Målene omfatter kunnskaper, ferdigheter og profesjonsholdninger og vurderes etter følgende retningslinjer:
Nivå 1 - Være kjent med/ ha kjennskap til: Studenten skal ha en grunnleggende forståelse for faget/temaet, men trenger ikke ha direkte klinisk erfaring eller forventes å utføre prosedyrer selvstendig.
Nivå 2 - Ha kunnskap om: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap om faget/temaet, men trenger bare begrenset klinisk/praktisk erfaring.
Nivå 3 - Være kompetent til/ ha ferdighet i: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap og forståelse av faget/temaet, sammen med adekvat klinisk erfaring for å kunne løse kliniske problemer som oppstår, selvstendig.
Generelle holdningsmål
Studenten skal være kompetent til å:
- utvise vilje og evne til samarbeid, aktsomhet og ansvarlighet, samt respekt for lærere, klinikkpersonale og medstudenter.
- utvise vilje og evne til å endre adferd ved veiledning.
- utvise vilje og evne til omsorg, forståelse, samarbeid og kommunikasjon med pasienter og pårørende.
- utvise vilje og evne til å utføre kliniske ferdigheter på en slik måte at det ikke utgjør noen risiko i forhold til pasientbehandling.
- vise respekt for gjeldene lovverk som innebefattes av pasientbehandling og handle i overenstemmelse med dette.
- holde god hygiene og orden (både i klinisk sammenheng og personlig).
Med forbehold om at det kan komme endringer i læringsmålsbeskrivelsen grunnet finjusteringer fra fagavdelingene.
Atferdsfag
Atferdsfag omhandler hvordan vi kommuniserer og tilrettelegger for en god tannbehandlingssituasjon.
Overordnede holdningsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å:
- forstå betydningen av egen atferd i møtet med pasienten å være motivert for kontinuerlig bevisstgjøring, refleksjon og korrigering
- kjenne ansvar for pasientens perspektiv og imøtekomme behovet for informasjon, autonomi, forståelse, støtte og omsorg
- ha et reflektert forhold til tannlegens profesjonelle rolle og kompetanse
8. – 10. semester
Kunnskapsmål
Studenten skal kjenne til
- organisering og behandlingsprinsipper for tilrettelagt tannbehandlingstilbud for pasienter utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO)
Studenten skal ha kunnskap om
- indikasjoner for bruk av farmakologiske metoder ved tannbehandling av barn og voksne med frykt, angst og behandlingsvegring
- den teoretiske bakgrunn og de generelle prinsipper for psykologiske teknikker behandling av angst, fobi og vegring for tannbehandling hos barn og voksne
Ferdighetsmål
Studenten skal være kompetent til å
- å gjennomføre en kartleggingssamtale med en pasient som har angst for tannbehandling
- benytte generelle prinsipper for forebygging og behandling av angst, fobi og vegring for tannbehandling basert på kognitiv atferdsterapi (CBT)
- ha erfaring fra vurdering av egen kommunikasjon med pasient gjennom videoopptak
Studenten skal være kompetent til å
- vurdere indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av farmakologiske metoder ved tannbehandling av barn og voksne med frykt, angst og behandlingsvegring - og kunne utføre medikamentell sedasjon
- vurdere den mest hensiktsmessige form for smertekontroll hos barn, unge og voksne og kunne anvende og utføre ulike metoder.
Biomaterialer
Biomaterialer er emnet som omhandler materialene og deres fremstillingsmetoder som benyttes innen odontologisk virksomhet for å gjenopprette funksjon eller forebygge skader som kan oppstå.
Kurset skal gi detaljerte kunnskaper om de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk sammensetning, bruksegenskaper, vekselvirkningen mellom vev og biomaterialer samt forsvarlig behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø.
Overordnede mål
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium kjenne til
- fagets begrepsapparat, konkrete materialer og prosesser, biologiske vekselvirkninger mellom kunstige materialer og kroppen, både lokale og generelle biologiske mekanismer, samt forhold som skal ligge til grunn for vurdering og valg av materialer og teknologi i forhold til den enkelte pasient og helsetjenesten
- det vitenskapelige grunnlaget for bruk av dentale biomaterialer
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- de vanligst brukte dentale biomaterialer inkludert kjemisk sammensetning, bruksegenskaper, forsvarlig behandling og bivirkninger for pasient og arbeidsmiljø
Ferdighetsmål og holdninger
Studenten skal etter fullført studium være tilstrekkelig kompetent til å
- foreta materialvalg og søking av informasjon fra produsenter og leverandører for dentale biomaterialer
- redegjøre for kjemisk sammensetning og kliniske egenskaper for vanlig brukte dentale biomaterialer, og også for materialvalg i enkelte behandlingssituasjoner med hensyn til odontologiske, mekaniske og biologiske krav
- danne seg en bevisst holdning til lovgivning og aktuell myndighetsinformasjon
5. – 10. semester
Kunnskapsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning kjenne til
- anvendelse av dentale biomaterialer ut fra arbeidsmiljøsynspunkt og HMS merking
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap
- nok til å kunne redegjøre for fagets begrepsapparat
- til å foreta materialvalg i enkelte behandlingssituasjoner med hensyn til odontologiske,
- mekaniske og biologiske krav
- om oppbygning, reaksjonsmåter og egenskaper til dentale biomaterialer
- for sammensetningen av vanlig brukte dentale biomaterialer
- for metodene for bearbeiding og fremstilling av dentale biomaterialer
- om hvordan velge produkter og på hvilke grunnlag
- om begrensningene ved bruk av dentale biomaterialer både teknisk og biologisk
- kunne redegjøre materialer som brukes i forbindelse med fremstilling av restaureringer eller
- andre konstruksjoner med tanke på behandling eller forebygging
- om regenerasjon av vev rundt biomaterialer
- om dentale implantater og overflatemodifisering
- vekselvirkninger mellom biomaterialer og vev
Etikk
Begrepet etikk (fra gresk ethos, sedelig) har mange forskjellige definisjoner, men omtales gjerne som den delen av filosofien som søker å besvare spørsmål som, «hva er godt», «hva er det rette», «hvordan oppføre seg». Etikk er ikke uforanderlig, men formes av tiden og samfunnet man lever i. På en populistisk måte kan en gjerne beskrive etikken som god gammeldags folkeskikk satt i system. Medisinsk og helsefaglig etikk er et fag med lange tradisjoner. De fleste profesjoner vil utvikle et sett av regler eller normer som kan være rettledende for yrkesutøvelsen. Disse reglene er skrevet av profesjonene selv som uttrykk for faglig autonomi og som bidrag til regulering av egen virksomhet.
Overordnede mål
Studenten skal etter fullført studieprogram:
- kjenne til nasjonale og internasjonale etiske prinsipper og problemstillinger som skal danne grunnlaget for en verdig utøvelse av tannlegeyrket.
- ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper slik at en kan gjøre seg opp en selvstendig mening og drøfte etiske spørsmål på en kyndig og tillitvekkende måte.
- være kompetent til å relatere kliniske problemstillinger til de underliggende etiske prinsipper.
5. – 9. semester
Det vil være en generell innføring i etiske teorier relatert til de medisinske fag i løpet av 1. og 2. semester.
Kunnskapsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning:
- kjenne til nasjonale og internasjonale etiske prinsipper og problemstillinger som skal danne grunnlaget for en verdig utøvelse av tannlegeyrket.
Studenten skal etter gjennomført undervisning:
- ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper slik at en kan gjøre seg opp en selvstendig mening og drøfte etiske spørsmål på en kyndig og tillitvekkende måte.
Ferdighetsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning:
- være kompetent til å relatere kliniske problemstillinger til de underliggende etiske prinsipper.
Endodonti
Endodonti dreier seg om forebyggelse og behandling av pulpal sykdom og apikal periodontitt, samt av smerte- og resorpsjonstilstander med utspring i tenner og alveolarben. Anatomiske, fysiologiske, mikrobiologiske og immunpatolologiske særtrekk i pulpa og det apikale periodontium er av spesiell betydning for faget. Behandlingen hviler på biologiske prinsipper for aseptikk, antiseptikk og kroppens evne til regenerasjon, og bygges på evidensbaserte kliniske prosedyrer.
Overordnede mål
Studentene skal etter gjennomgått studium kunne gjennomføre diagnostikk og behandlingsplanlegging av endodontiske sykdommer, og gi akutthjelp og fullstendig endodontisk behandling av tenner med varierende problemer og vanskelighetsgrad på voksne pasienter. Studentene skal på selvstendig grunnlag yte disse tjenestene, og kunne dokumentere behandling og oppfølging gjennom korrekt journalføring med nødvendig informasjon. De skal også kjenne tegnene på odontogene smerter og gi adekvat behandling av slike smerter og deres årsaker. De skal kjenne og gjenkjenne tegn på særskilt kompliserte kasus, og vite når og hvordan samarbeid med mer erfarne kolleger og spesialister av ulike kategorier er til pasientens beste.
9. og 10. semester
Kunnskapsmål
Etter gjennomført undervisning skal studenten ha inngående kunnskap om
- diagnose og behandling av traumatiserte tenner i det voksne tannsett.
- fordeler, risiki, og det sannsynlige utfall av kirurgisk endodontisk behandling
- postoperativ oppfølging etter kirurgisk endodontisk behandling
- tilstander egnet for kirurgisk endodontisk behandling
- forhold som gjør det ønskelig å henvise kasus til spesialist.
- avanserte elementer i det endodontiske armamentarium
Ferdighetsmål
Etter gjennomført undervisning skal studenten være kompetent til å
- kommunisere effektivt skriftlig og muntlig med andre deltagere i et helsesamarbeid om pasienter med særskilte endodontiske problemer
Profesjonsmål ved avsluttet studium
Etter gjennomført undervisning skal studenten ha en tilnærming til faget som sikrer at han/hun
- erkjenner aseptikkens betydning for endodontiske behandlingsformer
- har en evidensbasert holdning til alternative og nye behandlingsprinsipper og -metoder
- innser at utførelse og behandling av kompliserte kasus krever samarbeid mellom erfarne kolleger og/eller spesialister
- viser interesse for kontinuerlig kunnskapstilegnelse om patologiske tilstander i pulpa og det apikale periodontium og om behandling av dem
Gerodontologi
Gerodontologi er den grenen av odontologi som omhandler munnhelse, orale sykdommer, bløt- og hardvevspatologi, og vurdering av behandlingsbehov og tannpleie hos friske og skrøpelige eldre mennesker.
Overordnede mål
Studenten skal
- ha forståelse og kunnskap om aldringsprosessen, lage behandlingsplaner i henhold til slike hensyn i sine vurderinger av alle pasienter
- ha kunnskap om prosessene knyttet til oral- og dental patologi eller anomalier, og hvordan disse manifesterer seg i munnhulen hos både friske og syke eldre
- være kompetent til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging til oral- og dental patologi eller anomalier, i samsvar med den eldre pasientens ønsker, behov og forutsetninger
- ha en forståelse av sosiale, kulturelle og aldersrelaterte aspekter som kan påvirke forekomst og utvikling av sykdommer og skader i munnhulen hos friske og syke eldre mennesker
- føle seg trygg i en behandlingssituasjon med sårbare eldre mennesker, som har somatisk eller kognitiv sykdom/funksjonstap
- føle seg trygg i kommunikasjon med pasienter med demensdiagnoser eller annen kognitiv svikt
9. semester
Kunnskapsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om
- grunnleggende odontologisk og oral medisinsk behandling av sykehjemspasienter med forståelse for utfordringene knyttet til denne pasientgruppen
- de mest aktuelle sykdommene og tilstander som rammer eldre og er av særlig betydning for oral helse og tannbehandling og relevante farmakologiske aspekter ved medisiner/medisinsk behandling, som påvirker oral helse og odontologisk behandling hos eldre og syke mennesker
Studenten skal for øvrig være kjent med
- grunnleggende vitenskapelige arbeid innen gerodontologi
Ferdighetsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å
- kommunisere og samarbeide med pasienter, andre tannleger/tannpleiere inkludert spesialister, tannteknikere og annet helsepersonell
- gjennomføre diagnostikk, behandlingsplanlegging, forebyggende, interseptiv og operativ behandling på eldre pasienter med ulike generelle medisinske sykdommer og funksjonstap, som f.eks. demens, slagsequeler, reumatisme
- gjennomføre diagnostikk, behandlingsplanlegging, forebyggende, interseptiv og operativ terapi på eldre pasienter med varierende odontologiske problemer og vanskelighetsgrad
- planlegge og utføre protetisk behandling på eldre pasienter
- kunne diskutere behandlingsstrategi med henhold til ulike materialvalg
Profesjonsmål
- Studenten forventes å vise en omsorgsfull holdning til sine pasienter og ta ansvar for den overordnede behandlingen av pasientens behov basert på en biopsykososial modell
- Studenten skal vise forståelse for begrepet ’nødvendig tannbehandling’ hos syke eldre basert på grunnleggende etiske prinsipper og vise en konstruktiv fagkritisk vurderingsevne.
- Studenten forventes å vise forståelse for sosiale og kulturelle faktorer knyttet til munnhelse
- Studenten skal ha en realistisk holdning til eget kunnskaps- og ferdighetsnivå, vise vilje til å søke faglig råd eller henvise til spesialist ved behov, samt vilje til å oppdatere sin faglige kompetanse ved å delta i etterutdanning
Kariologi
Kariologi er den delen av odontologien som omhandler karies, erosjoner, tannslitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser, samt forebygging, operativ behandling og konsekvenser av disse prosesser.
Overordnede mål
Studenten skal etter fullført studieprogram
- ha kunnskap om prosessene ved karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans og hvordan de manifesterer seg i munnhulen
- være kompetente til å utføre diagnostisering, forebygging, behandling og oppfølging av karies, dentale erosjoner (syreskader), slitasjeskader, mineraliseringsforstyrrelser og misfarginger av tannsubstans i samsvar med pasientenes ønsker, behov og forutsetninger
- ha en forståelse av sosiale og kulturelle aspekter som kan påvirke forekomst og utvikling av slike sykdommer og skader i munnhulen
9. og 10. semester
Kunnskapsmål
Studenten skal kunnskap om
- karakteristiske forskjeller mellom deskriptiv og analytisk kariesepidemiologi
- sykdomsdeterminanter for karies og dentale erosjoner
- årsaker til misfarging av tenner og behandling
- ulike tannmineraliseringsforstyrrelser, hvilken betydning disse har for behandling
- tradisjonelle kliniske, røntgenologiske og nyere kariesdiagnostiske metoder og deres styrke og svakheter (validitet, pålitelighet og variasjoner)
- hypersensitivitet/hypersensibilitet og hvordan man går frem i diagnostikk av hypersensitive tenner
- mulighetene og prinsippene for kosmetisk/estetisk tannbehandling
- bivirkninger og yrkesmessige problemer knyttet til dentale biomaterialer og forklaringer på slike biologiske reaksjoner
Og studenten skal for øvrig være kjent med
- grunnleggende vitenskapelige arbeid om kariesetiologi - kariesepidemiologi og ulike kariesårsaksforhold
- nyere studier om plaque
Ferdighetsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning være kompetent til å
- diagnostisere og behandle (non-operativt (interseptivt) og operativt) karies, erosjoner og andre former for tannslitasje
- diagnostisere ulike mineraliseringsforstyrrelser av tenner, hvilken betydning disse har for behandling og hvilke rettigheter pasienter har til trygderefusjon
- bruke aktuelle fyllingsmaterialer, prinsipper ved emalje og dentinbonding, og retningslinjer for anvendelse
- kunne kritisk vurdere tannrestaureringer, angi revisjonsgrunner og forventet holdbarhet av ulike utførte behandlinger
- kunne vurdere indikasjoner for kosmetisk/estetisk behandling basert på etiske prinsipper og som ledd i en total behandlingsplan
- håndtere og behandle pasienter med diagnoser som utløser pasient trygderefusjon
- kommunisere og samarbeide med pasienter, kolleger og teknisk personale
- gjennomføre fullstendige journalopptak og dokumentere ryddige journaler i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter på en nokså selvstendig måte
- gjennomføre diagnostikk, behandlingsplanlegging, forebyggende, interseptiv og operativ terapi på voksne pasienter med varierende odontologiske problemer og vanskelighetsgrad (f.eks. karies, erosjoner, tannslitasje)
- gjennomføre diagnostikk, behandlingsplanlegging, forebyggende (non-operativ/ interseptiv) og operativ terapi på eldre og gamle pasienter med varierende generelle problemer (f.eks. demens, slagsequeler, reumatisme)
- kunne diskutere behandlingsstrategi med henhold til ulike materialvalg
Profesjonsmål
Profesjonsmål fra tidligere semestre skal være så optimalt utviklet som mulig. Studenten skal vise forståelse for begrepet ’nødvendig tannbehandling’ basert på grunnleggende etiske prinsipper, og vise en konstruktiv fagkritisk vurderingsevne.
Kjeve- og ansiktsradiologi
Kjeve- og ansiktsradiologi er læren om radiologiske undersøkelsesmetoder og deres anvendelse til diagnostikk av tenner og omkringliggende kjeveben samt bløtvev. Fagdisiplinen har fokus på diagnostikk, undersøkelsenes berettigelse som supplement til den kliniske undersøkelsen og den diagnostiske nytten for pasientbehandlingen avveid mot strålebelastningen.
Overordnede mål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- utføre diagnostikk ved hjelp av tannrøntgen-, okklusalrøntgen- og panoramarøntgen-undersøkelser. Dette innbefatter også differensialdiagnostiske vurderinger
- vurdere strålebelastningen ved de vanligste radiologiske metodene i allmennpraksis
- drive klinisk odontologisk virksomhet i henhold til Strålevernlov og forskrift
- vurdere behovet for å henvise til spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi for supplerende avansert diagnostisk utredning. Heri inngår å kunne forstå radiologisvaret
Studenten skal ha følgende profesjonsmål
- Røntgenundersøkelsen skal være berettiget, basert på en klinisk undersøkelse og ha konsekvens for videre behandling.
- Røntgenundersøkelsen skal utføres slik at best mulig bildekvalitet oppnås samtidig som pasienten belastes med lavest mulig stråledose.
- Det undersøkte området skal ikke være større enn problemstillingen tilsier.
- Røntgenbildene skal tolkes i sin helhet, systematisk og ved optimale forhold.
- En problemstilling som ikke blir besvart ved hjelp av en enkelt projeksjon (røntgenbilde) kan suppleres med en annen projeksjon eller modalitet.
- Når tannlegens egen kunnskap og/eller røntgenutstyr ikke er tilstrekkelig for å besvare en problemstilling skal pasienten henvises til relevant spesialist.
- Lover og regler som gjelder for bruk av røntgenapparatur skal følges.
9. – 10. semester
Kunnskapsmål
Samtlige kunnskapsmål fra 7. semester skal heves til nivå 3. I tillegg skal studenten etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 3 være kompetent til å
- kjenne regelverket for strålevern, med spesiell vekt på berettigelse og optimalisering
- kritisk vurdere viktige parametre for å oppnå god bildekvalitet
Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 1 være kjent med
- teknikk og utførelse av avanserte radiologiske undersøkelser
Studenten skal etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 2 ha kunnskap om
- ulike digitale røntgensystem som er aktuelle i allmenn tannlegepraksis
- muligheter og ulemper ved digital bildebehandling
- digitale bildeformater, overføring, lagring og sikkerhetskopiering av røntgenundersøkelser
- radiologiske karakteristika ved maligne tilstander i kjevene med differensialdiagnostiske vurderinger radiologiske karakteristika ved «dyptgående» inflammatoriske tilstander (ulike typer osteomyelitter) i kjevene med differensialdiagnostiske vurderinger
Ferdighetsmål
Samtlige ferdighetsmål fra 7. semester skal heves til nivå 3. I tillegg skal studenten etter gjennomført undervisning i henhold til nivå 3 være kompetent til å
- tolke resultatene fra tann-, okklusal- og panoramarøntgenundersøkelser
- vurdere behovet for og kunne utforme henvisning til avansert radiologisk undersøkelse og kunne forstå radiologisvaret
Kjeveortopedi
Kjeveortopedi utgjør en egen fagdisiplin innenfor odontologisk utdanning, klinikk og forskning og er den del av odontologien som omfatter diagnostikk og behandling av bitt- og tannstillingsanomalier, samt kunnskap om anomalienes årsaker, konsekvenser og forebyggelse. Faget er forankret i kunnskap om kraniofacial vekst og utvikling og har siden 1953 vært en odontologisk spesialitet i Norge. Utdanningen av allmenntannleger og spesialister har gjennom flere tiår tatt som utgangspunkt at disse har ulike oppgaver.
Allmenntannlegens kompetanseområde innen faget
Helse- og omsorgsdepartementet har nedfelt regler som innebærer at det skal foreligge henvisning fra allmenntannlege/tannpleier for at kjeveortopedisk behandling utført av spesialist kan utløse offentlig stønad. Dette innebærer at allmenntannlegen må inneha kunnskap for å stille en kjeveortopedisk diagnose og til å vurdere behov for behandling og tidspunkt for henvisning. I tillegg er det viktig at allmenntannlegen kan kommunisere med pasient/foresatte og spesialist om faglige forhold.
Overordnet mål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til
- å kunne diagnostisere alle typer avvik i tannfrembrudd og okklusjon gjennom systematisk undersøkelse av barn på ulike alderstrinn
- å vurdere pasientens behandlingsbehov og kunne avgjøre hvilke pasienter som skal henvises til spesialist i kjeveortopedi og når behandling bør igangsettes
- for voksne pasienter å kunne vurdere behov for kjeveortopedisk behandling alene eller i kombinasjon med andre fagdisipliner (i et tverrfaglig miljø)
9. semester
Målene fra tidligere semestre videreføres og styrkes
Diagnostikk, henvisning og behandling
Kunnskapsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha tilstrekkelig kunnskap til å
- vurdere når de ulike malokklusjoner bør behandles
- redegjøre for behandlingsprinsippene for de ulike malokklusjoner
- forstå vevsreaksjoner ved kjeveortopedisk behandling
Ferdighetsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kompetanse til å
- diagnostisere alle avvik i okklusjonen og ta opp forenklet versjon av en kjeveortopedisk journal
- informere pasienter og deres foresatte om hva avviket består i og eventuelt hvorfor tilstanden bør utredes hos spesialist
- informere om retningslinjer for retensjon og faktorer som påvirker stabiliteten av behandlingsresultatet
- kontrollere retensjonsapparatur og identifisere problemer
Profesjonsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning
- kjenne ansvar for at alle pasienter får et godt og likeverdig behandlingstilbud
- ved møte med pasienten ha sin oppmerksomhet rettet mot forhold ved eventuell kjeveortopedisk behandling (aktiv behandling eller retensjon etter avsluttet behandling) som kan kreve umiddelbare tiltak, og enten selv utføre dette eller kommunisere dette til spesialisten.
Samarbeid og organisering
Kunnskapsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning
- kjenne til kjeveortopediske muligheter ved traumer og tanntap
- kjenne til kombinasjonsbehandling med ortognatisk kirurgi
- kjenne til organiseringen av kjeveortopedien i samfunnet og regler for trygderefusjon
Mikrobiologi og smittevern
Fagområdet mikrobiologi omfatter læren om mikroorganismer og smittevern i forbindelse med tannbehandling.
Fagområdet omfatter mikrobiologisk kunnskap om normal oral mikroflora og mikroorganismer knyttet til infeksiøse sykdomstilstander i slimhinner/tenner/støttevev/kjever og tilgrensende områder; herunder patogenese, diagnostikk og behandling av disse. Oral mikroorganismers betydning for systemisk sykdom, påvirkning av systemisk sykdom på munnhulen mikroflora samt ikke-orale mikroorganismers betydning for orale tilstander, er også inkludert.
Mikroorganismer
Fagområdet omfatter mikrobiologisk kunnskap om normal oral mikroflora og mikroorganismer knyttet til infeksiøse sykdomstilstander i slimhinner/tenner/støttevev/kjever og tilgrensende områder; herunder patogenese, diagnostikk og behandling av disse. Orale mikroorganismers betydning for systemisk sykdom, påvirkning av systemisk sykdom på munnhulens mikroflora samt ikke-orale mikroorganismers betydning for orale tilstander, er også inkludert.
Smittevern
Fagområdet dekker kunnskap om smittevern (aseptikk og sterilisering/desinfeksjon) i forbindelse med pasientbehandling. Dette forutsetter generell kunnskap om smittsomme sykdommer av betydning for pasientbehandlingen og hvordan disse kan overføres.
Overordnet mål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- diagnostisere, behandle og forebygge de vanligste mikrobiologisk relaterte sykdommer i tenner og støttevev
- diagnostisere og skille infeksiøse og ikke-infeksiøse tilstander i orale slimhinner, kjever og tilgrensende områder
- vurdere sin egen ferdighet vedrørende en infeksiøs tilstand og eventuelt henvise til spesialist/spesialavdeling
- utøve kliniske ferdigheter i henhold til lov-verk og praksis for forsvarlig smittevern i odontologisk praksis
Mikroorganismer - tematiske målsettinger
5. – 9. semester
Undervisningen starter i 5. semester og blir deretter implementert som del av undervisning innen det enkelte fagområdet.
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- bakteriell taksonomi og teknikker som benyttes for bakteriell identifikasjon
- mikrobe – vert relasjoner
- munnhulens normale mikroflora og orale økosystemer
- mikroorganismer og infeksjoner i munnhulen
- karies; årsak, patogenese og behandling
- periodontale sykdommer og peri-implantitt; årsak, patogenese og behandling
- endodontiske infeksjoner; årsak, patogenese og behandling
- orale, mukosale infeksjoner
- orofaciale og dype infeksjoner (mikrobiologi, forløp og behandling)
- antimikrobielle midler
- infeksiøse sykdommer i respirasjonssystemet
- systemiske infeksjoner
Smittevern - tematiske målsettinger
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha ferdigheter i
- infeksjonskontroll og smittevern i klinisk odontologi.
Studenten skal ha kunnskap om
- mulig spredning av infeksjoner i tannlegepraksis
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetente til å
- foreta kliniske vurderinger, diagnostisere og behandle infeksiøse tilstander i tenner,
- støttevev, kjever, munnslimhinne og tilgrensende områder, og
- skille differensialdiagnostisk mellom infeksiøse og ikke-infeksiøse tilstander
- Studenten skal ha ferdighet i
- håndvask, hånd-desinfeksjon og hanskebruk
- sterile prosedyrer
- antimikrobielle tiltak i odontologisk praksis og faktorer av betydning for effekten
- rengjøring og sterilisering av instrumenter
- forholdsregler ved spesielle instrumenter
- bruk av personlig verneutstyr
Studenten skal være kompetent i
- lover og regler som har betydning for smittevern
- Lov om vern mot smittsomme sykdommer
- Helsepersonell loven
- Arbeidsmiljøloven
- hygieneheftet ved Det odontologiske fakultet, UiO
- vaksinasjon mot Hepatitt B
Holdningsmål
Studenten skal etter fullført studium
- være kritisk til egen diagnostikk
- være åpen for differensialdiagnostiske vurderinger og om nødvendig henvise til spesialist/spesialavdeling
- utvise nøktern bruk av antimikrobielle midler
- til enhver tid være kritisk til egen praksis med hensyn til forsvarlig smittevern
Oral kirurgi og oral medisin
Fagdisiplinen oral kirurgi og oral medisin omhandler diagnostikk og kirurgisk/medisinsk behandling av sykdommer i munnhulen, kjevene og tilgrensende deler av ansiktet. Sammenhengen mellom oral helse og generell helse har avgjørende betydning for diagnostikk og behandling innen området oral kirurgi og oral medisin. Innsetting av implantater for feste av tannerstatninger har vært en del av fagområdet siden 1970-tallet.
Overordnede læringsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- kunne diagnostisere, vurdere behandlingsbehov, få innføring i og ev utføre enkle oralkirurgiske inngrep, vite når det bør henvises til spesialist
- kunne diagnostisere og behandle de vanligste oralmedisinske sykdommer og tilstander, kunne vurdere behandlingsbehov og vite når de bør henvises til spesialist
- kunne tilegne seg tilfredsstillende kunnskaper om sentrale medisinske tilstander og hvordan disse skal håndteres i odontologisk praksis
9.-10. semester
Kunnskapsmål
Studenten skal ha kunnskap om
- potensielt maligne orale forandringer og tilstander
- de vanligst forekommende orale svulster
- biopsitaking; hvorfor, hvorledes, og betydningen av patologens svar
- oralmedisinske tilstander og orale manifestasjoner av systemiske sykdommer og behandling av disse generelle sykdomstilstander der orale forhold kan innvirke på sykdomsutviklingen
- indikasjoner og kirurgiske kontraindikasjoner for oralkirurgiske inngrep inkludert implantatbehandling
Ferdighetsmål
Studenten skal kunne
- fylle ut rekvisisjonsskjema til patolog og laboratorieprøver
- henvise til radiologisk spesialundersøkelse/diagnose
- kunne stille en endelig diagnose etter vurdering av alle funn og opplysninger
- utrede odontogen smerte og nerveskader
- utføre oppklapping med fjerning av enklere røtter
- diagnostisere og håndtere komplikasjoner i forbindelse med dento-alveolære inngrep
- kunne tolke resultatene fra kliniske undersøkelser, biopsier, mikrobiologiske prøver, kjemiske analyser, saliva- og blodprøver på en slik måte at behandlingen av den enkelte pasient ivaretas på forsvarlig vis
- utføre basal hjerte-lungeredning (munn-munn og hjertekompresjoner)
Holdningsmål
Studenten skal
- være opptatt av at egne pasienter får et best mulig tilbud gjennom henvisning til andre behandlere hvis nødvendig
- vedkjenne seg orale svulster som tannlegens ansvarsområde
- akseptere betydningen av nøyaktig undersøkelse og diagnose
- vise interesse for kunnskapstilegnelse om orale svulster
Interdisiplinært
Kunnskapsmål
Studenten skal kjenne til
- de behandlingsmessige muligheter det innebærer å integrere ulike typer spesialbehandling
- hvilke arbeidsoppgaver tannleger med ulike spesialutdanninger skal kunne ta hånd om
- kjenne orofaciale avvik relatert til de vanligste syndromer
- når det samlede behandlingsresultat for pasienten kan forbedres ved at allmenntannlegens behandling suppleres med spesialbehandling
- hode-, ansikts og kjevesmerter av særskilt natur som krever spesiell utredning
- kjenne til orale bivirkninger ved kreftbehandling
- kjenne henvisningsordninger innenfor tannhelse- og helsetjenesten, og ansvarsforholdet mellom henvisende og behandlende tannlege
- kjenne innholdet i begrepet «informert samtykke»
- samhandling og navigasjon i helsevesenet
Ferdighetsmål
Studenten skal kunne
- identifisere tilstander og forandringer som krever samarbeid med spesialist eller som bør behandles av tannleger med spesialkompetanse
- henvise pasienter som har behov for spesialbehandling
- Helsepersonellloven, Pasientrettigheter, Journalforskrifter og Folketrygdrettigheter
- samarbeide med annet tannhelsepersonell inklusive tannpleiere, tannlegesekretærer og tannteknikere, med optimal utnyttelse av andres kompetanse og hensyn til ansvarsfordeling
- kommunisere med pasient og øvrig tannhelse- og helsepersonell om odontologiske spørsmål og gi nødvendig opplæring
- utføre behandling i et integrert samarbeid med annet odontologisk og medisinsk personell
- skrive henvisning og epikrise
Holdningsmål
Studenten skal
- være opptatt av at egne pasienter får et best mulig tilbud gjennom henvisning til andre behandlere hvis nødvendig
- tilstrebe å gi optimal bistand også til pasienter med ulike sykdommer og funksjonshemninger
Oral patologi
Oral patologi er læren om munnhulens og de omkringliggende vevs sykdommer. Området inkluderer sykdommer i tenner og deres støtteapparat, kjever, munnslimhinne, spyttkjertler og kjeveledd. Faget oral patologi skal danne grunnlaget for videre undervisning og pasientbehandling i klinikken.
Grensen mot oral medisin er uskarp og til dels overlappende. Kariologi og periodonti undervises av spesialavdelinger.
Overordnede mål
Studentene skal etter gjennomført studium:
- Være kompetente til å diagnostisere vanlige oralpatologiske tilstander og på bakgrunn av diagnosen foreslå behandling.
- Være kompetente til å stille differensialdiagnoser.
- Være kompetente til å vurdere behovet for biopsitaking.
- Være kompetente til å skrive en fullstendig remisse/rekvisisjon.
- Være kompetente til å forstå biopsisvar fra patolog (terminologi).
- Ha kunnskap om det histologiske bildet ved de mest vanlige sykdommer i kjever og munnslimhinner for dermed å kunne forklare det kliniske bildet ved disse.
- Være kjent med videreutdannelsen i oral patologi.
Kunnskapsmål
- Ha kunnskap om de ulike sykdommer/tilstanders (se under) etiologi, patogenese, kliniske trekk, histopatologisk bilde og prognose samt differensialdiagnoser og behandling.
- Ha kunnskap om benigne svulster, utvekster og hyperplasier i bløtvev og kjever.
- Papillom, Fibrom, Kjempecellefibrom, Ossifiserende fibrom, Odontogent fibrom, Fibroepitelial polypp, Kjempecellegranulom, Teleangiektatisk granulom, Angiom (hemangiom og lymfangiom), Lipom, Traumatisk nevrom, Schwannom, Nevrofibrom, Nevrofibromatose, Keratoakantom, Osteom, Osteoid osteom, Osteoblastom, Granulærcelletumor, Fibrøst histiocytom.
- Ha kunnskap om svulster i spyttkjertler.
- Benigne: Pleomorft adenom, Monomorfe adenomer (Warthin tumour, Kanalikulært adenom, Basalcelle adenom, Oncocytom)
- Maligne: Mukoepidermoid karsinom, Adenocystisk karsinom, Acinuscelle karsinom, Polymorft lavgradig adenokarsinom, Carcinoma ex. pleomorft adenom, Klarcellet karsinom, Basalcelle adenokarsinom, Adenokarsinom NOS.
- Ha kunnskap om maligne svulster i bløtvev og kjever.
- Plateepitelkarsinom, Verrukøst karsinom, Osteosarkom, Kondrosarkom, Fibrosarkom, Ewing’s sarkom, Burkitt’s lymfom, Multiple myelom og Myelomatose, Lymfomer, Leukemi, Metastaser.
- Det forventes at studentene vedlikeholder sin kunnskap fra Modul 2 (OD2100 og OD2200), 5., 7. og 8. semester (se egne læringsmål).
Ferdighetsmål
- Være kompetent til å foreta kliniske vurderinger, stille diagnose og behandle
- Være kompetent til å forstå histopatologisk beskrivelse fra patolog og integrere denne informasjonen i den endelige diagnosen.
Pedodonti og atferdsfag
Fagområdet pedodonti omfatter de ulike odontologiske disipliner anvendt på og tilpasset individer i vekst og utvikling, definert som barn og ungdom i aldersgruppen 0 - 18 år.
I motsetning til de fleste øvrige spesialområder i odontologien er fagområdet interdisiplinært og omfatter de fleste faglige problemstillinger som oppstår i en aldersperiode. Undervisningen i pedodonti skal gi kandidatene de nødvendige kliniske og teoretiske kvalifikasjoner for å ivareta barns og ungdoms tannhelse på en fullgod måte.
Undervisningen er basert på kjennskap til de øvrige spesialdisipliner og forutsetter at studentene har kunnskaper om barns somatiske og psykiske utvikling.
I pedodonti er det vesentlig at studentene lærer samhandling med andre deler av helsevesenet.
Overordnet holdningsmål
Studenten skal etter fullført studium
- kjenne ansvar for å vurdere etiske og psykologiske sider ved behandling av barn
- vise toleranse for barns reaksjoner ved tannbehandling og forståelse for foreldres reaksjoner ved sykdom, skader og utviklingsforstyrrelser hos barn
- ha en bevisst holdning til forebyggende arbeid og tiltak og sørge for at pasientene blir hjulpet til rette når det gjelder behandlingsmuligheter, behandlingsplan, muligheter for økonomisk bidrag og oppfølging
9. og 10. semester
Barnepsykologiske aspekter ved tannbehandling
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- hovedtrekkene i barns psykologiske utvikling (kognitiv, emosjonell, sosial) og de viktigste utviklingsforstyrrelser og atferdsproblemer hos barn
- vanlige problemer og reaksjonsmåter og psykologiske og etiske grunnprinsipper for helhetlig ivaretakelse av barn i forbindelse med odontologisk/medisinsk behandling
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- kommunisere med barnepasienter på ulike utviklingstrinn, få pasienten til å samarbeide og føle seg trygg i vanlige behandlingssituasjoner
- å oppfatte og forholde seg til negative følelsesreaksjoner hos barn på en måte som forebygger utvikling av angst og vegring for tannbehandling
Pedodontisk kariologi og kariesforebyggende metoder hos barn og unge
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- pedodontisk kariesepidemiologi og kariesetiologiske faktorer hos barn og ungdom
- relevante metoder brukt i kariesdiagnostikk
- faktorer som bidrar til økt kariesrisiko hos barn samt fluors karieshemmende virkning
- fluoridpreparater og fissurforsegling i kariesforebyggelse
- prinsipper for ikke-operativ og operativ kariesbehandling, og materialer brukt i forbindelse med kariesbehandling
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- bruke kariesdiagnostiske metoder og gjennomføre korrekt kariesdiagnostikk
- kunne identifisere barn med risiko for å utvikle karies og kunne vurdere barnepasientens ernæring og munnhygiene og gi råd og veiledning
- å vurdere den mest hensiktsmessige bruk av fluorid til den enkelte og foreta klinikkbaserte forebyggende tiltak, inkludert fissurforseglingsteknikk
- gjennomføre alle kliniske prosedyrer knyttet til kariesterapi hos barne- og ungdomspasienter og foreta materialvalg og behandling ut fra karieslesjonenes lokalisasjon og alvorlighetsgrad
Pedodontisk endodonti i primære og unge permanente tenner
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- hensikt og indikasjon for ulike former for pulpabehandling i det primære og unge permanente tannsettet, relatert til karies og traumer
- de unge permanente incisivers morfologi og endodontisk behandling av disse
- indikasjon og konsekvens av ekstraksjon av primære tenner og permanente tenner
- ha kunnskap om prognoser for de ulike behandlinger og utføre adekvat kontroll og oppfølging
- ha kunnskap om internbleking av misfargede rotfylte incisiver
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- diagnostisere og behandle klinisk frisk, inflammert og nekrotisk pulpa i primære tenner og i permanente tenner med ufullstendig rotutvikling
Pedodontisk traumatologi
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- tannskaders epidemiologi og etiologi
- hvor ofte og hvor lenge tannskader bør kontrolleres
- behandlingsmuligheter ved tap av traumatiserte tenner
- traumepasientens økonomiske rettigheter
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- utføre en systematisk klinisk og røntgenologisk undersøkelse og stille en korrekt diagnose
- utføre nødvendig førstehjelp
- utføre adekvat kontroll av alle skadetyper
- diagnostisere alle komplikasjoner så raskt som mulig og behandle de vanligste
Dentale utviklingsforstyrrelser
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- normal tannutvikling, tannfrembrudd og tannfelling i det primære og permanente tannsett og avvik fra det normale (numeriske og morfologiske)
- forstyrrelser i tannvevenes oppbygging og sammensetning, anomalienes inndeling og de behandlingsmessige konsekvenser, inkludert økonomiske bidragsordninger
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- diagnostisere og behandle pasienter med avvik i tannutvikling og tannfelling og pasienter med avvik i tannvevenes oppbygging og sammensetning
- utarbeide behandlingsplan på kort og lang sikt og å være kompetent til å sette dental utviklingsforstyrrelse i sammenheng med medisinske sykdommer og utviklingsanomalier
Oral medisin, pediatri, funksjonshemninger og kroniske tilstander
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- oralmedisinske tilstander og orale manifestasjoner knyttet til patologiske og generelle sykdomstilstnder hos barn
- de vanligste syndromer, funksjonshemminger, kroniske tilstander og barnesykdommer som forekommer hos barn og unge
- henvisningsrutiner, tverrfaglig samarbeid, TAKO-senteret og regelverk for dekning av tannlegeutgifter ved disse tilstandene.
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- diagnostisere, vurdere og eventuelt behandle de vanligste lidelser i munnhulens bløtvev
Kirurgisk og periodontal behandling av barn
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- indikasjoner for ekstraksjon av primære og permanente tenner hos barn
- de mest vanlige kirurgiske inngrep på barn og kunne beskrive indikasjoner for og henvise til oralkirurg for inngrep av mer komplisert natur
- periodontitt hos barn, og tilstander av lokal eller systemisk karakter som kan medføre periodontal sykdom hos barn
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studium være kompetent til å
- utføre ekstraksjon av primære og permanente tenner.
- diagnostisere gingivitt hos barnepasienter, finne årsaken og eventuelt instruere og motivere til egenomsorg
- diagnostisere og behandle periodontal sykdom hos barn og unge
Omsorgssvikt
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført studium ha kunnskap om
- begrepene taushetsplikt, meldeplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forbindelse med mistanke om barnemishandling og overgrep
- de lovpålagte prosedyrer og hjelpeapparatets funksjon og oppbygging
Periodonti
Periodonti er læren om biologien av periodontale og peri-implantat vev, i tillegg til diagnose, forebygging og behandling av nevnte vevs sykdommer.
Overordnede mål
Studenten skal etter fullført studium
- være kompetent til å diagnostisere, forebygge og kunne ta hånd om, behandle eller henvise alle periodontale tilstander
- ha kliniske ferdigheter som gjør dem kompetente til å behandle pasienter med andre kroniske tilstander som forefinnes på samme tid, men er uavhengig av hverandre eller er assosiert med den periodontale tilstanden, i tillegg til å håndtere økede forventninger som den aldrende populasjonen har
- ha kjennskap til at et spesialistprogram i periodonti som kan behandle de vanskelige og komplekse kasus
9. og 10. semester
Kunnskapsmål, Ferdighetsmål og profesjonsmål
Som beskrevet i tidligere semestre.
Protetikk og bittfunksjon
Fagområdet oral protetikk er den del av odontologifaget som omhandler diagnostikk, behandlingsplanlegging og restaurering av større tannsubstansdefekter, manglende tenner (ervervet eller medfødt) og/eller andre orale vev.
Med oralprotetiske erstatninger forstås indirekte framstilte laminater, innlegg, partielle kroner, fullkroner, broer, partielle og hele proteser. Disse kan være retinert på mucosa, tenner og/eller implantater.
Videre omfattes forebygging og behandling av problemer forårsaket av tanntap, i den hensikt å opprettholde et livslangt funksjonelt tannsett med hensyn til tyggeevne, utseende og komfort, samt metoder og vurderinger for innsetting av kunstige erstatninger fremstilt av alloplastiske materialer.
I 3. studieår introduseres studentene for praktisk prepareringstrening på plasttenner for tradisjonell fast protetikk (enkel fullkrone og små broer) gjennom ferdighetskurs i preklinikken. Fra og med 4. studieår skjer praktisk klinisk utførelse på pasient.
Overordnede holdningsmål
Studenten skal etter fullført studium
- på pasientens premisser vise omsorg og ha ansvar for en helhetlig behandling
- ha en realistisk holdning til egne kunnskaper og ferdigheter samt vilje til å søke faglig ekspertise når nødvendig
- vise forståelse for sosiale og kulturelle aspekter relatert til oral helse og vilje til faglig oppdatering og videreutvikling, herunder ha en kritisk holdning til dokumentasjon av nye behandlingsformer
9. og 10. semester
Kunnskapsmål
Som beskrevet i tidligere semestre, samt etter gjennomført undervisning skal studenten ha kunnskap om
- indikasjoner og utrednings- og behandlingsprinsipper for implantatforankrede proteser
- de forskjellige behandlingsmuligheter ved sterkt redusert tannsett
- prinsippene for behandling av tanntap med resinretinerte broer
- henvisningsordninger mellom allmennpraktiserende tannleger og spesialister
- alternative retensjonselementer for kombinasjonsprotetikk
- prognoser for ulike protetiske løsninger
- behandling med immediatprotese
- fonetikk i relasjon til protetisk behandling
Ferdighetsmål
Som beskrevet i tidligere semestre, samt etter gjennomført undervisning skal studenten være kompetent til å
- vurdere behandlingsbehov og avgjøre hvilke pasienter som bør henvises til spesialist i oral protetikk
- vurdere tenners og orale vevs tilstand og prognose for oral rehabilitering
- analysere pasientens behov for oral rehabilitering, planlegge og utføre integrert behandling
- planlegge en helhetlig behandling på en slik måte at de tilstander og forandringer som krever samarbeid med spesialist identifiseres og henvises
- planlegge og utføre fremstilling av faste proteser
- planlegge og utføre fremstilling av avtagbare proteser
- planlegge og utføre fremstilling av kombinasjonsprotetikk
- gjennomføre kontroller av behandlede bittfunksjonspasienter
Rettsodontologi
Rettsodontologi er læren om hvordan odontologiske kunnskaper kan anvendes i rettens og samfunnets tjeneste, og om lover og forskrifter i tannleger.
Overordnede mål
Studenten skal etter fullført studieprogram
- kunne samarbeide med rettsvesen, politi, rettsmedisinske og andre offentlige myndigheter i rettsodontologiske spørsmål;
- kjenne til strafferettslige og sivilrettslige forhold som er aktuelle for tannleger;
9. - 10. semester
Kunnskapsmål
Studenten skal etter fullført undervisning kjenne til
- kriteriene for identifisering av ukjente døde
- prinsippene for odontologisk identifisering
- prinsippene for odontologisk aldersvurdering av barn og voksne
- kunne prinsippene for rettsodontologiske vurderinger ved tannskader og tannspor
- rettigheter og plikter som sakkyndig ved en rettssak
- lover og forskrifter som regulerer tannhelsetjenester både offentlig og privat
Ferdighetsmål
Studenten skal etter fullført studieprogram være kompetent til å
- forholde seg til lovverket til pasientenes og samfunnets beste
- bistå politiet ved odontologisk identifisering
- bistå ved odontologisk aldersvurdering
- bistå politi og rettsvesenet i saker med tannskader eller tannspor
- skrive sakkyndiguttalelser og opptre som sakkyndig ved rettssaker
- lover og forskrifter som regulerer tannhelsetjenester både offentlig og privat
Profesjonsmål
Studenten skal etter fullført studieprogram
- kjenne forpliktelser overfor samfunn, rettsvesen og politi
- rette seg etter gjeldene lover og forskrifter
Samfunnsodontologi
Samfunnsodontologi omhandler tannsykdommenes utbredelse i befolkningen, hvordan disse sykdommene kan forebygges, samt tannhelsetjenestens lovgrunnlag, dens organisering og dens finansiering.
9. og 10. semester
Samfunnsodontologi
Kunnskapsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om
- de epidemiologiske grunnprinsipper og de vanligste folkesykdommer, inkludert karies og periodontitt sin utbredelse og årsaksforhold
- litteraturen knyttet til risiko- og populasjonsstrategier, og folkehelsearbeid
- hovedtrekkene i utviklingen av etterspørsel og konsum av tannhelsetjenester i den norske befolkningen fra 1970-tallet og frem til i dag
- arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell, herunder den geografiske fordelingen
- de grunnleggende trekk ved hvordan et marked fungerer
- hvordan reguleringer kan kompensere for imperfeksjoner i markedet
- hvordan tannhelsetjenesten er organisert, dens berøringsflater med den øvrige helsetjenesten
- beskrive hovedtrekk, herunder fordeler og ulemper, ved ulike typer avlønningssystemer
- den forvaltningsmessige forankringen av både allmennlege- og spesialisthelsetjenesten, herunder en beskrivelse av deres hovedtrekk
- relevante forskrifter og lover og anvendelsen av disse: Lov om tannhelsetjenesten, Pasient- og brukerrettighetsloven, Lov om helsepersonell, Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling, Prisopplysningsloven og Konkurranseloven, Etiske regler for tannleger, herunder profesjonsetikk, og veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten».
Ferdighetsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning
- være innforstått med følgende tematiske områder:
- epidemiologi og folkehelsearbeid
- finansiering og organisering av helse- og tannhelsetjenesten
- hvordan tannhelsetjenesten er organisert
- relevante forskrifter og lover
- være kompetent til å analysere hvordan ulike organisasjonsformer og finansieringsmodeller påvirker tannlegers og pasientenes atferd
- kunne designe lokale epidemiologiske undersøkelser av tannhelsen i definerte befolkningsgrupper, forstå hovedtrekkene i analyse av data, og med utgangspunkt i det kunne gjennomføre evaluering av klinisk virksomhet
Profesjonsmål
Studenten skal etter gjennomført undervisning ha kunnskap om
- hvordan klinisk virksomhet er regulert av dagens lovverk for helse- og tannhelsetjenesten
- virkningene av konkurranse og etterspørsel; hvordan de
npåvirker arbeidstilbud, klinisk kvalitet og unødvendig tannbehandling, - hvordan finansieringsformer (bl.a. størrelsen på trygdeytelser) og organiseringsformer påvirker prisdannelse, moral hazard og pasientseleksjon