Læringsmål

Målbeskrivelsene i programplanen for de ulike fagdisiplinene innen odontologi er formulert i henhold til ADEE’s retningslinjer, det vil si på tre nivåer for grad av mestringsnivå eller kvalifikasjon som studenten skal ha oppnådd etter gjennomført undervisning.

Målene omfatter kunnskaper, ferdigheter og profesjonsholdninger og vurderes etter følgende retningslinjer:

Nivå 1 - Være kjent med/ ha kjennskap til: Studenten skal ha en grunnleggende forståelse for faget/temaet, men trenger ikke ha direkte klinisk erfaring eller forventes å utføre prosedyrer selvstendig.

Nivå 2 - Ha kunnskap om: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap om faget/temaet, men trenger bare begrenset klinisk/praktisk erfaring.

Nivå 3 - Være kompetent til/ ha ferdighet i: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap og forståelse av faget/temaet, sammen med adekvat klinisk erfaring for å kunne løse kliniske problemer som oppstår, selvstendig.

 

Generelle holdningsmål

Studenten skal være kompetent til å:

  • utvise vilje og evne til samarbeid, aktsomhet og ansvarlighet, samt respekt for lærere, klinikkpersonale og medstudenter. 
  • utvise vilje og evne til å endre adferd ved veiledning.
  • utvise vilje og evne til omsorg, forståelse, samarbeid og kommunikasjon med pasienter og pårørende.
  • utvise vilje og evne til å utføre kliniske ferdigheter på en slik måte at det ikke utgjør noen risiko i forhold til pasientbehandling.
  • vise respekt for gjeldene lovverk som innebefattes av pasientbehandling og handle i overenstemmelse med dette.
  • holde god hygiene og orden (både i klinisk sammenheng og personlig).
 

 

Atferdsfag og kommunikasjon

Atferdsfag omhandler hvordan vi kommuniserer og tilrettelegger for en god tannbehandlingssituasjon.

 

Overordnede holdningsmål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:

  • forstå betydningen av egen atferd i møtet med pasienten å være motivert for kontinuerlig bevisstgjøring, refleksjon og korrigering
  • kjenne ansvar for pasientens perspektiv og imøtekomme behovet for informasjon, autonomi, forståelse, støtte og omsorg
  • ha et reflektert forhold til tannlegens profesjonelle rolle og kompetanse

 

Kunnskapsmål

Kandidaten skal ha kunnskap om:

  • de vanligste utfordringer for tannhelsen ved psykologiske og psykiatriske lidelser
  • angst og fryktproblematikk knyttet til tannbehandling

 

Ferdighetsmål

Kandidaten skal være kompetent til/ ha ferdighet i:

  • å mestre klinisk intervjuteknikk og gjennomføre en profesjonelt strukturert konsultasjon
  • å informere om diagnose på en forståelig måte, tilpasset pasientens forutsetninger
  • å gjennomføre en motiverende samtale med fokus på tannhelsevaner
  • å håndtere pasientreaksjoner som besvimelse, brekningstendens

 

Biomaterialer

Biomaterialer er emnet som omhandler materialene og deres fremstillingsmetoder som benyttes innen odontologisk virksomhet for å gjenopprette funksjon eller forebygge skader som kan oppstå.

Kurset skal gi detaljerte kunnskaper om de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk sammensetning, bruksegenskaper, vekselvirkningen mellom vev og biomaterialer samt forsvarlig behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø.

 

Overordnede mål

Kunnskapsmål

Kandidaten skal etter fullført studium:

  • ha nok kunnskap til å kunne gi detaljerte kunnskaper om de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk sammensetning, bruksegenskaper, forsvarlig behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø

 

Ferdighetsmål og holdninger

Kandidaten skal etter fullført studium være tilstrekkelig kompetent til å:

  • materialvalg og søking av informasjon fra produsenter og leverandører for dentale biomaterialer
  • redegjøre for kjemisk sammensetning og kliniske egenskaper for vanlig brukte dentale biomaterialer, og også for materialvalg i enkelte behandlingssituasjoner med hensyn til odontologiske, mekaniske og biologiske krav

 

Kunnskapsmål

Etter gjennomført undervisning skal studenten ha kunnskap:

  • nok til å kunne redegjøre for fagets begrepsapparat
  • om oppbygning, reaksjonsmåter og egenskaper til dentale biomaterialer
  • om sammensetningen av vanlig brukte dentale biomaterialer

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning:

  • være kompetent til å foreta rasjonelle materialvalg og vurdere ulike material mot hverandre
  • være kompetent til å anvende aktuelle biomaterialer i odontologisk allmennpraksis
  • være kompetent til å foreta søking av informasjon fra produsenter og leverandører
  • være kompetent til å klinisk vurdere eventuelle avvikende reaksjoner på materialer.

 

Farmakologi og farmakoterapi

Farmakologi/farmakoterapi er vitenskapen om legemidlene, deres virkningsmekanismer inkludert deres kliniske effekter, og hvordan de skal brukes klinikken. Som fag og forskningsområde har farmakologien sterk forankring både i basale biomedisinske fag og i klinisk odontologi. F.o.m. 5. semester tilrettelegges faget den kliniske odontologiske undervisningen. Målsettingen er å skape et rasjonelt grunnlag for god medikamentell terapi i odontologien. Toksikologien, som omhandler skadelige effekter av legemidler undervises som en innledning til odontologisk farmakologi/farmakoterapi.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium ha:

  • et rasjonelt grunnlag for en forskningsbasert trygg og kostnadseffektiv legemiddelbruk i generell og spesiell pasientbehandling
  • kunnskap om bruk av legemidler i odontologisk behandling av pasienter, og hvordan pasientenes legemiddelbruk kan påvirke den odontologiske behandlingen
  • kompetanse og trygghet i en dynamisk fagdisiplin som endrer seg raskt og stiller store krav til faglige oppdateringer

Det forutsettes at studentene fra og med dette semester kjenner til vanlige fysiologiske prinsipper, menneskets anatomi og biokjemiske reaksjoner med spesiell vekt på generelle molekylære virkningsmekanismer.

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kjent med:

  • sikkerhetsvurdering av legemidler som kan påvirke fødselen, normal utvikling av fosteret og amming

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

  • generelle farmakokinetiske og farmakodynamiske begreper og mekanismer
  • prinsippene bak legemiddelregimer, bivirkningsreaksjoner og legemidlenes toksiske effekter
  • vurdere effekten av legemiddelregimer ut fra legemiddelets farmakokinetiske egenskaper hos barn, voksne og eldre
  • identifisering av legemidlers egenskaper gjennom Felleskatalogen og andre allment tilgjengelige oppslagsverk
  • hovedtrekk for behandling av akutte legemiddelforgiftninger

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å:

  • bruke legemiddeloppslagsverk
  • velge riktige legemidler og legemiddelregimer til barn, voksne, og eldre
  • redegjøre for hvilke toksiske effekter som kan forekomme ved bruk av legemidler i og utenfor odontologisk praksis
  • identifisere og rapportere bivirkninger av legemidler

 

Kariologi

Kariologi er den delen av odontologien som omhandler karies, tannslitasjeskader inkludert erosjoner, mineraliseringsforstyrrelser og konsekvenser av disse tilstander.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studieprogram:

  • ha kunnskap om prosessene ved karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans og hvordan de manifesterer seg i munnhulen
  • være kompetente til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging av karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans i samsvar med pasientenes ønsker, behov og forutsetninger
  • ha en forståelse av sosiale og kulturelle aspekter som kan påvirke forekomst og utvikling av slike sykdommer og skader i munnhulen

 

Kunnskapsmål

Det forutsettes at studentene fra undervisningen i oral anatomi kjenner tennenes morfologi – emaljens-, dentinets-, sementens- mikrostruktur og deres relasjoner. Det forutsettes også at studentene kjenner prinsippene for saliva-stimulering og -sekresjon.

Studenten skal være kjent med:

  • salivas sammensetning og begrepet ’saliva clearance’ i forhold til karies
  • pellikels rolle ved biofilmdannelse og plaqueoppbygning
  • egenskapene hos de vanligste kariogene mikroorganismene
  • hvordan kosten virker inn på kariesbildet: betydning av sammensetning og tilførselsmåte
  • det vitenskapelige grunnlaget for å vurdere kostfaktorers kariogenisitet
  • de vanligste sukkererstatningene og deres kariologiske betydning
  • det mikrobiologiske grunnlaget for utvikling av kariøse lesjoner
  • mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

  • tannvevenes struktur og reaksjonsmønstre på ulike stimuli
  • de biologiske vevene de skal arbeide med og ulike lesjoner i tannvev
  • biofilm og prinsippene for biofilmdannelse (plaquets oppbygning, plaquemetabolisme, den økologisk plaque hypotese og hvilke bakterier som er involvert i utvikling av karies, forhold som påvirker plaquets patogenesitet)
  • bruk av dentale biomaterialer (bl.a. tannrestaureringsmaterialer), deres indikasjoner for bruk og retningslinjer for anvendelse
  • muligheter og begrensninger ved forskjellige prepareringsprinsipper for tannrestaureringer, herunder vevsbesparende prepareringsteknikker

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å:

  • utføre prosedyrer for fremstilling av tannrestaureringer med forskjellige tannrestaureringsmaterialer, herunder vevsbesparende teknikker

 

Kjeve- og ansiktsradiologi

Kjeve- og ansiktsradiologi er læren om radiologiske undersøkelsesmetoder og deres anvendelse til diagnostikk av tenner og omkringliggende kjeveben samt bløtvev. Fagdisiplinen har fokus på diagnostikk, undersøkelsenes berettigelse som supplement til den kliniske undersøkelsen og den diagnostiske nytten for pasientbehandlingen avveid mot strålebelastningen.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:

  • utføre diagnostikk ved hjelp av tannrøntgen-, okklusalrøntgen- og panoramarøntgen-undersøkelser. Dette innbefatter også differensialdiagnostiske vurderinger
  • vurdere strålebelastningen ved de vanligste radiologiske metodene i allmennpraksis
  • drive klinisk odontologisk virksomhet i henhold til Strålevernlov og forskrift
  • vurdere behovet for å henvise til spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi for supplerende avansert diagnostisk utredning. Heri inngår å kunne forstå radiologisvaret

Studenten skal ha følgende profesjonsmål:

  • Røntgenundersøkelsen skal være berettiget, basert på en klinisk undersøkelse og ha konsekvens for videre behandling
  • Røntgenundersøkelsen skal utføres slik at best mulig bildekvalitet oppnås samtidig som pasienten belastes med lavest mulig stråledose
  • Det undersøkte området skal ikke være større enn problemstillingen tilsier
  • Røntgenbildene skal tolkes i sin helhet, systematisk og ved optimale forhold
  • En problemstilling som ikke blir besvart ved hjelp av en enkelt projeksjon (røntgenbilde) kan suppleres med en annen projeksjon eller modalitet
  • Når tannlegens egen kunnskap og/eller røntgenutstyr ikke er tilstrekkelig for å besvare en problemstilling skal pasienten henvises til relevant spesialist
  • Lover og regler som gjelder for bruk av røntgenapparatur skal følges

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 2 kunne gjenkjenne og ha kunnskap om:

  • normalanatomiske tann- og benstrukturer på tannbilder
  • normalanatomiske strukturer på panoramarøntgenbilde og cephalogram

Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 2 ha kunnskap om:

  • strålingens vekselvirkning med materie
  • hva som kjennetegner ioniserende stråling og hva slik stråling består av
  • hvordan mengden av stråling måles og hvilke måleenheter som benyttes
  • hvordan slik stråling kan virke på en levende celle og på forskjellige vevstyper
  • stråledoser som pasienten utsettes for ved intraorale røntgenundersøkelser
  • skadevirkninger og risiko ved ioniserende stråling som stokastiske- og deterministiske skader, tidlige og sene vevskader
  • hva som menes med bakgrunnsstråling, hvor stor variasjonen i denne kan være og hvilke komponenter som inngår
  • røntgenapparatet, digital røntgenteknologi, strålevernutstyr og diagnostisk verktøy
  • hvilke parametere som påvirker røntgeneksponeringen og strålekvaliteten (rørspenning, strøm, tid)
  • hvordan man reduserer stråledosen til pasient
  • hvordan man beskytter personale og pasient
  • regelverket for strålevern og dets praktiske anvendelser
  • generelle kvalitetskrav som stilles til aktuelle røntgenundersøkelser/-bilder
  • hvordan projeksjonen påvirker bildet

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 2 kunne utføre:

  • enkle intraorale periapikale røntgenundersøkelser med parallell- og modifisert parallellteknikk på fantom
  • bitewingundersøkelse på fantom
  • systematisk granskningsteknikk under veiledning
  • kvalitetsvurdering av bildene de selv har tatt

Kjeveortopedi

Kjeveortopedi utgjør en egen fagdisiplin innenfor odontologisk utdanning, klinikk og forskning og er den del av odontologien som omfatter diagnostikk og behandling av bitt- og tannstillingsanomalier, samt kunnskap om anomalienes årsaker, konsekvenser og forebyggelse. Faget er forankret i kunnskap om kraniofacial vekst og utvikling og har siden 1953 vært en odontologisk spesialitet i Norge. Utdanningen av allmenntannleger og spesialister har gjennom flere tiår tatt som utgangspunkt at disse har ulike oppgaver.

Allmenntannlegens kompetanse innen faget

Helse- og omsorgsdepartementet har nedfelt regler som innebærer at det skal foreligge henvisning fra allmenntannlege/tannpleier for at kjeveortopedisk behandling utført av spesialist kan utløse offentlig stønad. Dette innebærer at allmenntannlegen må inneha kunnskap for å stille en kjeveortopedisk diagnose og til å vurdere behov for behandling og tidspunkt for henvisning. I tillegg er det viktig at allmenntannlegen kan kommunisere med pasient/foresatte og spesialist om faglige forhold.

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til

  • å kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn
  • å vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes
  • for voksne pasienter å kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling alene eller i kombinasjon med andre fagdisipliner (i et tverrfaglig miljø)

5. semester

Postnatal vekst og okklusjonsutvikling

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å

  • beskrive underkjevens og overkjevens postnatale vekst
  • gjøre rede for sammenheng i tid mellom generell somatisk utvikling, vekst av kjevene og tannutvikling
  • gjøre rede for normal okklusjonsutvikling

Samarbeid og organisering

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning

  • kjenne til organiseringen av kjeveortopedien i samfunnet og regler for trygderefusjon

Mikroorganismer og smittevern

Mikrobiologi

Fagområdet omfatter mikrobiologisk kunnskap om normal oral mikroflora og mikroorganismer knyttet til infeksiøse sykdomstilstander i slimhinner/tenner/støttevev/kjever og tilgrensende områder; herunder patogenese, diagnostikk og behandling av disse. Orale mikroorganismers betydning for systemisk sykdom, påvirkning av systemisk sykdom på munnhulens mikroflora samt ikke-orale mikroorganismers betydning for orale tilstander, er også inkludert.

 

Smittevern

Fagområdet dekker kunnskap om smittevern (aseptikk og sterilisering/desinfeksjon) i forbindelse med pasientbehandling. Dette forutsetter generell kunnskap om smittsomme sykdommer av betydning for pasientbehandlingen og hvordan disse kan overføres og forebygges

 

Tematiske målsettinger

Mikrobiologi

Kunnskapsmål

Kandidaten skal etter fullført 5. semester ha kunnskap om:

  • bakteriell taksonomi og teknikker som benyttes for bakteriell identifikasjon
  • mikrobe – vert relasjoner
  • mikrobiell patogenese og faktorer av betydning for etablering av infeksjon
  • munnhulens normale mikroflora og orale økosystemer
  • intraoralt vertsforsvar
  • mikrobiell homeostase
  • dental biofilm, dannelse og sammensetning
  • lokale faktorer i munnhulen som påvirker intraoral mikroflora
  • individuelle faktorer og variasjoner mellom forskjellige individer
  • mikroorganismer og infeksjoner i munnhulen
  • viktige mikroorganismer (fakultative og anaerober) i klinikken
  • prøvetakning, dyrkning, kilder
  • predisponerende faktorer
  • toxiner
  • viktigste affiserte vev og lokalisasjoner

Undervisningen i mikrobiologi inngår og som del av undervisningen innen enkelte andre fagområder.

Kandidaten skal ha kjennskap til:

  • karies; årsak, patogenese og behandling
  • bakteriegrupper av betydning for utvikling av karies
  • kariesfremmende karakteristika ved bakterier
  • fysiokjemiske forhold ved karies
  • antiseptika i kariesprofylaksen og andre substanser med antikariogen effekt
  • diagnostiske tester

Kandidaten skal ha kjennskap til:

  • periodontale sykdommer; årsak, patogenese og behandling
  • viktigste mikroorganismer assosiert til sykdomsgruppen
  • periodontal mikroflora, bakteriekomplekser og bakterielle virulensfaktorer
  • diagnostiske metoder
  • aktuelle antimikrobielle midler

Kandidaten skal ha kjennskap til:

  • orofaciale og dype infeksjoner (mikrobiologi, forløp og behandling)
  • dentoalveolar abscess og flegmone
  • osteomyelitt, aktinomykose, pericoronitt og «dry socket»

Kandidaten skal ha kjennskap til:

  • antimikrobielle midler
  • antibiotika, bruk og virkningsmåte ved orale infeksjoner
  • infeksjonsprofylakse
  • antimikrobiell resistensutvikling
  • antimikrobiell resistens- og sensitivitetstesting
  • antifungale midler (bruk og virkningsmåte ved orale infeksjoner)
  • orale antiseptika (bruk og virkningsmåte)

Kandidaten skal ha kjennskap til:

  • systemiske infeksjoner
  • bakteriemier, sepsis, bakteriell endokarditt
  • orale infeksjoner relatert til systemisk sykdom

 

Smittevern

 

Kunnskapsmål

Undervisningen i smittevern fra fagområdet mikrobiologi kompletteres med tilsvarende undervisning innen de kliniske fag, men starter allerede i 5. semester og før møte med pasient. Kandidaten skal etter 5. semester ha ferdigheter i infeksjonskontroll og smittevern i klinisk odontologi;

Kandidaten skal ha kunnskap om:

  • mulig spredning av infeksjoner i tannlegepraksis

Kandidaten skal ha ferdighet i:

  • håndvask, hånd-desinfeksjon og hanskebruk
  • sterile prosedyrer
  • antimikrobielle tiltak i odontologisk praksis og faktorer av betydning for effekten
  • rengjøring og sterilisering av instrumenter
  • forholdsregler ved spesielle instrumenter
  • bruk av personlig verneutstyr

Kandidaten skal ha kjennskap til:

  • lover og regler som har betydning for smittevern
  • Lov om vern mot smittsomme sykdommer
  • Helsepersonell loven
  • Arbeidsmiljøloven
  • hygieneheftet ved Det odontologiske fakultet, UiO
  • vaksinasjon mot Hepatitt B

 

Holdningsmål

Kandidaten skal etter fullført 5. semester ha kunnskap om:

  • forutsetninger for å etablere gode holdninger i behandling av karies og periodontale sykdommer
  • forutsetninger for å etablere gode holdninger i smittevern i odontologisk praksis
  • forutsetninger for å utvise nøktern bruk av antimikrobielle midler
  • å være kritisk til egen praksis med hensyn til forsvarlig smittevern

 

Oral kirurgi og oral medisin

Fagdisiplinen oral kirurgi og oral medisin omhandler diagnostikk og kirurgisk/medisinsk behandling av sykdommer i munnhulen, kjevene og tilgrensende deler av ansiktet. Sammenhengen mellom oral helse og generell helse har avgjørende betydning for diagnostikk og behandling innen området oral kirurgi og oral medisin. Innsetting av implantater for feste av tannerstatninger har vært en del av fagområdet siden 1970-tallet.

 

Overordnede læringsmål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:

  • kunne diagnostisere, vurdere behandlingsbehov, få innføring i og ev utføre enkle oralkirurgiske inngrep, vite når det bør henvises til spesialist
  • kunne diagnostisere og behandle de vanligste oralmedisinske sykdommer og tilstander, kunne vurdere behandlingsbehov og vite når de bør henvises til spesialist
  • kunne tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper om sentrale medisinske tilstander og hvordan disse skal håndteres i odontologisk praksis

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

  • rutiner for aseptikk, journalopptak og bruk av vanlige instrumenter
  • samspillet mellom klinikkenes hygieneregime, smittekilder og smitteoverføring
  • generelle forholdsregler vedrørende infeksjonskontroll
  • hodets anatomi med spesiell vekt på forhold relatert til lokalanestesi
  • lokalanestesi, virkningsmekanismer og komplikasjoner ved bruk av lokalanestesi

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent nok til å:

  • utføre lokal og regional anestesi
  • utføre basal hjerte-lungeredning (munn-munn og hjertekompresjoner)
  • kunne iverksette adekvat klinikkhygiene
  • kunne anvende klinikkens utstyr og materialer

 

Profesjonsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være tilstrekkelig kompetent til at han/hun:

  • sikrer pasienter, ansatte og seg selv mot overførbare infeksjoner i tannklinikken

 

Oral patologi

Oral patologi er læren om munnhulens og de omkringliggende vevs sykdommer. Fagområdet inkluderer sykdommer i tenner og deres støtteapparat, kjever, munnslimhinne, spyttkjertler og kjeveledd. Faget oral patologi skal danne grunnlaget for videre undervisning og pasientbehandling i klinikken. Grensen mot oral medisin er uskarp og til dels overlappende. Kariologi og periodonti undervises av spesialavdelinger.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium:

  •  være kompetent til å
    • diagnostisere vanlige oralpatologiske tilstander og på bakgrunn av diagnosen foreslå behandling
    • stille differensialdiagnoser
    • vurdere behovet for biopsitaking
    • skrive en fullstendig remisse/rekvisisjon
    • forstå biopsisvar fra patolog (terminologi)
  • ha kunnskap om det histologiske bildet ved de mest vanlige sykdommer i kjever og munnslimhinner for dermed å kunne forklare det kliniske bildet ved disse
  • være kjent med videreutdannelsen i oral patologi

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

  • pulpa og periodontal patologi
  • de ulike sykdommer/tilstanders (se under) etiologi, patogenese, kliniske trekk, histopatologisk bilde og prognose samt differensialdiagnoser og behandling
  • Ha kunnskap om pulpa og periodontal patologi
    • I 5. semester vektlegges god kunnskap om akutt og kronisk betennelse (må repetere akutt og kronisk betennelse fra 3. semester), aldersforandringer og degenerasjon av pulpa, Pulpitt, Pulpa nekrose og gangren, Apikal periodontitt/ostitt (periapikal abscess, periapikalt granulom og cystedannelse), Osteomyelitt.
  • Ha kunnskap om cyster i hode-hals
    • I 5. semester vektlegges inndeling av cyster. Det fokuseres på radikulærcysten, follikulærcysten og odontogen keratocyste, men studentene skal også ha kjennskap til andre odontogene cyster.
    • Odontogene cyster
      • Radikulærcyste, Follikulærcyste, Odontogen keratocyste, Lateral periodontal cyste, Gingivalcyster, Glandulær odontogen cyste, Forkalkende odontogen cyste, Erupsjonscyste, Orotokeratinisert keratocyste, Paradentalcyste.
    • Ikke-odontogene cyster
      • Nasopalatinalcyste, Median cyste, Thyroglossal cyste, Dermoid og Epidermoid cyste, Lymfoepitelial cyste.
  • Ha kunnskap om odontogene svulster.
    • I 5. semester vektlegges inndeling av odontogene svulster. Følgende svulster vektlegges: ameloblastom (også varianter av denne), ameloblastisk fibrom, ameloblastisk fibro-odontom, odontom, odontogent myxom og ossøs dysplasi (periapikal sementdysplasi).
    • Epiteliale: Ameloblastom, Forkalkende epitelial odontogen tumor, Adenomatoid odontogen tumor og Skvamøs odontogen tumor.
    • Mesenchymale: Odontogent myxom, Sentralt odontogent fibrom, Cementoblastom, Ossøs dysplasi (periapikal sementdysplasi).
    • Blandede: Ameloblastisk fibrom, (ameloblastisk fibro-odontom), Odontom.

 

Ferdighetsmål

Studentene skal:

  • Være kompetente til å foreta kliniske vurderinger, stille diagnose og behandle
  • Være kompetente til å forstå histopatologisk beskrivelse fra patolog og integrere denne informasjonen i den endelige diagnose

 

Periodonti

Periodonti er læren om biologien av periodontale og peri-implantat vev, i tillegg til diagnose, forebygging og behandling av nevnte vevs sykdommer.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium:

  • være kompetent til å diagnostisere, forebygge og kunne ta hånd om, behandle eller henvise alle periodontale tilstander
  • ha kliniske ferdigheter som gjør dem kompetente til å behandle pasienter med andre kroniske tilstander som forefinnes på samme tid, men er uavhengig av hverandre eller er assosiert med den periodontale tilstanden, i tillegg til å håndtere økede forventninger som den aldrende populasjonen har
  • ha kjennskap til at et spesialistprogram i periodonti som kan behandle de vanskelige og komplekse kasus

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

  • helserisiko utgått fra bruk av diagnostiske, preventive og terapeutiske prosedyrer
  • etiologi og patogenese relatert til periodontale og peri-implantat tilstander og sykdommer, dannelse av oral biofilm, dets struktur, komposisjon og patogene relevans i tillegg til vertens respons mot oral biofilm
  • tannsteinsdannelse
  • om periodontale instrumenter, oppsetting, karakteristika og arbeidsområde

 

Ferdighetsmål

Studenten skal være kompetent til å:

  • Utføre adekvat depurasjon av alle tennene i tannsettet på fantommodeller

 

Oral protetikk

Fagområdet oral protetikk er den del av odontologifaget som omhandler diagnostikk, behandlingsplanlegging og restaurering av større tannsubstansdefekter, manglende tenner (ervervet eller medfødt) og/eller andre orale vev.

Overordnede holdningsmål

Studenten skal etter fullført studium:

  • på pasientens premisser vise omsorg og ha ansvar for en helhetlig behandling
  • ha en realistisk holdning til egne kunnskaper og ferdigheter samt vilje til å søke faglig ekspertise når nødvendig
  • vise forståelse for sosiale og kulturelle aspekter relatert til oral helse og vilje til faglig oppdatering og videreutvikling, herunder å ha en kritisk holdning til dokumentasjon av nye behandlingsformer

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha tilstrekkelig grunnlag for senere å kunne utføre enkel protetisk rehabilitering på pasient som single kroner. Studenten skal ha kunnskap om:

  • ulike former for indirekte fremstilte tannerstatninger (single kroner)
  • aktuelle erstatningsmaterialer, deres biokompatibilitet og tekniske egenskaper
  • indikasjoner og kontraindikasjoner for fullkroner, partielle kroner, innlegg og laminater av ulike restaureringsmaterialer
  • prepareringsprinsipper for fullkroner, partielle kroner, innlegg og laminater for ulike materialer
  • biomekaniske prinsipper for konstruksjon og retensjon av faste proteser (single kroner)
  • sementer og sementeringprosedyrer for temporære, indirekte framstilte tannerstatninger
  • faktorer som disponerer for biologiske og tekniske komplikasjoner
  • konvensjonell og digital avtrykkstagning
  • formgivning for fast protetikk (single kroner)

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning (på ferdighetssenteret) kunne:

  • preparere for forskjellige indirekte restaureringer (single kroner)
  • ta avtrykk med elastomere materialer av single kroner

Samfunnsodontologi

omhandler tannsykdommenes utbredelse i befolkningen, hvordan disse sykdommene kan forebygges, samt tannhelsetjenestens lovgrunnlag, dens organisering og dens finansiering.

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

  • Lovverkets oppbygging, lov om helsepersonell, pasient- og brukerrettighetsloven, journalforskriften, Tannlegeforeningens etiske retningslinjer, "Veilederen – God klinisk praksis i Tannhelsetjenesten", taushetsplikt og informert samtykke

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til

  • å finne og forstå relevante lover som regulerer profesjonsutøvelsen
  • å ta fatt på klinisk virksomhet med kunnskap om forsvarlig journalføring
  • å ta fatt på klinisk virksomhet med vurdering av hva som er til beste for pasientene
  • å kjenne til taushetsplikten
Publisert 24. okt. 2013 10:36 - Sist endret 28. apr. 2024 16:43