Læringsmål

Målene omfatter kunnskaper, ferdigheter og profesjonsholdninger og vurderes etter følgende retningslinjer:

 

Nivå 1 - Være kjent med/ ha kjennskap til: Studenten skal ha en grunnleggende forståelse for faget/temaet, men trenger ikke ha direkte klinisk erfaring eller forventes å utføre prosedyrer selvstendig.

Nivå 2 - Ha kunnskap om: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap om faget/temaet, men trenger bare begrenset klinisk/praktisk erfaring.

Nivå 3 - Være kompetent til/ ha ferdighet i: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap og forståelse av faget/temaet, sammen med adekvat klinisk erfaring for å kunne løse kliniske problemer som oppstår, selvstendig.

Generelle holdningsmål

Studenten skal være kompetent til å:

• utvise vilje og evne til samarbeid, aktsomhet og ansvarlighet, samt respekt for lærere, klinikkpersonale og medstudenter. 
• utvise vilje og evne til å endre adferd ved veiledning.
• utvise vilje og evne til omsorg, forståelse, samarbeid og kommunikasjon med pasienter og pårørende.
• utvise vilje og evne til å utføre kliniske ferdigheter på en slik måte at det ikke utgjør noen risiko i forhold til pasientbehandling.
• vise respekt for gjeldene lovverk som innebefattes av pasientbehandling og handle i overenstemmelse med dette.
• holde god hygiene og orden (både i klinisk sammenheng og personlig).

Med forbehold om at det kan komme endringer i læringsmålsbeskrivelsen grunnet finjusteringer fra fagavdelingene.

 

 

Biomaterialer

Biomaterialer er emnet som omhandler materialene og deres fremstillingsmetoder som benyttes innen odontologisk virksomhet for å gjenopprette funksjon eller forebygge skader som kan oppstå.

Kurset skal gi detaljerte kunnskaper om de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk sammensetning, bruksegenskaper, vekselvirkningen mellom vev og biomaterialer samt forsvarlig behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø.

 

Overordnede mål

Kunnskapsmål

Studenten skal etter fullført studium kjenne til

• fagets begrepsapparat, konkrete materialer og prosesser, biologiske vekselvirkninger mellom kunstige materialer og kroppen, både lokale og generelle biologiske mekanismer, samt forhold som skal ligge til grunn for vurdering og valg av materialer og teknologi i forhold til den enkelte pasient og helsetjenesten
• det vitenskapelige grunnlaget for bruk av dentale biomaterialer

Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om

• de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk sammensetning, bruksegenskaper, forsvarlig behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø

 

Ferdighetsmål og holdninger

Studenten skal etter fullført studium være tilstrekkelig kompetent til å

• foreta materialvalg og søking av informasjon fra produsenter og leverandører for dentale biomaterialer
• redegjøre for kjemisk sammensetning og kliniske egenskaper for vanlig brukte dentale biomaterialer, og også for materialvalg i enkelte behandlingssituasjoner med hensyn til odontologiske, mekaniske og biologiske krav
• danne seg en bevisst holdning til lovgivning og aktuell myndighetsinformasjon

 

5. – 10. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning kjenne til

• anvendelse av dentale biomaterialer ut fra arbeidsmiljøsynspunkt og HMS merking

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap

• nok til å kunne redegjøre for fagets begrepsapparat
• til å foreta materialvalg i enkelte behandlingssituasjoner med hensyn til odontologiske,
• mekaniske og biologiske krav
• om oppbygning, reaksjonsmåter og egenskaper til dentale biomaterialer
• for sammensetningen av vanlig brukte dentale biomaterialer
• for metodene for bearbeiding og fremstilling av dentale biomaterialer
• om hvordan velge produkter og på hvilke grunnlag
• om begrensningene ved bruk av dentale biomaterialer både teknisk og biologisk
• kunne redegjøre materialer som brukes i forbindelse med fremstilling av restaureringer eller
• andre konstruksjoner med tanke på behandling eller forebygging
• om regenerasjon av vev rundt biomaterialer
• om dentale implantater og overflatemodifisering
• vekselvirkninger mellom biomaterialer og vev

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kompetanse til å:

• foreta rasjonelle materialvalg og vurdere ulike materialer mot hverandre
• anvende aktuelle biomaterialer i odontologisk allmennpraksis
• foreta søking av informasjon fra produsenter og leverandører
• samarbeide med tanntekniker
• klinisk vurdere eventuelle avvikende reaksjoner på materialer
• anvende nye og fremtidige materialer

 

Endodonti

Endodonti dreier seg om forebyggelse og behandling av pulpal sykdom og apikal periodontitt, samt av smerte- og resorpsjonstilstander med utspring i tenner og alveolarben. Anatomiske, fysiologiske, mikrobiologiske og immunpatolologiske særtrekk i pulpa og det apikale periodontium er av spesiell betydning for faget. Behandlingen hviler på biologiske prinsipper for aseptikk, antiseptikk og kroppens evne til regenerasjon, og bygges på evidensbaserte kliniske prosedyrer.

 

Overordnede mål

Studentene skal etter gjennomgått studium kunne gjennomføre diagnostikk og behandlingsplanlegging av endodontiske sykdommer, og gi akutthjelp og fullstendig endodontisk behandling av tenner med varierende problemer og vanskelighetsgrad på voksne pasienter. Studentene skal på selvstendig grunnlag yte disse tjenestene, og kunne dokumentere behandling og oppfølging gjennom korrekt journalføring med nødvendig informasjon. De skal også kjenne tegnene på odontogene smerter og gi adekvat behandling av slike smerter og deres årsaker. De skal kjenne og gjenkjenne tegn på særskilt kompliserte kasus, og vite når og hvordan samarbeid med mer erfarne kolleger og spesialister av ulike kategorier er til pasientens beste.

 

7. semester

Kunnskapsmål

Etter gjennomført undervisning skal studenten ha inngående kunnskap om

• etiologi og patogenese av pulpasykdommer og av primær apikal periodontitt.
• endodontiske infeksjoners mikrobiologi

 

Ferdighetsmål

Etter gjennomført undervisning skal studenten være kompetent til

• å gjennomføre anamneseopptak samt klinisk og røntgenologisk undersøkelse av pasienter med pulpitt og med primær apikal periodontitt i akutte og kroniske faser
• å sette en diagnose basert på anamnese samt kliniske og røntgenologiske undersøkelser
• å gjennomføre prosedyrer som best kan forebygge eller kurere apikal periodontitt.
• å foreslå og tydeliggjøre behandlingsforslag for pasienten

 

Etikk

Begrepet etikk (fra gresk ethos, sedelig) har mange forskjellige definisjoner, men omtales gjerne som den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som, «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan oppføre seg». Etikk er ikke uforanderlig, men formes av tiden og samfunnet man lever i. På en populistisk måte kan en gjerne beskrive etikken som god gammeldags folkeskikk satt i system. Medisinsk og helsefaglig etikk er et fag med lange tradisjoner. De fleste profesjoner vil utvikle et sett av regler eller normer som kan være rettledende for yrkesutøvelsen. Disse reglene er skrevet av profesjonene selv som uttrykk for faglig autonomi og som bidrag til regulering av egen virksomhet.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studieprogram:

• kjenne til nasjonale og internasjonale etiske prinsipper og problemstillinger som skal danne grunnlaget for en verdig utøvelse av tannlegeyrket.
• ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper slik at en kan gjøre seg opp en selvstendig mening og drøfte etiske spørsmål på en kyndig og tillitvekkende måte.
• være kompetent til å relatere kliniske problemstillinger til de underliggende etiske prinsipper.

 

5. – 9. semester

Det vil være en generell innføring i etiske teorier relatert til de medisinske fag i løpet av 1. og 2. semester.

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning:

• kjenne til nasjonale og internasjonale etiske prinsipper og problemstillinger som skal danne grunnlaget for en verdig utøvelse av tannlegeyrket.

Studenten skal etter gjennomført undervisning:

• ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper slik at en kan gjøre seg opp en selvstendig mening og drøfte etiske spørsmål på en kyndig og tillitvekkende måte.

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning:

• være kompetent til å relatere kliniske problemstillinger til de underliggende etiske prinsipper.

 

Farmakologi og farmakoterapi

Farmakologi/farmakoterapi er vitenskapen om legemidlene, deres virkningsmekanismer inkludert deres kliniske effekter, og hvordan de skal brukes klinikken. Som fag og forskningsområde har farmakologien sterk forankring både i basale biomedisinske fag og i klinisk odontologi. Fom 5. semester tilrettelegges faget den kliniske odontologiske undervisningen. Målsettingen er å skape et rasjonelt grunnlag for god medikamentell terapi i odontologien. Toksikologien, som omhandler skadelige effekter av legemidler undervises som en innledning til odontologisk farmakologi/farmakoterapi.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium ha

• et rasjonelt grunnlag for en forskningsbasert trygg og kostnadseffektiv legemiddelbruk i generell og spesiell pasientbehandling
• kunnskap om bruk av legemidler i odontologisk behandling av pasienter, og hvordan pasientenes legemiddelbruk kan påvirke den odontologiske behandlingen
• kompetanse og trygghet i en dynamisk fagdisiplin som endrer seg raskt og stiller store krav til faglige oppdateringer

 

7. semester

Studentene skal være i stand til igangsette målrettet odontologisk farmakoterapi på grunnlag av pasientens sykdomsbilde og under hensyntagen til eventuelt tidligere igangsatt farmakoterapi.

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kjent med

• legemidler som benyttes ved kardiovaskulær sykdom
• legemidler som benyttes i kreftbehandling inkludert orofaciale kreftformer
• legemidler mot øyesykdom

 

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om

• antitrombotiske og andre hematologiske legemidler
• legemidler som anvendes i øre, nese- halsregionen
• orale skyllemidlers farmakodynamiske effekter
• fluorids farmakokinetikk og toksikologi
• det regelverk som tillater og begrenser tannlegens farmakoterapi inkludert det
• strafferettslige ansvar for feilbruk av legemidler
• prinsippene for utvikling av et nytt legemiddel og kunne vurdere en dokumentasjonsstudie
• de etiske regler for markedsføring av legemidler og industriell informasjon om legemidler

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å vurdere begrensninger og risiko for odontologisk behandling i forhold til pasienten og annet helsepersonells behandling

• igangsette målrettet odontologisk farmakoterapi på grunnlag av pasientens sykdomsbilde og
• under hensyntagen til eventuelt tidligere igangsatt farmakoterapi
• skrive korrekte resepter i alle reseptgrupper basert på det gjeldende lovverk
• ha vitenskapelig basert kritisk vurderingsevne av nye legemidler og markedsføring av disse

 

Kariologi

Kariologi er den delen av odontologien som omhandler karies, tannslitasjekader, mineraliseringsforstyrrelser og konsekvenser av disse prosesser.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studieprogram

• ha kunnskap om prosessene ved karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans og hvordan de manifesterer seg i munnhulen
• være kompetente til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging av karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans i samsvar med pasientenes ønsker, behov og forutsetninger
• ha en forståelse av sosiale og kulturelle aspekter som kan påvirke forekomst og utvikling av slike sykdommer og skader i munnhulen

 

7. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

• journalføring – lover og regler
• generell og lokal bruk av fluorid til forebyggelse og behandling av karies
• fluorids virkningsmekanismer og bivirkninger
• individuelle forebyggende tiltak mot karies, slik som kostråd, munnhygienetiltak og fluorprogrammer
• utredning av pasienter med høy risiko for karies og dentale erosjoner
• indikasjoner, prinsipper, preparering og sementering av porselens/kompositt innlegg
• forebyggelse og behandling av dentale erosjonsskader
• diagnose og behandling av ufullstendige dentin frakturer

Ferdighetsmål

Ferdighetsmål fra 6. semester videreføres og styrkes.

Profesjonsmål

Profesjonsmål fra 6. semester videreføres og styrkes.

 

Gerodontologi

Gerodontologi er den grenen av odontologi som omhandler munnhelse, orale sykdommer, bløt- og hardvevspatologi, og vurdering av behandlingsbehov og tannpleie hos friske og sårbare eldre mennesker.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studieprogram

• ha forståelse og kunnskap om aldringsprosessen, lage behandlingsplaner i henhold til slike hensyn i sine vurderinger av alle pasienter
• ha kunnskap om prosessene knyttet til oral- og dental patologi eller anomalier og hvordan disse manifesterer seg i munnhulen hos både friske og syke eldre
• være kompetent til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging til oral- og dental patologi eller anomalier, i samsvar med den eldre pasientens ønsker, behov og forutsetninger
• ha en forståelse av sosiale, kulturelle og aldersrelaterte aspekter som kan påvirke forekomst og utvikling av sykdommer og skader i munnhulen hos friske og syke eldre mennesker
• føle seg trygg i en behandlingssituasjon med sårbare eldre mennesker, som har somatisk eller kognitiv sykdom/funksjonstap
• føle seg trygg i kommunikasjon med pasienter med demensdiagnoser eller annen kognitiv svikt

7. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kjent med 

• grunnleggende odontologisk behandling tilpasset sårbare og syke eldre pasienter
• aktuelle sykdommer og tilstander som rammer eldre og er av betydning for oral helse og tannbehandling, samt relevante farmakologiske aspekter

Ferdighetsmål

Generelle ferdighetsmål fra 6. semester videreføres og styrkes med fokus på hvordan disse tilpasses sårbare eldre pasienter.

Profesjonsmål

Profesjonsmål fra 6. semester videreføres og styrkes med fokus på hvordan disse tilpasses sårbare eldre pasienter.

 

Kjeve- og ansiktsradiologi

Kjeve- og ansiktsradiologi er læren om radiologiske undersøkelsesmetoder og deres anvendelse til diagnostikk av tenner og omkringliggende kjeveben samt bløtvev. Fagdisiplinen har fokus på diagnostikk, undersøkelsenes berettigelse som supplement til den kliniske undersøkelsen og den diagnostiske nytten for pasientbehandlingen avveid mot strålebelastningen.

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å

• utføre diagnostikk ved hjelp av tannrøntgen-, okklusalrøntgen- og panoramarøntgen-undersøkelser. Dette innbefatter også differensialdiagnostiske vurderinger
• vurdere strålebelastningen ved de vanligste radiologiske metodene i allmennpraksis
• drive klinisk odontologisk virksomhet i henhold til Strålevernlov og forskrift
• vurdere behovet for å henvise til spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi for supplerende avansert diagnostisk utredning. Heri inngår å kunne forstå radiologisvaret

Studenten skal ha følgende profesjonsmål

• Røntgenundersøkelsen skal være berettiget, basert på en klinisk undersøkelse og ha konsekvens for videre behandling
• Røntgenundersøkelsen skal utføres slik at best mulig bildekvalitet oppnås samtidig som pasienten belastes med lavest mulig stråledose
• Det undersøkte området skal ikke være større enn problemstillingen tilsier
• Røntgenbildene skal tolkes i sin helhet, systematisk og ved optimale forhold
• En problemstilling som ikke blir besvart ved hjelp av en enkelt projeksjon (røntgenbilde) kan suppleres med en annen projeksjon eller modalitet
• Når tannlegens egen kunnskap og/eller røntgenutstyr ikke er tilstrekkelig for å besvare en problemstilling skal pasienten henvises til relevant spesialist
• Lover og regler som gjelder for bruk av røntgenapparatur skal følges

 

7. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 2 ha kunnskap om:

• de generelle kvalitetskrav som stilles til røntgenundersøkelser
• indikasjonsområder for en panoramaundersøkelse
• den diagnostiske nytten og begrensningen av tannrøntgen og okklusalrøntgen versus panoramaundersøkelser
• projeksjonen samt vanlige feil ved en panoramaundersøkelse og hvordan dette påvirker bildekvaliteten og diagnostikken
• prinsippene for røntgenologiske lokaliseringsundersøkelser

Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 2 ha kunnskap om og klinisk praktisk erfaring med:

• panoramarøntgenundersøkelser på pasient
• tannrøntgen- og okklusalrøntgenundersøkelser for lokalisering med vekt på projeksjon
• kvalitetsvurdering av egenutførte tannrøntgen-, okklusalrøntgen- og panoramarøntgenundersøkelser
• systematisk gransking og tolking av røntgenbilder

 

Kjeveortopedi

Kjeveortopedi utgjør en egen fagdisiplin innenfor odontologisk utdanning, klinikk og forskning og er den del av odontologien som omfatter diagnostikk og behandling av bitt- og tannstillingsanomalier, samt kunnskap om anomalienes årsaker, konsekvenser og forebyggelse. Faget er forankret i kunnskap om kraniofacial vekst og utvikling og har siden 1953 vært en odontologisk spesialitet i Norge. Utdanningen av allmenntannleger og spesialister har gjennom flere tiår tatt som utgangspunkt at disse har ulike oppgaver.

Allmenntannlegens kompetanseområde innen faget

Helse- og omsorgsdepartementet har nedfelt regler som innebærer at det skal foreligge henvisning fra allmenntannlege/tannpleier for at kjeveortopedisk behandling utført av spesialist kan utløse offentlig stønad. Dette innebærer at allmenntannlegen må inneha kunnskap for å stille en kjeveortopedisk diagnose og til å vurdere behov for behandling og tidspunkt for henvisning. I tillegg er det viktig at allmenntannlegen kan kommunisere med pasient/foresatte og spesialist om faglige forhold.

Overordnet mål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til

• å kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn
• å vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes
• for voksne pasienter å kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling alene eller i kombinasjon med andre fagdisipliner (i et tverrfaglig miljø)

7. semester

Målene fra tidligere semestre videreføres og styrkes

Postnatal vekst og okklusjonsutvikling

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kjent med

• strukturen for en kjeveortopedisk screening

Diagnostikk, henvisning, behandling

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha tilstrekkelig kunnskap til å

• identifisere kefalometriske målepunkter og tolke de mest aktuelle variablene
• vurdere indikasjon og behov for kjeveortopedisk behandling

Profesjonsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning

• være motivert til å følge opp pasientens munnhygiene i forbindelse med kjeveortopedisk behandling med fast apparatur og påvirke pasienten til et optimalt renhold

Samarbeid og organisering

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning

• kjenne til organiseringen av kjeveortopedien i samfunnet og regler for trygderefusjon

 

Mikrobiologi og smittevern

Fagområdet mikrobiologi omfatter læren om mikroorganismer og smittevern i forbindelse med tannbehandling.

Mikroorganismer

Fagområdet omfatter mikrobiologisk kunnskap om normal oral mikroflora og mikroorganismer knyttet til infeksiøse sykdomstilstander i slimhinner/tenner/støttevev/kjever og tilgrensende områder; herunder patogenese, diagnostikk og behandling av disse. Orale mikroorganismers betydning for systemisk sykdom, påvirkning av systemisk sykdom på munnhulens mikroflora samt ikke-orale mikroorganismers betydning for orale tilstander, er også inkludert.

Smittevern

Fagområdet dekker kunnskap om smittevern (aseptikk og sterilisering/desinfeksjon) i forbindelse med pasientbehandling. Dette forutsetter generell kunnskap om smittsomme sykdommer av betydning for pasientbehandlingen og hvordan disse kan overføres.

 

Overordnet mål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å

• diagnostisere, behandle og forebygge de vanligste mikrobiologisk relaterte sykdommer i tenner og støttevev
• diagnostisere og skille infeksiøse og ikke-infeksiøse tilstander i orale slimhinner, kjever og tilgrensende områder
• vurdere sin egen ferdighet vedrørende en infeksiøs tilstand og eventuelt henvise til spesialist/spesialavdeling
• utøve kliniske ferdigheter i henhold til lov-verk og praksis for forsvarlig smittevern i odontologisk praksis

 

7. semester

Undervisningen starter i 5. semester og blir deretter implementeres som del av undervisning innen det enkelte fagområdet.

 

Mikrobiologi - Tematiske målsettinger

 

Kunnskapsmål

Kandidaten skal ha kunnskap om:

• karies; årsak, patogenese og behandling
• periodontale sykdommer og peri-implantitt; årsak, patogenese og behandling
• endodontiske infeksjoner; årsak, patogenese og behandling

 

Kandidaten skal ha kunnskap om:

• orale, mukosale infeksjoner
  • lokale og systemiske faktorer av betydning for endring av mikrobiell homeostase og etablering av infeksjon
  • bakterie, virus og soppinfeksjoner i munnhulen
  • kliniske manifestasjoner og behandling av disse          
  • skille diagnostisk infeksiøse og ikke-infeksiøse tilstander i slimhinner og igangsette behandling eller henvise til spesialist/spesialavdeling

Kandidaten skal ha kunnskap om:

• orofaciale og dype infeksjoner (mikrobiologi, forløp og behandling)
  • dentoalveolar abscess og flegmone
  • osteomyelitt, aktinomykose, pericoronitt og «dry socket»

Kandidaten skal ha kunnskap om:

• antimikrobielle midler
  • antibiotika, bruk og virkningsmåte ved orale infeksjoner
  • infeksjonsprofylakse
  • antimikrobiell resistensutvikling
  • antimikrobiell resistens- og sensitivitetstesting
  • antifungale midler (bruk og virkningsmåte ved orale infeksjoner)            
  • antivirale midler (bruk og virkningsmåte ved orale infeksjoner)
  • orale antiseptika (bruk og virkningsmåte)
  • probiotika

Kandidaten skal være kjent med:

• infeksiøse sykdommer i respirasjonssystemet
  • øvre og nedre luftveisinfeksjoner
  • orale bakterier og lungeinfeksjoner

Kandidaten skal være kjent med:

•   systemiske infeksjoner
  • bakteriemier, sepsis, bakteriell endokarditt
  • sykdommer av betydning for orale infeksjoner
  • orale infeksjoner relatert til systemisk sykdom

 

Smittevern - tematiske målsettinger

7. semester

Undervisningen i smittevern er implementert med tilsvarende undervisning innen de kliniske fag.

 

Kunnskapsmål

Studenten skal ha kunnskap om

• mulig spredning av infeksjoner i tannlegepraksis
• hygieneheftet ved Det odontologiske fakultet, UiO
• vaksinasjon mot Hepatitt B

Studenten skal ha kjennskap til:

• lover og regler som har betydning for smittevern
  • Lov om vern mot smittsomme sykdommer
  • Helsepersonell loven
  • Arbeidsmiljøloven

Ferdighetsmål

Studenten skal ha ferdigheter i infeksjonskontroll og smittevern i klinisk odontologi (pasientbehandling som student).

Studenten skal ha ferdighet i:

• håndvask, hånd-desinfeksjon, hanskebruk og sterile prosedyrer
• bruk av personlig verneutstyr
• antimikrobielle tiltak i odontologisk praksis og faktorer av betydning for effekten
• rengjøring og sterilisering av instrumenter
• forholdsregler ved spesielle instrumenter

 

Oral kirurgi og oral medisin

Fagdisiplinen oral kirurgi og oral medisin omhandler diagnostikk og kirurgisk/medisinsk behandling av sykdommer i munnhulen, kjevene og tilgrensende deler av ansiktet. Sammenhengen mellom oral helse og generell helse har avgjørende betydning for diagnostikk og behandling innen området oral kirurgi og oral medisin. Innsetting av implantater for feste av tannerstatninger har vært en del av fagområdet siden 1970-tallet.

 

Overordnet læringsmål

Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å

• kunne diagnostisere, vurdere behandlingsbehov, få innføring i og ev utføre enkle oralkirurgiske inngrep, vite når det bør henvises til spesialist
• kunne diagnostisere og behandle de vanligste oralmedisinske sykdommer og tilstander, kunne vurdere behandlingsbehov og vite når de bør henvises til spesialist
• kunne tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper om sentrale medisinske tilstander og hvordan disse skal håndteres i odontologisk praksis

 

7. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

• vevsreaksjoner ved oralkirurgiske og oralmedisinske sykdommer og tilstander
• akutte og kroniske inflammasjoner, infeksiøs spredning og aktuelle behandlingsformer for disse prosesser
• spesielle immunpatologiske reaksjoner i munnhule og kjever
• munnhulens betydning ved generell-medisinske tilstander
• retinerte tenner
• kirurgisk fjerning av visdomstenner
• kirurgisk behandling med orale implantater
• kirurgiske indikasjoner/kontraindikasjoner og komplikasjoner ved implantatbasert protetikk
• kjeveleddstilstander/sykdommer
• skader på kjever og tilhørende vevsreaksjoner
• sår, sårbehandling, sårtilheling
• de vanligste ØNH tilstander
• odontogene infeksjoner og deres spredningsveier

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å

• diagnostisere inflammasjoner i oralt vev
• utføre tannekstraksjoner
• suturere etter oralkirurgiske inngrep
• diagnostisere og behandle komplikasjoner ved tannekstraksjoner og mindre kirurgiske inngrep
• diagnostisere nerveskader som følge av kompliserte tannekstraksjoner eller kjevekirurgi
• utføre basal hjerte-lungeredning (munn-munn og hjertekompresjoner)
• diagnostisere skader på tenner, kjever
• utføre førstehjelp ved frakturer av tenner og kjever
• diagnostisere ØNH tilstander som sinusitt, otitt
• diagnostikk og behandling av allergiske reaksjoner

 

Profesjonsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være tilstrekkelig kompetent til å

• innta en kritisk holdning til vitenskapelig dokumentasjon vedrørende implantatbehandling
• innse at utførelse og behandling med implantat krever erfaring og kunnskap utover det nivå som gis i grunnutdannelsen

 

Oral patologi

Oral patologi er læren om munnhulens og de omkringliggende vevs sykdommer. Fagområdet inkluderer sykdommer i tenner og deres støtteapparat, kjever, munnslimhinne, spyttkjertler og kjeveledd. Faget oral patologi skal danne grunnlaget for videre undervisning og pasientbehandling i klinikken. Grensen mot oral medisin er uskarp og til dels overlappende. Kariologi og periodonti undervises av spesialavdelinger.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium

• være kompetent til å
  • diagnostisere vanlige oralpatologiske tilstander og på bakgrunn av diagnosen foreslå behandling
  • stille differensialdiagnoser
  • vurdere behovet for biopsitaking
  • skrive en fullstendig remisse/rekvisisjon
  • forstå biopsisvar fra patolog (terminologi)
  • ha kunnskap om det histologiske bildet ved de mest vanlige sykdommer i kjever og munnslimhinner for dermed å kunne forklare det kliniske bildet ved disse
  • være kjent med videreutdannelsen i oral patologi

 

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning i 7. semester:

Ha kunnskap om de ulike sykdommer/tilstanders (se under) etiologi, patogenese, kliniske trekk, histopatologisk bilde og prognose samt differensialdiagnoser og behandling.

• Ha kunnskap om slimhinnelidelser.
  • Infeksiøse inflammasjoner:
    • Virusinfeksjoner: Herpes simplex, Varicella-zoster, Coxackie virus type A, Humant papilloma virus, Epstein-Barr virus f.eks. Håret leukoplaki
    • Bakterielle infeksjoner:Tuberkulose, Aktinomykose, Syfilis, Gonoré
    • Soppinfeksjon: Candida albicans
  • Ikke-infeksiøse inflammasjoner:
    • Immunologiske sykdommer: Cøliaki, Dermatitis herpetiformis, Slimhinnepemfigoid, Bulløs pemfigoid, Epidermolysis bullosa, Pemphigus, Residiverende aftøs stomatitt, PFAPA (periodic fever, aphthous stomatitis, pharyngitis and adenitis), Behçet’s syndrom, Crohn’s sykdom, Erythema multiforme.
    • Hvite/røde slimhinnelidelser: Leukoplaki, Erytroplaki, Håret leukoplaki, Håret tunge, Lichen planus og Lichenoide reaksjoner, Geografisk tunge, Lupus erythematosus, Fordyce flekker, Submukøs fibrose, Leukødem, White sponge nevus, Fokal hyperkeratose/friksjonskeratose.

 

• Ha kunnskap om patologiske forandringene i spyttkjertler.
  • Mucocele av ekstravasjonsfenomen, Retensjonsmucocele, Nekrotiserende sialometaplasi, Sialolit, Sialadenitt, Sjøgrens syndrom, Sialose.

 

• Ha kunnskap om benigne svulster, utvekster og hyperplasier i bløtvev og kjever i henhold til histologisk kurs i 7. semester.
  • Papillom, Fibroepitelial polyp/Fibrom, Perifert ossifiserende fibrom, Perifert kjempecellegranulom, Teleangiektatisk granulom, Lipom.

 

Det forventes at studentene vedlikeholder sin kunnskap fra Modul 2 (OD2100 og OD2200) og 5. semester (se egne læringsmål).

 

Ferdighetsmål

Studenten skal

• Være kompetent til å foreta kliniske vurderinger, stille diagnose og behandle
• Være kompetent til å forstå histopatologisk beskrivelse fra patolog og integrere denne informasjonen i den endelige diagnose.

 

Periodonti

Periodonti er læren om biologien av periodontale og peri-implantat vev, i tillegg til diagnose, forebygging og behandling av nevnte vevs sykdommer.

 

Overordnede mål

Studenten skal etter fullført studium

• være kompetent til å diagnostisere, forebygge og kunne ta hånd om, behandle eller henvise alle periodontale tilstander
• ha kliniskeferdigheter som gjør dem kompetente til å behandle pasienter med andre kroniske tilstander som forefinnes på samme tid, men er uavhengig av hverandre eller er assosiert med den periodontale tilstanden, i tillegg til å håndtere økede forventninger som den aldrende populasjonen har
• ha kjennskap til at et spesialistprogram i periodonti som kan behandle de vanskelige og komplekse kasus

 

7. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om

• den mest benyttede klassifiseringen av periodontale tilstander og peri-implantat tilstander, og relaterte tilstander med deres etiologi og patogenese av ikke-plaque relaterte gingivale og mucosale tilstander
• etiologi og patogenese av oral halitose, og dets relasjon til periodontale tilstander
• effekten av tobakk på periodontale og peri-implantat tilstander
• andre avanserte diagnostiske tilnærminger, som mikrobiologiske prøver, genetisk og biokjemisk diagnose
• prinsipper for helsefremmende tiltak og sykdoms prevensjon, forstå den komplekse interaksjonen mellom oral helse, ernæring og generell helse
• prinsippene for periodontal regenerasjon og bein-regenerasjon
• helselov og administrative prosesser som har betydning for å utføre periodontal behandling
• de viktigste systemiske sykdommer som assosieres med periodontale infeksjoner
• indikasjoner og kontraindikasjoner, prinsipper og teknikker for avansert periodontal
• og begrenset klinisk erfaring i å kunne utføre basis periodontal kirurgi
• prinsippene for vevs-rekonstruksjon og å være kjent med kirurgiske metoder og teknikker brukt i periodontal regenerasjon
• terapeutiske tilnærminger og behandling av peri-implantitt

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å

• arbeide i et trygt miljø og kunne samarbeide med andre i et tannhelse-team
• velge og prioritere behandlingsalternativer som passer den enkelte pasient, og som er i samsvar med etablerte behandlingsmetoder og behandlingsfilosofi
• kunne etablere et tannlege/pasient forhold som tillater effektiv periodontal behandling, i tillegg til å identifisere pasientens forventninger (behov og krav), samt mål for behandlingen
• utføre en extra- og intra-oral undersøkelse, inkludert en periodontal screening i tillegg til en omfattende periodontal/peri-implantat undersøkelse som inkluderer: registrering av plaque og graden av periodontal og peri-implantat inflammasjon
• avgjøre behovet for røntgenologisk undersøkelse
• erkjenne tilstedeværelsen av systemisk sykdom og ha kunnskap om hvordan den blir tatt hånd om
• kunne skille mellom periodontal/peri-implantat helse og sykdom og kunne identifisere abnormaliteter i anatomi og morfologien av de periodontale/peri-implantat vev
• identifisere livsstils forhold som medvirker/påvirker periodontalt/peri-implantat vev
• foreskrive riktig medikament brukt i behandling av periodontale/peri-implantat tilstander og
• kunne gjøre grundig supra- og subgingival depurasjon, både ved hjelp av manuelle og roterende instrumenter
• beskrive for pasienter indikasjoner og kontra-indikasjoner, prinsipper og kirurgisk teknikk ved implantatinnsetting, likeledes risiko, fordeler og konsekvenser på lang sikt ved bruk av osseointegrerte implantater
• identifisere og forklare behovet for avansert periodontal behandling
• evaluere resultatet etter periodontal behandling og etablere et vedlikeholds program med evaluering av risiko faktorer
• kunne utføre behandling av peri-implantat mucositt
• utføre riktig profesjonell oppførsel mot alle medlemmer i et tannhelse team
• erkjenne egne begrensninger og søke kontinuerlig profesjonell utvikling og læring
• ha respekt for pasientens autonomi og kulturelle forskjeller samt imøtekomme pasientenes ulike behov for informasjon

 

Protetikk og bittfunksjon

Fagområdet oral protetikk er den del av odontologifaget som omhandler diagnostikk, behandlingsplanlegging og restaurering av større tannsubstansdefekter, manglende tenner (ervervet eller medfødt) og/eller andre orale vev.

Med oralprotetiske erstatninger forstås indirekte framstilte laminater, innlegg, partielle kroner, fullkroner, broer, partielle og hele proteser. Disse kan være retinert på mucosa, tenner og/eller implantater.

Videre omfattes forebygging og behandling av problemer forårsaket av tanntap, i den hensikt å opprettholde et livslangt funksjonelt tannsett med hensyn til tyggeevne, utseende og komfort, samt metoder og vurderinger for innsetting av kunstige erstatninger fremstilt av alloplastiske materialer.

I 3. studieår introduseres studentene for praktisk prepareringstrening på plasttenner for tradisjonell fast protetikk (enkel fullkrone og små broer) gjennom ferdighetskurs i preklinikken. Fra og med 4. studieår skjer praktisk klinisk utførelse på pasient.

 

Overordnede holdningsmål

Studenten skal etter fullført studium:

• på pasientens premisser vise omsorg og ha ansvar for en helhetlig behandling
• ha en realistisk holdning til egne kunnskaper og ferdigheter samt vilje til å søke faglig ekspertise når nødvendig
• vise forståelse for sosiale og kulturelle aspekter relatert til oral helse og vilje til faglig oppdatering og videreutvikling, herunder ha en kritisk holdning til dokumentasjon av nye behandlingsformer

 

7. semester

Kunnskapsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om:

• indikasjoner og kontraindikasjoner for protetisk behandling generelt
• tanntapets og tannsubstanstapets epidemiologi
• behandlingsplanlegging for fremstilling av faste og avtakbare proteser
• hvordan man vurderer røntgenbilder med henblikk på eventuelle tenners/røtters egnethet som forankringstenner
• aktuelle materialer for faste proteser
• biologiske reaksjoner som kan oppstå under fremstilling av faste proteser
• forskjellige prepareringsmetoder for faste restaureringer, herunder vevsbesparende preparering
• indikasjoner og kontraindikasjoner for ulike stiftforankringsalternativer
• de vanligste feil som kan oppstå under avtrykkstaking
• fargevalg og andre estetiske vurderinger for faste proteser
• fremstilling og anvendelse av temporære erstatninger
• hvordan man vurderer kvaliteten på tanntekniske arbeider
• rutiner for innprøving og tilpasning av faste proteser
• prinsippene for retinering av faste proteser
• alternative sementtyper og bruken av disse
• rutiner for oppfølging og etterkontroll av faste proteser
• prognose for ulike typer protetisk behandling og faktorer som påvirker disse
• behandlingsplanlegging for fremstilling av avtakbare proteser
• forbehandling av resttannsett og slimhinner for fremstilling av avtakbare proteser
• forskjellige typer avtakbare proteser
• konstruksjonsprinsipper for avtakbare proteser
• avtrykkstaking og kjeveregistrering for avtakbare proteser
• betydningen av okklusjons- og artikulasjonsforhold for avtakbare proteser
• klinisk tilpassing og utlevering av avtakbare proteser
• hygieneprogram for pasienter med avtakbare proteser
• rutiner for oppfølging og etterkontroll av avtakbare proteser
• mulige skadevirkninger ved protetisk behandling
• gjeldende trygderefusjonsregler

 

Ferdighetsmål

Studenten skal etter gjennomført undervisning kunne:

• vurdere behovet for protetisk behandling
• planlegge og fremstille  innlegg, kroner, små broer og avtakbare proteser
• vurdere prognosen på utført behandling
• planlegge og instruere i vedlikeholdsfase for utført behandling