score i Studiebarometeret – med andre ord: et godt læringsmiljø.
Studentene i Computational physics tar initiativ og viser stor entusiasme for faget. Studentene inviteres med i pågående forskningsprosjekter, noe som både engasjerer og gir resultater, f.eks. i form av publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Eksterne samarbeidspartnere tilbyr veiledning på områder studieretningen ikke har kompetanse på internt.
Alle studentene får egen kontorplass og har et felles pauseareal. Eldre studenter blir engasjert som gruppelærere. Disse faktorene er med på å binde miljøet sammen og bidrar til god faglig utveksling. Halvparten av de som er uteksaminert fra studieretningen, har fortsatt med en doktorgrad.
2014 Emnet HIS4050 – Historieformidling
Emnet HIS4050 – Historieformidling ved undervisningsleder John McNicol, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet.
John McNicol har hatt sitt fokus på forskningsrettet og formidlingsrettet læring. Priskomiteen mener emnet tydelig understreker at humanistiske fag er viktige og sentrale universitetsfag, og at formidlingsevnen til studentene som tar dette emnet, styrkes på en forbilledlig måte.
Historieformidling» er et 10 studiepoengsemne på masterprogrammet i historie med praksisnær undervisning hvert semester. Studentene skal reflektere over og øve i muntlig, skriftlig og visuell historieformidling, herunder historieformidling på ulike digitale plattformer. Emnet har fått svært gode tilbakemeldinger fra studentene.
2013 Liv Finstad
Professor Liv Finstad, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet.
Liv Finstads nybrottsarbeid med gruppebasert veiledning for masterstudenter er videreutviklet fra et pilotprosjekt for egne studenter (Politi-prosjektet). Det er nå en permanent ordning for masterstudenter ved hele instituttet.
Hennes organisering av gruppeveiledningen har sikret en systematisk dekking av metode, teori og tematikk.
2012 ">Cathrine Wahlstrøm Tellefsen
Universitetslektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen ved Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Cathrine Wahlstrøm Tellefsen har hatt en systematisk tilnærming til undervisningen og samtidig utvist en ekstraordinær entusiasme.
2011 Computers in Science Education
Computers in Science Educations-prosjektet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Computers inScience Education (CSE) prosjektet har hatt som mål å gjennomføre endringer i undervisningen i realfagene på et tidlig tidspunkt i studieløpet. CSE integrerer et beregningsperspektiv i den grunnleggende undervisningen.
Utdannelsen forbereder studentene på den måten realister i dag arbeider med faget sitt innen forskning og næringsliv. Gjennom å skape nye moduler og kurs har man innarbeidet slike endringer i fire ulike bachelorprogrammer, og deretter endret øvrige deler av disse bachelorprogrammene.
Prosjektet har lykkes i å legge forholdene godt til rette for studentenes læring gjennom en bevisst faglig-sosial og pedagogisk innsats over flere år. Samtidig har prosjektet skapt en tverrfaglig arena for diskusjon og utvikling av undervisningen.
Studentene trekkes i større grad inn i arbeidet gjennom lengre kontrakter som assistenter i arbeidsgrupper på nyutviklede kurs.
2010 Pedagogisk forskningsinstitutt
Pedagogisk forskningsinstitutt, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
De tre programmene som får prisen, er Master of Philosophy in Higher Education, European Master in Higher Education og NOMA-programmet.
De tre programmene har skapt en god dynamikk seg imellom. Samarbeidet mellom programmene har lagt grunnlaget for en varig internasjonalisering av studier i Norge. De har brukt mye tid på å innarbeide sosiale aktiviteter som styrker samholdet i studentgrupper og blant lærere fra ulike institusjoner i flere land.
Vinnere 1989–2009
År | Vinnere |
---|---|
2009 |
Den internasjonale sommerskolen |
2008 | Masterprogrammet International Community Health ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet |
2007 | Avdeling for kompetansehevende studier, Det teologiske fakultet |
2006 | Gründerskolen |
2005 | Mikroelektronikk systemer (MES) -gruppen, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
2004 | Juss-Buss, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet |
2003 | Prosjektforum, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Det samfunnsvitenskapelige fakultet |
2002 | Avdeling for arkeologi, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Det historisk-filosofiske fakultet |
2001 | Grunnstudiet i medisin for ny studieplan, "Oslo 96", Det medisinske fakultet |
2000 | Fysisk institutt for arbeidet med kursene FYS 112 og FYS 113, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
1999 | Læringsmiljøprisen ble ikke delt ut dette året |
1998 | Biologisk institutt for kurset BIO 101 - Grunnkurs i biologi, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
1997 | Hovedfagsprosjektet "Citizenship and the State in The Middle East" ved Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet |
1996 | Engelsk hovedfag, Det historisk-filosofiske fakultet |
1995 | Avdeling for farmakologi, Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
1994 | Innføringskursene i matematikk, MA 001 og MA 100, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
1993 | 16. termin på medisinerstudiet (samfunnsmedisinske fag), Det medisinske fakultet |
1992 | Det teologiske fakultet |
1991 | Fysisk institutt for forskningsprogrammet "Kooperative fenomener", Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet |
1990 | Kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt, Det medisinske fakultet |
1989 | Det juridiske fakultet for det nye studieopplegget for 1. avdeling |