Alt om uke 38

Hovedtema for uke 38 er kapittel 5 i læreboka, som introduserer to nye datastrukterer; Numpy-arrayer og dictionaries (ordbøker):

Til nå har vi brukt lister til å ta vare på lange rekker av tall og andre datatyper. Lister er veldig fleksible, men løkker over lange lister gir treg kode. Samtidig har vi brukt Numpy-pakken til matematiske beregninger, men Numpy inneholder også en datatype kalt array, som er beregnet for matematiske operasjoner og er mye mer effektiv enn lister. Numpy-arrayer er mindre fleksible enn lister, men lar oss gjøre såkalte vektoriserte operasjoner, hvor vi sender en lang vektor med tall til samme matematiske operasjon uten å måtte skrive en for-løkke. Resultatet er mye mer effektiv kode som også er kortere og mer lesbar.
En dictionary er en datastruktur som likner på en liste, men hvor hvert element har en nøkkel (et navn) i stedet for en indeks. Dette er praktisk i en del sammenhenger. Et enkelt eksempel er hvis vi ønsker å lagre innbyggertallet i en liste med byer. Dette gjøres enkelt i en dictionary, med bynavn som nøkkel og innbyggertallet som verdi. Verdiene hentes ut med kall på formen n_oslo = innbyggere['oslo']. Mange ulike Python-variable kan brukes som nøkkel, men vi skal stort sett bruke tekststrenger.

Pensum fra læreboka:

Forstå de viktigste forskjellene mellom numpy-arrayer og lister
Kunne lage numpy-arrayer (spesielt linspace), bruke dem i beregninger, hente ut og endre array-elementer, array-slicing, og liknende enkle operasjoner på arrayer.
Vite hva en dictionary er, hvordan man lager en dictionary og bruker den, spesielt legger til og henter ut elementer