EST2000 – Moderne estetisk teori

Emnet er et fordypningsstudium i moderne estetisk teori, (perioden fra 1900) som tar utgangspunkt i et tverrestetisk tema. Det tar opp sentrale problemstillinger felles for kunstartene og belyser dem fra ulike teoretiske innfallsvinkler og i tilknytning til ulike estetiske objekter. Emnets overordnede tema vil kunne variere fra semester til semester.

Pensum består av ca. 500 sider teori (primært originaltekster). I tillegg kommer et utvalg eksempler fra kunstartene som brukes til å drøfte problemstillingene. Oversikt over pensum finnes på emnesiden for hvert semester.

Tema for våren 2026 er Kunst, rytme, tenkning:

På dette seminaret skal vi undersøke betydningen av rytme i ulike kunstarter: musikk, litteratur, film, billedkunst og nye medier. Vi skal ta utgangspunkt i enkelte filosofiske tilnærminger til rytme fra det 20. århundre, blant annet Gaston Bachelards begrep «rytmeanalyse» og Henri Lefebvres videreutvikling av dette begrepet i hans bok Rhythmanalysis: Space, Time and Everyday Life (Éléments de rythmanalyse, 1992). Grunntanken i rytmeanalysen er at rytme alltid er en vesentlig forutsetning for liv, struktur og betydning. Rytmen gjør seg gjeldende i kroppen, i naturen, det sosiale livet og i kunsten. Der det er rytme, er det også alltid flere rytmer som påvirker og betinger hverandre. Hvordan? Og med hvilke konsekvenser? Hvordan kan vi best beskrive disse rytmene?

De ulike kunstartene eksperimenterer med forskjellige rytmer og med hvordan disse påvirker vår persepsjon, kognisjon og handlingsmuligheter. Roland Barthes fremhever at spørsmålet om rytme er et spørsmål om makt. Rytmeanalyse er tett forbundet med rytmekritikk og begrenser seg ikke til studier av kunstneriske og sosiale former. Rytmekritikken stiller spørsmål ved organiseringen av dagliglivet og ved infrastrukturelle praksiser. Hvordan samspiller digitale rytmer med biologiske, sosiale og naturlige rytmer? Hvordan kan vi påvirke den makten som ulike rytmer utøver på mennesker og miljøer? Hvilke rytmer er produktive og hvilke er repressive?

Med dette utgangspunktet skal vi utforske filosofiske, litterære og kunstteoretiske tekster av blant andre Gilles Deleuze og Félix Guattari, (fra Tusind Plateauer / Mille plateaux), Roland Barthes (How to Live Together / Comment vivre ensemble) , Erin Manning (The Minor Gesture), Jonathan Crary (24/7: Late Capitalism and the Ends of Sleep) og Jessica Wiskus (The Rhythm of Thought: Art, Literature, and Music after Merleau-Ponty).

Det vil også bli utarbeidet et utvalg skjønnlitterære tekster som delvis handler om rytme på et tematisk nivå, og delvis illustrerer ulike måter å iverksette rytme på. Noen aktuelle navn her er Walt Whitman, Stéphane Mallarmé, Hanne Ørstavik, Virginie Despentes og Jon Fosse. Deltakerene på seminaret vil bli oppfordret til å introdusere relevante kunsteksempler til diskusjon.

Når du har fullført dette emnet har du ...

• innsikt i en tverrestetisk problemstilling innen moderne estetisk teori
• kunnskap om ulike teoretiske posisjoner
• evne til teoretisk refleksjon med utgangspunkt i ulike kunstformer
• forståelse av estetikken generelt
• evne til å presentere og diskutere moderne estetisk teori

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Undervisningen består av seminarundervisning. Det er 10 seminarer på 2 timer og et heldagsseminar på 6 timer i slutten av semesteret. Det blir lagt inn lese- og skriveuker (se undervisningsplanen i Canvas).

Obligatorisk aktivitet:

• Du skal holde et muntlig innlegg i seminarundervisningen og levere en skriftlig kvalifiseringsoppgave på 3-5 s. (à 2300 tegn uten mellomrom). Det gis individuell respons på oppgaven.Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.

• Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte opp 7 av 11 ganger. Kravet er absolutt.

Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.

I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.

Godkjent aktivitet er kun gyldig inneværende semester.

Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.

Eksamensform på emnet er en muntlig eksamen. Eksamen består av en 20-30 minutters samtale om to-tre pensumtekster. Den gjennomføres av faglærer og vurderes av faglærer og oppnevnt sensor.