Utdanningsprisen

Vinnere av utdanningsprisen

2024: Omid Mirmotahari

Førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Omid Mirmotahari tildeles utdanningsprisen for sin utforskende tilnærming til utdanning og nye forskningsbaserte og studentaktive læremetoder.

Mirmotahari er en dedikert, innovativ og populær foreleser. Han har ansvaret for innføringsemnet (IN1020) ved Institutt for informatikk og har innført spillifisering for å øke engasjementet blant studentene og fremme studentaktiv læring. Ved å se undervisning, vurdering og læringsmiljø i sammenheng fremmer han nye pedagogiske virkemidler.

Han viser en enestående evne til å engasjere og inspirere studenter. Mirmotahari setter studentenes behov og erfaringer i sentrum, og viser stor åpenhet for studenttilbakemeldinger. Dette skaper god utdanning, et godt læringsmiljø og fornøyde studenter.

2023: Dag Kristian Dysthe

Professor ved Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Dag Kristian Dysthe tildeles utdanningsprisen for sitt arbeid med å utvikle nye undervisningsmetoder, basert på tverrfaglig og forskningsbasert undervisning.

Han tar i bruk studentaktive undervisningsformer hvor samarbeid mellom studenter, og mellom studenter og undervisere, står i sentrum. Med gruppeundervisning, prosjekter og eksperimenter har han skapt mange og gode faglige og sosiale møteplasser for studentene. 

Dysthe har lagt ned store ressurser i stadig å utarbeide nye, engasjerende problemstillinger og i å gi studentene trening og undervisning for å utruste dem med kunnskap og ferdigheter de trenger.

Les intervju med Dysthe i Titan.

2022: Sabrina Sartori, Marianne Zeyringer, Matylda N. Guzik

Førsteamanuensis/førsteamanuensis/førstelektor ved Institutt for teknologisystemer, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sabrina Sartori, Marianne Zeyringer og Matylda N. Guzik tildeles utdanningsprisen for sitt store engasjement og sin innsats for utvikling av Institutt for teknologisystemers første masterprogram, Renewable Energy Systems. 

Vinnerne har sammen utviklet et fagmiljø der bærekraft står sentralt i alle faglige aktiviteter. De har lykkes i å skape et nytt tverrfaglig studietilbud med høy grad av arbeidslivsrelevans. 

De tre er også gode forbilder for kvinnelige studenter i et tradisjonelt sett mannsdominert teknologimiljø ved ITS.

2021: Johan Tønnesson

Professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet

Johan Tønnesson ble tildelt Utdanningsprisen for arbeidet med det nye bachelorprogrammet Klart språk, som startet opp høsten 2019. Studiet er svært forskningsnært, det er tverrfaglig og studentene lærer å formidle offentlig informasjon og vedtak på en måte som er forståelige for allmenheten.

Tønnesson har bygget opp et studietilbud som er nyskapende og tverrfaglig, med en tydelig forskningsforankring, høy relevans og et svært godt læringsmiljø. 

2020: Lisbeth M. Brevik

Førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Lisbeth M. Brevik har gitt et omfattende bidrag til å utvikle nyskapende forskningsbasert undervisning med fokus på studentaktive lærings- og vurderingsformer. Spesielt har hun utført et nyskapende arbeid med ‘medforskning’ som vurderingsform, som nærmest har skapt en «vurderingsrevolusjon». I ‘Medforskning’ inkluderes studenter i forskning på nye måter, og avsluttende eksamen har form av en prøveforelesning.

2019: Malcolm Langford

Professor ved Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet

Malcolm Langford har bidratt til å fornye undervisningen på masterstudiet i rettsvitenskap ved å utvikle studentaktiviserende læringsmetoder.  I dette arbeidet har han også etablert samarbeid med eksterne oppdragsgivere, som gir studentene erfaring fra og kontakt med arbeidslivet. Langford har også vært en pådriver for at studentene skalforstå hvordan juridisk teori og praksis blir endret av ny teknologi og han har tatt initiativ til og utviklet emnene «Empiriske rettsstudier» og «Legal Technology: Artificial Intelligence and the Law» som inngår i satsingen «Den digitale jurist» ved Det juridiske fakultet.

2018: Anne Kveim Lie

Førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet.

Anne Kveim Lie har bidratt til å fornye undervisningsopplegget i samfunnsmedisin, og er kjent for å gi forskningsbasert undervisning som er inspirerende og studentengasjerende. Lie har en tverrfaglig bakgrunn med studier i idehistorie og doktorgrad i medisinsk historie, og benytter de tverrfaglige perspektivene i sin undervisning. Hun har bidratt sterkt til at undervisningen i samfunnsmedisinen er mer praksisnær, og at medisinerutdanningen har blitt mer samfunnsengasjert. I samarbeid med medisinstudentenes magasin Æsculap lager hun kveldsarrangementer med medisinhistorie som tema og hun bidrar til flere andre studentorganisasjoners sosiale arrangementer.

2017: MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian"

Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet.

MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian" ved prosjektleder Erik Juriks utfordrer den lærebok- og klasseromsbaserte språkundervisningen på en digital plattform som vi tidligere ikke har hatt tilgang til.

Dette skaper et globalt læringsmiljø med gjensidig glede og nytteverdi for studenter og undervisere, både på og utenfor campus. Norskkurset skaper et nytt faglig og ikke minst er undervisningen uavhengig av tid og rom.  «Introduction to Norwegian» er et godt tilbud for nyankomne flyktninger og asylsøkere og for de som sitter og venter i flyktningleiren og har fått vedtak om å få komme til Norge.

2016: Gruppe for design av informasjonssystemer

Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, har drevet langvarige og kreative arbeid innen fremragende utdanning og formidling, og for å skape nye utdanningstilbud. Undervisningskvaliteten er høy, med tett studentoppfølging og studentinvolvering i undervisningen, noe som gir en høy grad av gjennomføring. Kvinnelige studenter søker seg til studiet og gjennomfører, og kvaliteten på foreleserne er meget god.

2015: Studieretningen Computational physics

Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Studieretningen Computational physics, ved professorene Morten Hjorth-Jensen og Anders Malthe-Sørenssen, er den mest populære studieretningen innenfor masterprogrammet i fysikk.

På denne studieretningen lærer studentene å bruke datamaskinen som et laboratorium for å løse problemer i fysiske fag. Studieretningen har god rekruttering, lavt frafall, gode karakterer og høy score i Studiebarometeret – med andre ord: et godt læringsmiljø.

Vinnere 1989–2014