Formidlingsprisen

Vinnere av formidlingsprisen

2024: Hilde Henriksen Waage

Professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet

Hilde Henriksen Waage tildeles formidlingsprisen for å være en tydelig, kritisk og balansert formidler av Midtøstens politiske historie gjennom to tiår. Hun er historiker med Midtøsten som spesialfelt, og har vært særlig opptatt av konflikten mellom israelerne og palestinerne, samt Norges Israel-politikk. 

Hun har bidratt med faglig innsikt og forståelse for situasjonen i Iran, Irak og Syria, framveksten av IS, USAs politiske rolle i regionen, samt forholdet mellom Israel og nabolandene Palestina, Libanon, Syria og Egypt. 

Mediene søker til Henriksen Waage både for korte, presise kommentarer og for dyp historisk innsikt. Hun deltar i samfunnsdebatten med forskningsbasert og grundig argumentasjon, hvor hun formidler et klart og tydelig budskap solid forankret i empirisk forsking. Henriksen Waage må tidvis tåle både kritikk og forargelse fra meningsmotstandere, og det ubehaget dette kan medføre.

2023: Cathrine Moe Thorleifsson

Førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Cathrine Moe Thorleifsson tildeles formidlingsprisen for sitt viktige forskningsarbeid på terror og høyreekstrem ideologi. Hennes kompetanse på temaet, og hennes tydelige formidlingsevne, gjorde henne til en etterspurt autoritet da det var 10 år siden terrorangrepet 22. juli.

Thorleifsson bidrar ofte med ekspertanalyser i media, og deler jevnlig sin kompetanse i dialog med beslutningstagere og nasjonale og internasjonale aktører som jobber med å forebygge voldelig ekstremisme. Hun har holdt foredrag og innlegg på en rekke internasjonale akademiske konferanser om voldelig ekstremisme, og skrevet kronikker om voldelig eskaleringer av internettkultur og om trusler fra høyreekstreme mot forskere. 

2022: Sofie Alexandra Engli Høgestøl

Førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett, Det juridiske fakultet

Sofie Høgestøl tildeles formidlingsprisen for sin særegne og engasjerende formidling av kompliserte temaer til et bredt publikum.

Utenfor UiO er Høgestøl spesielt kjent for hvordan hun har klart å formidle innsikt i det amerikanske valgsystemet i forbindelse med presidentvalget i USA i 2020 og 2021. Med klare og enkle ord forklarte hun den kompliserte valgordningen og tilknyttede hendelser gjennom en rekke bidrag både på radio og tv. Dette gjorde hun basert på solid faglig kunnskap om USA og valgordningene der.

Som dyktig formidler evner hun også å nå ut til yngre målgrupper, med smarte strategier for å kommunisere populærvitenskapelig stoff. I podkastserien «Sofie kupper Norge», for eksempel, bruker hun humor og spissformuleringer for å belyse demokrati som et vanskelig og viktig tema.

2021: Anne Spurkland

Professor ved Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet

Anne Spurkland er en anerkjent immunologiforsker som formidler komplisert fagstoff til kolleger, studenter og allmennheten på en pedagogisk, klar og tydelig måte. Hun bruker ofte utradisjonelle måter til å forklare komplisert fagstoff, og hun kobler utdanning, forskning og kunnskap i bruk på måter som gjør henne til en fremragende formidler.

Da Covid-19-pandemien traff vårt samfunn våren 2020, gjorde Spurklands kompetanse innen immunologi og hennes gode formidlingsevne henne til en populær og mye brukt faglig autoritet i media. Hennes populærvitenskapelige bok Immun: Kroppens evige kamp for å overleve er anbefalt for fagfolk så vel som for lekfolk som en morsom og lærerik bok om immunsystemet.

2020: Hans Petter Graver

Professor ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet

Hans Petter Graver har en aktiv rolle i samfunnsdebatten og har et tydelig og modig forsvar for rettsstaten. Hans stemme har bidratt til å forme offentlighetens syn i aktuelle spørsmål gjennom mange år. Graver tok et viktig faglig initiativ da de COVID-19-motiverte unntakslovene skulle vedtas i Stortinget i mars i år, der han bidro til å løfte debatten over på et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt. 

2019: Steinar Holden

Professor ved Økonomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Steinar Holden har med sin forskningsbaserte formidling er Holden med på å forandre og utvikle samfunnet. Han har en omfattende foredragsvirksomhet, og er hyppig brukt som kommentator i mediene i spørsmål knyttet til lønnsoppgjør, arbeidsmarked, rente og valuta og penge- og finanspolitikk. Holden har ledet tre regjeringsoppnevnte utvalg om lønnsdannelse og inntektspolitikk, i tillegg til å lede Kompetansebehovsutvalget og Sysselsettingsutvalget.

Holden er dermed en sterk bidragsyter til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for å møte det 21. århundrets store samfunnsutfordringer.

2018: Benedicte Bull

Professor ved Senter for utvikling og miljø

Benedicte Bull publiserer ofte i internasjonale tidsskrifter. Samtidig er hun senterets mest aktive formidler til miljøer utenfor akademia. Bull forsker og formidler på norsk, engelsk og spansk og appellerer til et bredt publikum. Bull deltar aktivt i debatten om utvikling, bistand og bærekraft. Hun skriver bøker og bidrar ukentlig i mediene. Hun viser en imponerende

evne til allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer. Bull er opptatt av at forskningsresultatene skal være tilgjengelige for de det angår. Hun har formidlet i latin-amerikanske land og jobbet opp mot politikere hjemme og ute.

2017: Bernt Aardal

Professor ved Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Bernt Aardal omfattende formidlingsaktivitet bygger på mange års forskning på spørsmål knyttet til opinionsdannelse og - endring, politiske stridsspørsmål, velgeratferd og valgordninger.  Aardal er en av UiOs mest siterte forskere i mediene. Han hevder seg imidlertid ikke bare kvantitativt, men også gjennom svært solid kvalitet. Aardal har en høy faglig integritet. Hans forskningstemaer kan være krevende å formidle uten å avdekke egne politiske preferanser. Formidlingen er forbilledlig faktabasert, og Aardal legger like stor vekt på å ha godt belegg for empiriske påstander i sin formidling som i sin forskning, samt å kommunisere vitenskapelig usikkerhet i sin formidling.

2016: Nettstedet norgeshistorie.no

Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet

Nettstedet norgeshistorie.no ved instituttleder Tor Egil Førland, Universitetets nye historieportal er en formidlingssatsning uten sidestykke i norsk akademia.

Prosjektet har ført mer enn 100 arkeologer, historikere og andre fagfolk sammen for å skrive kort, godt og allment tilgjengelig om sine fagfelt. Resultatet er et nettsted med mer enn 500 forskningsbaserte og lettleste artikler.  Norgeshistorie.no gjør forskningsbasert, fagfellevurdert kunnskap tilgjengelig for alle. 800 fotografier, kart, grafer, malerier og tegninger bidrar til å levendegjøre historien. Nettstedets tilbakemeldingsfunksjon er et sentralt element, og redaksjonen har fått tilbakemeldinger fra lesere mellom tolv til 84 år.

Norgeshistorie.no er i bruk som ressurs i ungdomsskole, videregående og på introduksjonsnivå i høyere utdanning. Innholdet og nettstedet stimulerer også til diskusjon i nettfora, sosiale media og presse.

2015: Robert Marc Friedman

Professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Det humanistiske fakultet

Robert Marc Friedman lager teater av vitenskap, og er med dette en original og nyskapende formidler som formidler forskning som er vanskelig å forstå til et bredt publikum.

Med vitenskapshistorie som forskningsfelt har Friedman oppnådd en internasjonalt ledende rolle i anvendelse av drama i formidling av vitenskap. Ved å balansere kunstnerisk spenstighet og intellektuell integritet, formidler han humanistisk innsikt i naturfag til et bredt publikum og på tvers av faglige grenser.

I anledning 100-årsfeiringen av Albert Einsteins allmenne relativitetsteori i Berlin i november i år, er Friedman aktuell med teaterstykket «Transcendence», som viser nye sider ved Einsteins relativitetsteori. Stykket er finansiert av Hauptstadtkulturfonds Berlin og har urframføring i Berlin i november. Friedman ble invitert av det tyske Max Planck-instituttet til å utvikle stykket.

Vinnere 1995–2014