Klassisk og romansk institutt, Fransk
seksjon
Ingse Skattum
23.sept.2003
HVORDAN
SKAL OPPGAVEN SE UT?
En
praktisk veiledning for skriftlige oppgaver i emner i fransk til BA og MA
Denne veiledningen omfatter oppgavens ytre form:
dens format og lengde og det vi kan kalle de stiltekniske sider ved
oppsetningen. N�r det gjelder valg av emne og materiale, problemstilling og
tidsramme for arbeidet, henviser vi til den personlige veiledning studentene
vil f� av fagl�rer.
Et tips: en oppgave heter p�
fransk un m�moire.
Emneoppgaver er en opp�ving
i en skriftlig presentasjon og behandling av en faglig problemstilling. Det gis
ingen entydig �fasit� for hvorledes en slik oppgave formelt skal se ut, men
dere m� v�re konsekvente innenfor det system dere velger.
1
Lengde, format, skrift
En normalside skal ha ca. 2300 tegn. Velg en font
(skrifttype) som passer for laser, f.eks. Times eller Times New Roman 12 pkt.,
som benyttes her. Denne fonten gir, med enkel linjeavstand, ca. 2300 tegn (hvor
et komma er et tegn og et mellomrom er et tegn) pr. side. Det kan v�re en
fordel med linjeavstand 1,5 for � gi plass til l�rerens kommentarer. I s� fall
�kes antall sider slik at samlet antall tegn tilsvarer kravet til oppgavens
lengde. Hvis oppgaven er for lang eller for kort, vil det f� konsekvenser for
karakteren. Avvik p� en halv til to sider t�les, alt etter oppgavens stipulerte
lengde, dvs. at en oppgave p� 3 s. kan t�le avvik p� ca. en halv side, mens en
10 siders oppgave kan t�le avvik p� �n til to sider.
Oppgaven m� skrives p�
tekstbehandlingsmaskin og skrives ut i A4-format.
Det brukes innrykk for
lengre sitater og mindre typer for fotnoter. Tekstbehandlingsprogrammene
reduserer automatisk teksten i noter med 2-3 pkt.
2
Ordning av innholdet
Innholdet ordnes i denne
rekkef�lgen:
TITTELSIDE (FOR LENGRE
OPPGAVER) /HEADING P� 1. SIDE (FOR MINDRE OPPGAVER)
�
Kursets kode og navn
�
Studentens navn
�
Innleveringsfrist
�
Tittel p� oppgaven
OPPGAVE
�
Innledning
�
Kapitlene / underkapitlene
�
Konklusjon
�
Bibliografi (litteraturfortegnelse)
�
Innholdsfortegnelse (for lengre oppgaver). Innholdsfortegnelsen st�r
som regel sist i franske tekster. Den skal�
omfatte oppgavens kapitler / underkapitler med (eventuelt nummererte)
overskrifter og med sidehenvisninger.
�
Evt. liste over forkortelser
3
Paginering og nummerering
Oppgaven pagineres fortl�pende med vanlige
tall �verst p� siden, unntatt p� tittelsiden.
Kapitlene b�r som regel
nummereres, helst med vanlige tall. I visse typer oppgaver (s�rlig spr�k og
kulturkunnskap) vil det v�re naturlig � nummerere underavdelinger innenfor
kapitlene etter et desimalsystem som er hierarkisk oppbygget: 1 � 1.1 �
1.1.1� Det brukes ikke punktum etter
side- og kapittelnummer.
4� Kapitler og avsnitt
Det anbefales at oppgaven deles opp i
kapitler (evt. hovedkapitler med underkapitler). Alle kapitler skal ha egen
overskrift. Overskriften kan v�re i store bokstaver (VERSALER) og / eller i halvfet skrift (for hovedkapitlene kan
den gjerne ogs� forst�rres), for underkapitlene kan den ogs� v�re i KURSIVERTE VERSALER.� Overskriften skal ikke
ende med punktum hvis den ikke utgj�r en fullstendig mening. Brukes en annen
form for inndeling, b�r dette diskuteres med veilederen.
Avsnittene b�r ikke v�re for
korte, og f�rste linje i hvert avsnitt, med eventuelt unntak av f�rste avsnitt,
kan enten innrykkes 1-2 cm fra margen slik som her (du kan bruke
tabulatortasten) eller hvert avsnitt kan markeres med ekstra linjeavstand. Nytt
avsnitt skal ikke markeres kun ved � begynne p� ny linje, fordi det kan f�re
til utydelig markering hvis siste linje i et avsnitt l�per helt ut.
5
Tabeller og diagrammer
Eventuelle tabeller og diagrammer skal
v�re forst�elig isolert, slik at man ikke beh�ver � lete i teksten for � finne
hva de fremstiller. Hver tabell skal ha nummer, overskrift og forklaring p� hva
tabellen fremstiller. Hver kolonne i tabellen skal ha hode, med forklaring p�
hva som st�r i vedkommende kolonne.
Eventuelle opplysninger om
kildene f�res under kolonnene. Diagrammer skal p� tilsvarende vis ha
overskrift, og eventuelt kildehenvisninger.
6
Sitater og l�nord
Siterte enkeltord og uttrykk skal
kursiveres. Oversettelser av ord og uttrykk skal st� mellom enkle
anf�rselstegn, slik: parole� �ord�.
����������� L�nord
kursiveres ogs�. Det gjelder ord fra et annet spr�k enn det man skriver
i : Le conteur professionnel, le griot.
Hvis man siden bruker ordet i samme tekst, trenger det ikke � kursiveres,
heller ikke hvis det er innarbeidet i spr�ket. Ogs� konvensjonelle uttrykk fra
latin kursiveres, som f.eks. et al. (alii) (brukes der det er for mange
forfattere til � nevne alle).
Understrekninger er en
etterlevning fra det maskinskrevne manuskript og h�rer ikke hjemme i trykte
tekster. N�r noe skal utheves, b�r man heller bruke halvfet eller sperret skrift.
Kursiv b�r reserveres siterte enkeltord og uttrykk samt titler p� verker.
Korte sitater fra dikt
(under to hele verslinjer) og prosasitater p� inntil 3-4 linjer skrives
vanligvis i flukt med teksten og merkes med anf�rselstegn f�r og etter.
Sitater p� vers og lengre
prosasitater skilles ut fra teksten og skrives med enkel linjeavstand, selv om
teksten for�vrig har halvannen linjeavstand. Det trengs da ingen anf�rselstegn,
bortsett fra slike som f�lger med sitatet. Det samme gjelder enkeltord,
ordgrupper og korte setninger som skilles ut p� egen linje for � eksemplifisere
eller illustrere et utsagn.
Sitater m� gjengis med
pinlig n�yaktighet i alle detaljer, ogs� f.eks. kursiverte ord og parenteser.
Finnes det trykkfeil eller andre �penbare feil i kilden man siterer fra, kan
man gj�re oppmerksom p� dem (og vise at de ikke er avskriverens feil) ved �
tilf�ye et [sic] etter ord og utsagn det er noe galt eller rart med.
�nsker man � utelate noe
innenfor sitatet uten � avbryte det, vises utelatelsen med tre prikker i skarpe
klammer, slik: [...]. Tilf�yer man noe for egen regning innenfor sitatet, m�
tilf�yelsen st� i skarpe klammer. �nsker man � utheve noe i sitatet ved � kursivere enkelte ord, tilf�yer man i
parentes et av f�lgende uttrykk: � c�est moi qui souligne / c�est nous qui
soulignons / je souligne / nous soulignons / soulign� par moi / par nous � (den f�rste formuleringen er den
vanligste).
I spr�klige oppgaver vil det
ofte v�re naturlig � operere med nummererte eksempler, som kan skrives i
kursiv, eventuelt med oversettelse mellom enkle anf�rselsestegn.
I enkelte tilfeller kan det
v�re �nskelig � fremheve et ord eller en form i et eksempel som st�r i kursiv.
Det kan gj�res med kursivert halvfet (halvfet uten kursiv i oversettelsen) slik
som i dette eksemplet p� kondisjonalis:
(3) ������ S�il l�avait pu, il serait parti (Pedersen et
al. : 368)
����������� �Hvis
han hadde kunnet, ville han ha reist�
7
Anf�rselstegn, skilletegn og parenteser
7.1 Anf�rselstegn og skilletegn
P�
fransk brukes � ... �, med mellomrom mellom anf�rselstegnet og
teksten: � classique �. I et sitat mellom vanlige anf�rselstegn kan en bruke
doble inverte komma:� � Qu�est-ce que
cela veut dire �se prot�ger� �? Oversettelser av ord og uttrykk skal som nevnt
st� mellom enkle anf�rselstegn, slik: parole� �ord�.
����������� I franske tekster brukes
mellomrom� ogs� f�r f�lgende skilletegn:
utropstegn, sp�rsm�lstegn, semikolon og kolon. Man kan velge fransk spr�k i
programmet, da kommer franske anf�rselstegn og mellomrom� automatisk.
Plassering av skilletegn i forhold til
anf�rselstegn er logisk bestemt. Hvis skilletegnet h�rer til sitatet, skal en
markere dette ved � sette det innenfor, alts� f�r anf�rselstegnet; hvis ikke,
skal det st� etter.
Hvis de siterte ordene blir fulgt av et
utsagnsverb, setter en komma f�r anf�rselstegnet: � Je t�aime, � dit-elle.
Hvis et utsagnsverb deler
opp sitatet, markeres innskuddet med komma, men ikke med anf�rselstegn, p� hver
side: � Je t�aime, dit-elle, depuis toujours. �
Regler for tegnsetting p�
fransk skiller seg p� flere punkter fra reglene p� norsk. V�r bl.a. oppmerksom
p� at i fransk blir spisstilte adverbialer oftest fulgt av komma, og at
innskutte ledd skal ha komma p� begge sider. Den norske regelen om at
leddsetninger f�lges av komma (som her), gjelder ikke p� fransk. Se Riegel et al.: Grammaire m�thodique du fran�ais.
7.2 Parenteser
For parenteser gjelder tilsvarende praksis. Hvis det som blir sagt i
parentesen g�r inn som en del av perioden, st�r punktum utenfor parentesen
(slik som her). Hvis parentesen derimot omfatter en fullstendig periode, st�r
punktum innenfor parentesen: (Hun hadde ikke v�rt der f�r.)
8
Kildehenvisninger og fotnoter
Kilder for sitater, meninger eller
opplysninger skal ha henvisninger. Henvisningen m� v�re entydig og gj�re det
mulig for leseren � g� raskt og greit til bibliografien for � finne frem til den
kilden forfatteren har benyttet seg av.�
Sidenummer oppgis n�r det er aktuelt. Henvisninger til teaterstykker
skal inneholde opplysninger om akt og scene.
Tradisjonelt har
henvisninger foreg�tt i fotnoter, f.eks. slik: �J. Herman[1]
r�fute toutefois cette hypoth�se�. Dette gjelder til dels fortsatt for
litteraturvitenskap. I dag foretrekker man (i alle fall innen spr�kvitenskap) �
inkorporere henvisningene i teksten ved � oppgi forfatterens etternavn, med
publikasjons�r for artikkel eller bok og sidetall p� f�lgende m�te: �J. Herman
(1967 : 13-14) r�fute toutefois cette hypoth�se� eller: �D�autres r�futent
toutefois cette hypoth�se (cf. Herman 1967 : 13-14).� Verket det her henvises
til, kan figurere i bibliografien som:
Herman, J. 1967. Le latin vulgaire. Paris, Presses Universitaires de France.
Hvis man finner det
hensiktsmessig � referere tittelen p� boken, kan det gj�res p� f�lgende m�te:
�Dans Le latin vulgaire (1967 :
13-14), J. Herman r�fute toutefois cette hypoth�se�, alts� uten � bruke
fotnote.
Hvis man �nsker � henvise
til en side og etterf�lgende sider uten � spesifisere, kan en p� norsk skrive
(1979 : 13 ff.) og p� fransk (13 et suiv.), (13 sqq) eller (13 ss.). Hvis man
vil henvise til flere steder i verket, kan man skrive (p. 9 et passim)
(passim: �en diff�rents endroits�).
En henvisning til �n eller flere sides skrives p. (p. 29), (p. 45-48); til en
eller flere linjer l. (l. 2), (l. 2-5), til en eller flere verselinjer v. (v.
3), (v. 3-5).
Fotnoter b�r reduseres til
et minimum. N�r opplysninger og betraktninger er av en slik karakter at de ikke
kan f� naturlig plass i teksten, kan det v�re klokt � overveie om de ikke
heller burde utelates. Innen litteraturvitenskap er det imidlertid fortsatt
tradisjon � benytte noter til supplerende dokumentasjon og diskusjon.
Oversettelse av lengre sitater kan settes i noter.
9
Forkortelser
Det blir en skj�nnssak hvor
mye man b�r operere med forkortelser i selve oppgaveteksten. Som vist ovenfor,
vil den vanligste m�ten � forkorte referanser til boktitler p� v�re:
forfatternavn (�rstall : sidetall). I litter�re oppgaver er det likevel vanlig
� beholde hele tittelen eller iallfall hovedordene i tittelen (Voyage au bout de la nuit, eller Voyage).����������
Forkortelser
skal innf�res ved f�rste gangs nevnelse og skal siden konsekvent benyttes.
Forkortelser som brukes
systematisk i oppgaven, b�r f�res opp i en egen liste etter
innholdsfortegnelsen. Dette gjelder ikke de konvensjonelle forkortelser som er
nevnt nedenfor:
v. (vide)��������������������� se
cf. (confer) ���������������� jf.
(jevnf�r) / sml. (sammenlign)
op.cit. (opere
citato) � i det nevnte verk� (brukes for � slippe � gjenta tittelen p� et
verk som er nevnt s� nylig at leseren kan forutsettes � huske det uten � bla
tilbake)
loc.cit. (loco
citato)� �� p� nevnte sted
ibid. (ibidem)�������������� p�
samme sted� (brukes for � henvise til et
sted som har v�rt nevnt like ovenfor, evt. i en av de n�rmeste fotnoter).
����������� Generelt
gjelder et � �konomisk � prinsipp om � gi opplysningene en knappest mulig
form. Andre vanlige forkortelser er: vol., no., �d(s)., t. eller T. (for tome), Coll. (for collection). Kjente forlag som Editions du Seuil kan forkortes til
Seuil.�
�
10
Bibliografi (litteraturfortegnelse)
Bibliografien skal inneholde verker som
studenten har sitert eller i st�rre eller mindre grad brukt, og som har hatt
betydning under utarbeidelsen av oppgaven. Den skal ikke inneholde verker som
forfatteren ikke har sett eller konsultert. (Man kan som tittel bruke
�Bibliographie� eller �Ouvrages cit�s et consult�s�.) Det er ikke n�dvendig �
f�re opp konversasjonsleksika og element�re oppslagsverker dersom det ikke
foreligger spesielle grunner.
Titler p� b�ker og
tidsskrifter settes alltid i kursiv, ikke i anf�rselstegn.Titler p� artikler,
enkelte kapitler, noveller, essays og dikt som ikke er utgitt som egne
publikasjoner, settes i anf�rselstegn. Man kan velge om man vil sette in / dans foran navnet p� tidsskriftet
eller boken der artikkelen er publisert.
Bibliografien skal
gi opplysning om forfatter / redakt�r av samleverk; �rstall; tittel p� bok,
artikkel og tidsskrift; utgivelsessted; bind, evt. hefte, for tidsskrift;
forlag; sidetall for artikler o.l. i antologier og tidsskrifter, evt. serie.
�rstallet kan settes
mellom to punktum eller i parentes, og evt. f�lges av kolon:
(1a) Herman, J. 1967. Le latin vulgaire. Paris, Presses
Universitaires de France.
(1b) Herman, J. 1967 : Le latin vulgaire. etc.
(1c) Herman, J. (1967). Le latin vulgaire. etc.
(1d) Herman, J. (1967) : Le latin vulgaire. etc.
�For oversatte verker oppgis originaltittel og
utgivelses�r samt navn p� oversetteren. Dersom en senere utgave (eller et
senere opptrykk) av en bok enn den f�rste er benyttet, skal utgaven st� etter
tittelen: Monteil, Vincent 1986 : L�Isl�m
noir. 4e �d.� �rstallet
for f�rsteutgaven skal oppgis og kan st� i parentes foran �rstallet for den
benyttede utgaven, eller opplysningen kan settes i parentes til slutt (1e
�d. 1913).
Sidetall for
komplette artikler (alts� for f�rste og siste side av artikkelen) f�lger etter
nummer p� bind og hefte av et tidsskrift. Det trengs da ikke foranst�ende �p.�.
I spr�kvitenskapelige arbeider er det vanlig � sette kolon:
(2) Sk�rup, Povl 1986 : � Le Danemark
dans les �uvres de Rabelais �, in Revue
Romane (Copenhague), 3 : 147-161.
Litter�re arbeider
benytter gjerne denne rekkef�lgen: forfatter, tittel, forlag, trykkested,
�rstall. Det brukes oftest komma etter forfatternavn og tittel:
(3) Balzac, Honor� de, Les secrets de la princesse de Cadignan,
in �uvres compl�tes, Eds. Louis
Conrad, Paris, 1912-1940, T. 16.
N�r oppgaven dreier
seg om et forfatterskap, kan det v�re naturlig � inndele litteraturfortegnelsen
i prim�rkilder (f.eks.: �Textes de Marguerite Duras�) og sekund�rkilder
(�Ouvrages cit�s et consult�s�). Ellers er det en fordel � ikke skjelne f.eks.
mellom skj�nnlitteratur og faglitteratur eller mellom b�ker og artikler i
oppstillingen.
Fortegnelsen ordnes alfabetisk etter forfatterens etternavn. Hvis man f�rer
opp flere b�ker / artikler av samme forfatter, ordnes de kronologisk. Hvis
forfatteren har utgitt flere titler samme �r, settes a, b, osv. etter
�rstallet.
(4)
Canut, C�cile. 1996a. Dynamiques
linguistiques au Mali. Aix-en-Provence, Paris, Universit� de Provence,
Didier Erudition.
(5)
Canut, C�cile. 1996b. � Dynamique plurilingue et imaginaire linguistique au
Mali : entre adh�sion et r�sistance au bambara �, in Langage et soci�t� (Maison des sciences de l�Homme, Paris), no. 78
: 55-76.
Tidsskriftets utgiver og utgivelsessted er ikke obligatorisk, men kan v�re
nyttig � ha med. Man kan velge om man vil sette fornavn eller initialer etter
etternavnet, men man b�r v�re konsekvent. Der det er aktuelt, brukes
utgiveren(e)s (redakt�ren(e)s) etternavn med �(�d.(s))� etter hele navnet.
(6)
Couez, M. et Wambach, M. (�ds.). 1986.
Fran�ais et langues nationales. Convergences p�dagogiques. Paris, Saint-Ghislain
(Belgique), CCCT, CIAVER.
I mangel av navn p� forfatter eller redakt�r brukes tittelen p� et verk
eller tidsskrift.
P� engelsk er det
vanlig � sette alle leksikalske ord med store bokstaver, grammatikalske ord med
sm� bokstaver:
(7) Kloss, Heinz 1966 : � Types of Multilingual
Communities : A Discussion of Variables �, in Sociological Inquiery, vol. 36, Spring, no. 2 : 135-145.
P� fransk er det derimot vanlig med sm� bokstaver inne i
titler :
(8) Calvet, Louis-Jean 1981: � L'alphab�tisation ou la
scolarisation: le cas du Mali �, in Martin A., �d.: L'Etat et la planification linguistique. Qu�bec, Gouvernement du
Qu�bec, Office de la langue fran�aise, t. 2 : 164-172.
Hvis man oppgir serie, skal den st� i parentes til slutt:
(9) Gadet, Fran�oise 1992 : Le fran�ais populaire. Paris, Presses universitaires de France.
(Que sais-je?)
11 Stavekontroll
De fleste stavefeil og mange
grammatiske feil (f.eks. samsvarsb�yning) lukes enkelt bort ved bruk av franske
stavekontroll. Hvis man ikke har fransk stavekontroll i
tekstbehandlingsprogrammet p� sin egen PC, m�
man kj�re en slik stavekontroll p� en maskin p� HF f�r man leverer inn et
skriftlig arbeid. � sende fra seg et dokument man ikke har kj�rt stavekontroll
p� er ikke bare uklokt, men ogs� respektl�st overfor de som skal lese det.
12 Mappe
Man har anledning til �
skrive om og korrigere i de godkjente arbeidene ut fra tilbakemeldingen man
fikk fra seminarlederne, f�r man leverer dem inn i mappen. Det er alts� arbeidene slik de inng�r i mappen, og ikke den
opprinnelig innleverte versjonen, som blir vurdert til eksamen.