Klassisk og romansk institutt, Fransk seksjon

Ingse Skattum

23.sept.2003

 

HVORDAN SKAL OPPGAVEN SE UT?

En praktisk veiledning for skriftlige oppgaver i emner i fransk til BA og MA

Denne veiledningen omfatter oppgavens ytre form: dens format og lengde og det vi kan kalle de stiltekniske sider ved oppsetningen. N�r det gjelder valg av emne og materiale, problemstilling og tidsramme for arbeidet, henviser vi til den personlige veiledning studentene vil f� av fagl�rer.

Et tips: en oppgave heter p� fransk un m�moire.

Emneoppgaver er en opp�ving i en skriftlig presentasjon og behandling av en faglig problemstilling. Det gis ingen entydig �fasit� for hvorledes en slik oppgave formelt skal se ut, men dere m� v�re konsekvente innenfor det system dere velger.

 

1 Lengde, format, skrift

En normalside skal ha ca. 2300 tegn. Velg en font (skrifttype) som passer for laser, f.eks. Times eller Times New Roman 12 pkt., som benyttes her. Denne fonten gir, med enkel linjeavstand, ca. 2300 tegn (hvor et komma er et tegn og et mellomrom er et tegn) pr. side. Det kan v�re en fordel med linjeavstand 1,5 for � gi plass til l�rerens kommentarer. I s� fall �kes antall sider slik at samlet antall tegn tilsvarer kravet til oppgavens lengde. Hvis oppgaven er for lang eller for kort, vil det f� konsekvenser for karakteren. Avvik p� en halv til to sider t�les, alt etter oppgavens stipulerte lengde, dvs. at en oppgave p� 3 s. kan t�le avvik p� ca. en halv side, mens en 10 siders oppgave kan t�le avvik p� �n til to sider.

Oppgaven m� skrives p� tekstbehandlingsmaskin og skrives ut i A4-format.

Det brukes innrykk for lengre sitater og mindre typer for fotnoter. Tekstbehandlingsprogrammene reduserer automatisk teksten i noter med 2-3 pkt.

 

2 Ordning av innholdet

Innholdet ordnes i denne rekkef�lgen:

TITTELSIDE (FOR LENGRE OPPGAVER) /HEADING P� 1. SIDE (FOR MINDRE OPPGAVER)

        Kursets kode og navn

        Studentens navn

        Innleveringsfrist

        Tittel p� oppgaven

OPPGAVE

        Innledning

        Kapitlene / underkapitlene

        Konklusjon

        Bibliografi (litteraturfortegnelse)

        Innholdsfortegnelse (for lengre oppgaver). Innholdsfortegnelsen st�r som regel sist i franske tekster. Den skalomfatte oppgavens kapitler / underkapitler med (eventuelt nummererte) overskrifter og med sidehenvisninger.

        Evt. liste over forkortelser

 

3 Paginering og nummerering

Oppgaven pagineres fortl�pende med vanlige tall �verst p� siden, unntatt p� tittelsiden.

Kapitlene b�r som regel nummereres, helst med vanlige tall. I visse typer oppgaver (s�rlig spr�k og kulturkunnskap) vil det v�re naturlig � nummerere underavdelinger innenfor kapitlene etter et desimalsystem som er hierarkisk oppbygget: 1 � 1.1 � 1.1.1Det brukes ikke punktum etter side- og kapittelnummer.

 

4Kapitler og avsnitt

Det anbefales at oppgaven deles opp i kapitler (evt. hovedkapitler med underkapitler). Alle kapitler skal ha egen overskrift. Overskriften kan v�re i store bokstaver (VERSALER) og / eller i halvfet skrift (for hovedkapitlene kan den gjerne ogs� forst�rres), for underkapitlene kan den ogs� v�re i KURSIVERTE VERSALER.Overskriften skal ikke ende med punktum hvis den ikke utgj�r en fullstendig mening. Brukes en annen form for inndeling, b�r dette diskuteres med veilederen.

Avsnittene b�r ikke v�re for korte, og f�rste linje i hvert avsnitt, med eventuelt unntak av f�rste avsnitt, kan enten innrykkes 1-2 cm fra margen slik som her (du kan bruke tabulatortasten) eller hvert avsnitt kan markeres med ekstra linjeavstand. Nytt avsnitt skal ikke markeres kun ved � begynne p� ny linje, fordi det kan f�re til utydelig markering hvis siste linje i et avsnitt l�per helt ut.

 

5 Tabeller og diagrammer

Eventuelle tabeller og diagrammer skal v�re forst�elig isolert, slik at man ikke beh�ver � lete i teksten for � finne hva de fremstiller. Hver tabell skal ha nummer, overskrift og forklaring p� hva tabellen fremstiller. Hver kolonne i tabellen skal ha hode, med forklaring p� hva som st�r i vedkommende kolonne.

Eventuelle opplysninger om kildene f�res under kolonnene. Diagrammer skal p� tilsvarende vis ha overskrift, og eventuelt kildehenvisninger.

 

6 Sitater og l�nord

Siterte enkeltord og uttrykk skal kursiveres. Oversettelser av ord og uttrykk skal st� mellom enkle anf�rselstegn, slik: parole�ord�.

����������� L�nord kursiveres ogs�. Det gjelder ord fra et annet spr�k enn det man skriver i : Le conteur professionnel, le griot. Hvis man siden bruker ordet i samme tekst, trenger det ikke � kursiveres, heller ikke hvis det er innarbeidet i spr�ket. Ogs� konvensjonelle uttrykk fra latin kursiveres, som f.eks. et al. (alii) (brukes der det er for mange forfattere til � nevne alle).

Understrekninger er en etterlevning fra det maskinskrevne manuskript og h�rer ikke hjemme i trykte tekster. N�r noe skal utheves, b�r man heller bruke halvfet eller sperret skrift. Kursiv b�r reserveres siterte enkeltord og uttrykk samt titler p� verker.

Korte sitater fra dikt (under to hele verslinjer) og prosasitater p� inntil 3-4 linjer skrives vanligvis i flukt med teksten og merkes med anf�rselstegn f�r og etter.

Sitater p� vers og lengre prosasitater skilles ut fra teksten og skrives med enkel linjeavstand, selv om teksten for�vrig har halvannen linjeavstand. Det trengs da ingen anf�rselstegn, bortsett fra slike som f�lger med sitatet. Det samme gjelder enkeltord, ordgrupper og korte setninger som skilles ut p� egen linje for � eksemplifisere eller illustrere et utsagn.

Sitater m� gjengis med pinlig n�yaktighet i alle detaljer, ogs� f.eks. kursiverte ord og parenteser. Finnes det trykkfeil eller andre �penbare feil i kilden man siterer fra, kan man gj�re oppmerksom p� dem (og vise at de ikke er avskriverens feil) ved � tilf�ye et [sic] etter ord og utsagn det er noe galt eller rart med.

�nsker man � utelate noe innenfor sitatet uten � avbryte det, vises utelatelsen med tre prikker i skarpe klammer, slik: [...]. Tilf�yer man noe for egen regning innenfor sitatet, m� tilf�yelsen st� i skarpe klammer. �nsker man � utheve noe i sitatet ved � kursivere enkelte ord, tilf�yer man i parentes et av f�lgende uttrykk: � c�est moi qui souligne / c�est nous qui soulignons / je souligne / nous soulignons / soulign� par moi / par nous (den f�rste formuleringen er den vanligste).

I spr�klige oppgaver vil det ofte v�re naturlig � operere med nummererte eksempler, som kan skrives i kursiv, eventuelt med oversettelse mellom enkle anf�rselsestegn.

I enkelte tilfeller kan det v�re �nskelig � fremheve et ord eller en form i et eksempel som st�r i kursiv. Det kan gj�res med kursivert halvfet (halvfet uten kursiv i oversettelsen) slik som i dette eksemplet p� kondisjonalis:

 

(3) ������ S�il l�avait pu, il serait parti (Pedersen et al. : 368)

����������� �Hvis han hadde kunnet, ville han ha reist�

 

7 Anf�rselstegn, skilletegn og parenteser

7.1 Anf�rselstegn og skilletegn

P� fransk brukes � ... �, med mellomrom mellom anf�rselstegnet og teksten: � classique �. I et sitat mellom vanlige anf�rselstegn kan en bruke doble inverte komma:� Qu�est-ce que cela veut dire �se prot�ger� �? Oversettelser av ord og uttrykk skal som nevnt st� mellom enkle anf�rselstegn, slik: parole�ord�.

����������� I franske tekster brukes mellomromogs� f�r f�lgende skilletegn: utropstegn, sp�rsm�lstegn, semikolon og kolon. Man kan velge fransk spr�k i programmet, da kommer franske anf�rselstegn og mellomromautomatisk.

Plassering av skilletegn i forhold til anf�rselstegn er logisk bestemt. Hvis skilletegnet h�rer til sitatet, skal en markere dette ved � sette det innenfor, alts� f�r anf�rselstegnet; hvis ikke, skal det st� etter.

Hvis de siterte ordene blir fulgt av et utsagnsverb, setter en komma f�r anf�rselstegnet: � Je t�aime, � dit-elle.

Hvis et utsagnsverb deler opp sitatet, markeres innskuddet med komma, men ikke med anf�rselstegn, p� hver side: � Je t�aime, dit-elle, depuis toujours. �

Regler for tegnsetting p� fransk skiller seg p� flere punkter fra reglene p� norsk. V�r bl.a. oppmerksom p� at i fransk blir spisstilte adverbialer oftest fulgt av komma, og at innskutte ledd skal ha komma p� begge sider. Den norske regelen om at leddsetninger f�lges av komma (som her), gjelder ikke p� fransk. Se Riegel et al.: Grammaire m�thodique du fran�ais.

 

7.2 Parenteser

For parenteser gjelder tilsvarende praksis. Hvis det som blir sagt i parentesen g�r inn som en del av perioden, st�r punktum utenfor parentesen (slik som her). Hvis parentesen derimot omfatter en fullstendig periode, st�r punktum innenfor parentesen: (Hun hadde ikke v�rt der f�r.)

 

8 Kildehenvisninger og fotnoter

Kilder for sitater, meninger eller opplysninger skal ha henvisninger. Henvisningen m� v�re entydig og gj�re det mulig for leseren � g� raskt og greit til bibliografien for � finne frem til den kilden forfatteren har benyttet seg av.Sidenummer oppgis n�r det er aktuelt. Henvisninger til teaterstykker skal inneholde opplysninger om akt og scene.

Tradisjonelt har henvisninger foreg�tt i fotnoter, f.eks. slik: �J. Herman[1] r�fute toutefois cette hypoth�se�. Dette gjelder til dels fortsatt for litteraturvitenskap. I dag foretrekker man (i alle fall innen spr�kvitenskap) � inkorporere henvisningene i teksten ved � oppgi forfatterens etternavn, med publikasjons�r for artikkel eller bok og sidetall p� f�lgende m�te: �J. Herman (1967 : 13-14) r�fute toutefois cette hypoth�se� eller: �D�autres r�futent toutefois cette hypoth�se (cf. Herman 1967 : 13-14).� Verket det her henvises til, kan figurere i bibliografien som:

 

Herman, J. 1967. Le latin vulgaire. Paris, Presses Universitaires de France.

 

Hvis man finner det hensiktsmessig � referere tittelen p� boken, kan det gj�res p� f�lgende m�te: �Dans Le latin vulgaire (1967 : 13-14), J. Herman r�fute toutefois cette hypoth�se�, alts� uten � bruke fotnote.

Hvis man �nsker � henvise til en side og etterf�lgende sider uten � spesifisere, kan en p� norsk skrive (1979 : 13 ff.) og p� fransk (13 et suiv.), (13 sqq) eller (13 ss.). Hvis man vil henvise til flere steder i verket, kan man skrive (p. 9 et passim) (passim: �en diff�rents endroits�). En henvisning til �n eller flere sides skrives p. (p. 29), (p. 45-48); til en eller flere linjer l. (l. 2), (l. 2-5), til en eller flere verselinjer v. (v. 3), (v. 3-5).

Fotnoter b�r reduseres til et minimum. N�r opplysninger og betraktninger er av en slik karakter at de ikke kan f� naturlig plass i teksten, kan det v�re klokt � overveie om de ikke heller burde utelates. Innen litteraturvitenskap er det imidlertid fortsatt tradisjon � benytte noter til supplerende dokumentasjon og diskusjon. Oversettelse av lengre sitater kan settes i noter.

 

9 Forkortelser

Det blir en skj�nnssak hvor mye man b�r operere med forkortelser i selve oppgaveteksten. Som vist ovenfor, vil den vanligste m�ten � forkorte referanser til boktitler p� v�re: forfatternavn (�rstall : sidetall). I litter�re oppgaver er det likevel vanlig � beholde hele tittelen eller iallfall hovedordene i tittelen (Voyage au bout de la nuit, eller Voyage).����������

Forkortelser skal innf�res ved f�rste gangs nevnelse og skal siden konsekvent benyttes.

Forkortelser som brukes systematisk i oppgaven, b�r f�res opp i en egen liste etter innholdsfortegnelsen. Dette gjelder ikke de konvensjonelle forkortelser som er nevnt nedenfor:

v. (vide)��������������������� se

cf. (confer) ���������������� jf. (jevnf�r) / sml. (sammenlign)

op.cit. (opere citato) i det nevnte verk(brukes for � slippe � gjenta tittelen p� et verk som er nevnt s� nylig at leseren kan forutsettes � huske det uten � bla tilbake)

loc.cit. (loco citato)�� p� nevnte sted

ibid. (ibidem)�������������� p� samme sted(brukes for � henvise til et sted som har v�rt nevnt like ovenfor, evt. i en av de n�rmeste fotnoter).

����������� Generelt gjelder et � �konomisk � prinsipp om � gi opplysningene en knappest mulig form. Andre vanlige forkortelser er: vol., no., �d(s)., t. eller T. (for tome), Coll. (for collection). Kjente forlag som Editions du Seuil kan forkortes til Seuil.

10 Bibliografi (litteraturfortegnelse)

Bibliografien skal inneholde verker som studenten har sitert eller i st�rre eller mindre grad brukt, og som har hatt betydning under utarbeidelsen av oppgaven. Den skal ikke inneholde verker som forfatteren ikke har sett eller konsultert. (Man kan som tittel bruke �Bibliographie� eller �Ouvrages cit�s et consult�s�.) Det er ikke n�dvendig � f�re opp konversasjonsleksika og element�re oppslagsverker dersom det ikke foreligger spesielle grunner.

Titler p� b�ker og tidsskrifter settes alltid i kursiv, ikke i anf�rselstegn.Titler p� artikler, enkelte kapitler, noveller, essays og dikt som ikke er utgitt som egne publikasjoner, settes i anf�rselstegn. Man kan velge om man vil sette in / dans foran navnet p� tidsskriftet eller boken der artikkelen er publisert.

Bibliografien skal gi opplysning om forfatter / redakt�r av samleverk; �rstall; tittel p� bok, artikkel og tidsskrift; utgivelsessted; bind, evt. hefte, for tidsskrift; forlag; sidetall for artikler o.l. i antologier og tidsskrifter, evt. serie.

�rstallet kan settes mellom to punktum eller i parentes, og evt. f�lges av kolon:

(1a) Herman, J. 1967. Le latin vulgaire. Paris, Presses Universitaires de France.

(1b) Herman, J. 1967 : Le latin vulgaire. etc.

(1c) Herman, J. (1967). Le latin vulgaire. etc.

(1d) Herman, J. (1967) : Le latin vulgaire. etc.

 

For oversatte verker oppgis originaltittel og utgivelses�r samt navn p� oversetteren. Dersom en senere utgave (eller et senere opptrykk) av en bok enn den f�rste er benyttet, skal utgaven st� etter tittelen: Monteil, Vincent 1986 : L�Isl�m noir. 4e �d.�rstallet for f�rsteutgaven skal oppgis og kan st� i parentes foran �rstallet for den benyttede utgaven, eller opplysningen kan settes i parentes til slutt (1e �d. 1913).

Sidetall for komplette artikler (alts� for f�rste og siste side av artikkelen) f�lger etter nummer p� bind og hefte av et tidsskrift. Det trengs da ikke foranst�ende �p.�. I spr�kvitenskapelige arbeider er det vanlig � sette kolon:

 

(2) Sk�rup, Povl 1986 : � Le Danemark dans les �uvres de Rabelais �, in Revue Romane (Copenhague), 3 : 147-161.

 

Litter�re arbeider benytter gjerne denne rekkef�lgen: forfatter, tittel, forlag, trykkested, �rstall. Det brukes oftest komma etter forfatternavn og tittel:

 

(3) Balzac, Honor� de, Les secrets de la princesse de Cadignan, in �uvres compl�tes, Eds. Louis Conrad, Paris, 1912-1940, T. 16.

 

N�r oppgaven dreier seg om et forfatterskap, kan det v�re naturlig � inndele litteraturfortegnelsen i prim�rkilder (f.eks.: �Textes de Marguerite Duras�) og sekund�rkilder (�Ouvrages cit�s et consult�s�). Ellers er det en fordel � ikke skjelne f.eks. mellom skj�nnlitteratur og faglitteratur eller mellom b�ker og artikler i oppstillingen.

Fortegnelsen ordnes alfabetisk etter forfatterens etternavn. Hvis man f�rer opp flere b�ker / artikler av samme forfatter, ordnes de kronologisk. Hvis forfatteren har utgitt flere titler samme �r, settes a, b, osv. etter �rstallet.

 

(4) Canut, C�cile. 1996a. Dynamiques linguistiques au Mali. Aix-en-Provence, Paris, Universit� de Provence, Didier Erudition.

 

(5) Canut, C�cile. 1996b. � Dynamique plurilingue et imaginaire linguistique au Mali : entre adh�sion et r�sistance au bambara �, in Langage et soci�t� (Maison des sciences de l�Homme, Paris), no. 78 : 55-76.

 

Tidsskriftets utgiver og utgivelsessted er ikke obligatorisk, men kan v�re nyttig � ha med. Man kan velge om man vil sette fornavn eller initialer etter etternavnet, men man b�r v�re konsekvent. Der det er aktuelt, brukes utgiveren(e)s (redakt�ren(e)s) etternavn med �(�d.(s))� etter hele navnet.

 

(6) Couez, M. et Wambach, M. (�ds.). 1986. Fran�ais et langues nationales. Convergences p�dagogiques. Paris, Saint-Ghislain (Belgique), CCCT, CIAVER.

 

I mangel av navn p� forfatter eller redakt�r brukes tittelen p� et verk eller tidsskrift.

 

P� engelsk er det vanlig � sette alle leksikalske ord med store bokstaver, grammatikalske ord med sm� bokstaver:

 

(7) Kloss, Heinz 1966 : � Types of Multilingual Communities : A Discussion of Variables �, in Sociological Inquiery, vol. 36, Spring, no. 2 : 135-145.

 

P� fransk er det derimot vanlig med sm� bokstaver inne i titler :

 

(8) Calvet, Louis-Jean 1981: � L'alphab�tisation ou la scolarisation: le cas du Mali �, in Martin A., �d.: L'Etat et la planification linguistique. Qu�bec, Gouvernement du Qu�bec, Office de la langue fran�aise, t. 2 : 164-172.

 

Hvis man oppgir serie, skal den st� i parentes til slutt:

 

(9) Gadet, Fran�oise 1992 : Le fran�ais populaire. Paris, Presses universitaires de France. (Que sais-je?)

 

11 Stavekontroll

De fleste stavefeil og mange grammatiske feil (f.eks. samsvarsb�yning) lukes enkelt bort ved bruk av franske stavekontroll. Hvis man ikke har fransk stavekontroll i tekstbehandlingsprogrammet p� sin egen PC, m� man kj�re en slik stavekontroll p� en maskin p� HF f�r man leverer inn et skriftlig arbeid. � sende fra seg et dokument man ikke har kj�rt stavekontroll p� er ikke bare uklokt, men ogs� respektl�st overfor de som skal lese det.

 

12 Mappe

Man har anledning til � skrive om og korrigere i de godkjente arbeidene ut fra tilbakemeldingen man fikk fra seminarlederne, f�r man leverer dem inn i mappen. Det er alts� arbeidene slik de inng�r i mappen, og ikke den opprinnelig innleverte versjonen, som blir vurdert til eksamen.



[1] J. Herman, Le latin vulgaire, Paris, Presses Universitaires de France, 1967, p. 13-14.