I dette semesteret vil vi ta opp fire tenkere som synes å ha særlig aktualitet i den løpende estetiske debatten og som tenkes å ha relevans for alle fagene som er representert på estetikkprogrammet.
Friedrich Kittler blir presentert som en uomgjengelig premissleverandør til diskusjonen om estetikkens rolle i en moderne medial situasjon. Med Kittler utforsker vi hvordan menneskets muligheter for å oppnå sanselig erkjennelse vanskelig kan forstås uten at teknologiens rolle tilskrives en avgjørende betydning.
Jacques Rancière blir presentert som en viktig bidragsyter til å tenke nytt om forholdet mellom kunst og politikk. Rancières filosofi er inspirert av Schillers ideer om kunstens egenverdi og i neste omgang dens sentrale samfunnsmessige rolle. Spørsmål knyttet til deltakelse og erkjennelse, ikke minst i relasjon til visuelle medier, vil stå sentralt.
Gernot Böhme (presentert i Borch, ed., 2014) har i sin fenomenologisk orienterte estetikk viet betydelig oppmerksomhet mot det han kaller «atmosfære». Ved å ta utgangspunkt i hvordan dette begrepet blir brukt i en arkitekturteoretisk sammenheng, vil vi drøfte hvordan begrepet er relevant for å forstå også en rekke andre kunstuttrykk, samt hva vi kan kalle dagliglivets estetikk.
Slavoj Žižek er kanskje samtidens mest fargerike og omdiskuterte bidragsyter til kritisk teori. Vi leser store deler av hans siste bok som tar for seg et sentralt begrep i nyere estetikk: Event / Hendelse. Inspirert av blant annet hegeliansk dialektikk teoretiserer Žižek forskjellen mellom den stadige strømmen av begivenheter og den enkeltstående hendelsen som markerer en dypere endring av en mer eller mindre fastlagt orden. Vi skal diskutere relevansen av Žižeks bidrag for å forstå samtidskunstens ambisjoner og muligheter.