Kildebruk

Du må referere til kildene du bruker. Normalt er det snakk om fagbøker og tidsskriftartikler, men også når du benytter deg av kilder som aviser, nettsider, fjernsynsprogram, forelesninger, offentlige dokumenter, brosjyrer, tidligere masteroppgaver osv. skal du oppgi kilden.

Du skal referere til kildene du bruker når du siterer direkte (da skal du også ha med sidehenvisning), men også når du henter ideer eller poenger eller viser til funn uten å sitere direkte. Dette gjelder uansett hvor mye du omformulerer den originale formuleringen: hvis en idé, påstand eller et funn er hentet fra eller basert på en annen kilde skal du referere til denne kilden.

I noen tilfeller kan etiske hensyn gjøre det nødvendig å anonymisere også skriftlige kilder. En del personer som selv har offentliggjort opplysningene du bruker bør anonymiseres på linje med intervjudata og feltnotater. Dette gjelder særlig om personen ikke er offentlig kjent og om data omhandler potensielt sensitive tema (for eks. om en ukjent blogger skriver om å bli mobbet eller å begå kriminelle handlinger). I slike tilfeller bør du gi kilden et kallenavn, og gi en etisk begrunnelse for dette valget. Husk at om du siterer tekst du har funnet på internett er det lett å søke seg fram til kilden. Er du i tvil bør du kontakte seminarlederen, veilederen eller den fagansvarlige for en vurdering.

1. Sitater

Det er to måter å sitere en kilde på, alt etter hvor langt sitatet er. Sitater på mindre enn tre linjer plasseres i «hermetegn» i den løpende teksten, mens de på tre linjer eller mer har linjeskift før og etter sitatet, og et innrykk slik at venstremargen er bredere på sitatet. Skriftstørrelsen på lengre sitater kan være det samme som resten av teksten, og sitatet skal ikke plasseres i hermetegn, kursiveres eller formateres på noen spesiell måte.

Om du skal sitere en kilde fra et intervju eller feltarbeid gjelder samme prinsipp, med eget avsnitt med innrykk for lange sitater og hermetegn i løpende tekst for korte sitater.

2. Referanser i teksten

I teksten plasserer du referansene dine i parenteser, med etternavn på forfatteren(e), årstall og eventuelt sidetall, slik: (Fangen 2010: 72). Forfatteren er her Fangen, årstallet 2010 er det årstallet denne utgaven av boka ble gitt ut, og sidetallet referansen viser til er 72. Referansen ser likedan ut om den følger etter et sitat fra denne kilden eller om du viser til den uten å ha sitert noe fra teksten. Det er viktig at du har med sidetall når du siterer og når du viser til konkrete påstander. Sett punktum for setningen etter referansen. Normalt plasseres referansen på slutten av setningen, og det holder ikke kun å ha referanser på slutten av hvert avsnitt.

Eksempel på referanse uten sitat:

Et viktig skille går mellom det å delta i aktivitetene som foregår i feltet og ikke å delta, selv om det er snakk om gradsforskjeller mellom to ytterpunkter (Fangen 2010: 72).

Eksempel på referanse med sitat:

Et viktig skille går mellom det å delta i aktivitetene som foregår i feltet og ikke å delta, selv om «deltakelse kan variere fra fullstendig tilslutning til fullstendig adskillelse» (Fangen 2010: 72).

Hvis forfatteren(e) nevnes i teksten, er det ikke nødvendig også å nevne de(n) i referansen, så lenge det er tydelig hvem det refereres til.

Eksempel på referanse hvor forfatteren nevnes i setningen:

Ifølge Fangen går det et viktig skille mellom det å delta i aktivitetene som foregår i feltet og ikke å delta, selv om «deltakelse kan variere fra fullstendig tilslutning til fullstendig adskillelse» (2010: 72).

Skal du vise til en setning eller passasje som går over flere sider setter du bindestrek mellom sidetallene, slik: (Fangen 2010: 72-4). Skal du vise til flere steder i samme tekst setter du komma mellom sidetallene, slik: (Fangen 2010: 72, 75).

Hvis det er to forfattere skal begge alltid nevnes i referansen, slik: (Hermansen og Birkelund 2015). Er det tre eller flere forfattere skal alle forfatterne nevnes første gang, slik: (Armstrong, Hamilton, Armstrong og Seeley 2014), og deretter med kun første forfatter og m.fl., slik: (Armstrong m.fl. 2014).

Skal du referere til flere tekster på samme sted, skiller du de fra hverandre innenfor parentesen med et semikolon, slik: (Fangen 2010: 72; Grue 2011). Rekkefølgen på referansene settes opp kronologisk.

Skal du referere til flere tekster av samme forfatter på samme sted, skriver du forfatternavnet først, og deretter kun årstall i stigende rekkefølge, adskilt med semikolon, slik: (Grue 2011; 2015).

Har samme forfatter gitt ut flere ulike tekster samme år, skiller du dem fra hverandre ved å plassere en «a» bak årstallet på den første du siterer, en «b» bak den neste, osv., slik: (Grue 2011a), slik: (Grue 2011b) osv. Disse bokstavene må da også brukes i referanselista på slutten av oppgaven for å skille de samme tekstene.

Nyhetsartikler publisert på nett, blogginnlegg og lignende som har en oppgitt forfatter, viser du til med forfatternavn og årstall, slik som ovenfor, for eksempel: (Lindi 2014). Du oppgir nettadressen og nedlastingsdato i referanselista på slutten av oppgaven.

Hvis det ikke er oppgitt noen forfatter på publikasjoner, slik som brosjyrer, skriver du navnet på organisasjonen som har gitt den ut, slik: (Helsedirektoratet 2013). Men hvis publikasjonen uten forfatternavn er en del av et oppslagsverk eller en serie, slik som en rapportserie, bruker du heller oppslagsverkets navn, slik: (Wikipedia 2016) eller seriens navn, slik: (NOU 2001).

Har to forfattere med samme etternavn gitt ut tekster det samme året, bruker du forbokstavene for å skille dem, slik: (B Smith 2015) og slik: (W Smith 2015). Dette gjelder selvsagt kun om du referer til begge tekstene.

Det kan hende du vil vise til en tekst eller et poeng som befinner seg i en annen tekst, for eksempel når Fangen siterer Quinn Patton og du vil referere Quinn Patton, men har ikke tilgang til hans originaltekst. Da viser du til Quinn Patton, som forfattet ordene du viser til, men i Fangen sin tekst, slik: (Quinn Patton i Fangen 2010: 103). Årstallet og sidetallet er da til Fangen sin bok, men du anerkjenner Quinn Patton som forfatteren av disse ordene. Du trenger ikke forholde deg til årstall, tittel osv. til originalverket (i dette tilfellet Quinn Pattons bok).

3. Referanselista

Mot slutten av oppgaven lister du opp referansene du har brukt, før eventuelle vedlegg. Den skal ha overskriften «Referanser» eller «Litteratur» og alle kildene som er brukt i oppgaven skal være oppgitt her. Du skal også forplikte deg til dette ved å skrive inn på slutten av referanselista setningen «Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt». Referansene listes opp alfabetisk etter etternavn på førsteforfatter. Om du viser til flere publikasjoner av samme forfatter(e) sorterer du disse etter årstall, med den eldste utgivelsen først. Merk at det kun er navnet på den første forfatteren som skrives med etternavn først, alle andre navn skrives på formatet Fornavn Etternavn. Ulike typer kilder viser du til som følger.

Bøker: Etternavn, Fornavn (utgivelsesår), Tittel. Evt. utgave. Utgivelsessted: Forlag

Eksempel på referanse til en bok:

Fangen, Katrine (2010), Deltakende observasjon. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget

Bidrag i en redigert antologi (samleverk): Etternavn, Fornavn (utgivelsesår), "Tittel". I redaktøren(e)s fornavn og etternavn (red.) Samleverkets tittel. Evt. utgave. (s. fra-til sidetall) Utgivelsessted: Forlag
 

Eksempel på referanse til bidrag i redigert antologi:

Grue, Jan (2011), "Maktbegrepet i kritisk diskursanalyse: Mellom medisinske og sosiale forståelser av funksjonshemming". I Tonje Raddum Hitching, Anne Birgitta Nilsen og Aslaug Veum (red.) Diskursanalyse i praksis: Metode og analyse. (s. 111-136). Oslo: Høyskoleforlaget

Tidsskriftartikkel: Etternavn, Fornavn (utgivelsesår), "Tittel". Tidsskriftets tittel, nummer på årgang: side til-fra

Eksempel på referanse til tidsskriftartikkel:

Hermansen, Are Skeie og Gunn Elisabeth Birkelund (2015), "The impact of immigrant classmates on educational outcomes". Social Forces, 94: 615-646

Publikasjon uten forfatter (for eks. brosjyrer): Utgiverorganisasjon/serie (utgivelsesår), Tittel. Type utgivelse. Utgivelsessted: Forlag/utgiver

Eksempel på referanse til brosjyre uten oppgitt forfatter:

Helsedirektoratet (2013), Ansvarlig vertskap. Brosjyre. Oslo: Helsedirektoratet

Eksempel på referanse til rapport i en rapportserie uten oppgitt forfatter:

NOU (2001), Vårens vakreste eventyr…?. Offentlig utredning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste

Nettside uten forfatter eller identifiserbar opphavsperson (for eks. oppslagsverk): Utgiverorganisasjon/oppslagsverk (år for siste oppdatering), "Tittel". Type utgivelse. Nettadresse (lesedato: dd.mm.åååå)

Eksempel på referanse til nettside uten oppgitt forfatter:

Wikipedia (2016), "Rosetta Stone". Oppslagsverk. https://en.wikipedia.org/wiki/Rosetta_Stone (lesedato: 04.01.2016)
 

Nettside med forfatter eller annen identifisering av opphavsperson: Etternavn, Fornavn (utgivelsesår), "Tittel". Navn på portal/nettsted/blogg. Nettadresse (lesedato: dd.mm.åååå)

Eksempel på referanse til nettside med forfatter:

Lindi, Marte (2014), "Ble tegnet med sprittusj i øyet av russen". NRK.no. http://www.nrk.no/nordnytt/tegnet-i-oyet-av-russen-1.11721655 (lesedato: 04.08.2015)
 

Eksempel på referanse til nettside med identifisert opphavsperson:

vjr300ify (2012), "Massive 2500 kilo concrete construction fail". Youtube.com.  https://youtu.be/0J9eLKxkZIQ (sett dato: 24.07.2017)

Det er nyttig om du enten har et lite mellomrom mellom referansene i referanselista, eller et lite innrykk etter første linje for hver referanse. En referanseliste med eksemplene over vil da se slik ut:

Referanser

4. Dette skal du IKKE gjøre med referansene

• Ikke bruk fornavn i referansene i teksten. Er det to ulike forfattere med samme etternavn som har gitt ut noe i det samme året, bruker du forbokstavene for å skille dem, slik: (B Smith 2015) og slik: (W Smith 2015).

• Ikke skriv tittel eller annen informasjon om verket i referansen i teksten, slik informasjon skal kun stå i referanselista til slutt i teksten. Kun forfatternavn, årstall og sidetall skal stå i referansene under veis.

• Ikke bruk «ibid.» og «op.cit.», selv om du har lært det et annet sted.

• Ikke bruk fotnoter eller sluttnoter til å skrive referanser. Du kan bare ha referanser i fotnoter i tilfeller hvor du må vise til en kilde for noe du skriver i en fotnote.

• Ikke del opp litteraturlista etter hvordan du har brukt kildene eller hva slags type kilde det er (som bøker, tidsskriftartikler, antologier). Sett heller ikke inn overskrifter i litteraturlista (som «Verker av Bourdieu», «Nettsider» eller lignende).

5. Plagiat

Plagiat er å framstille andres arbeid som om det var ditt eget. Dette gjelder alt fra ideer og argumenter til setninger og bestemte formuleringer. Plagiat er en av de mest alvorlige bruddene på god henvisningsskikk. Hvis det oppdages i tidsskriftartikler vil det normalt føre til at forlaget trekker tilbake publikasjonen. I oppgaver på universitetet regnes plagiat som fusk og vil i de verste tilfellene føre til utestengelse fra høyere utdanning.

Hvis du gjengir andres ideer med egne ord, uten å oppgi en referanse, er dette å regne som plagiat. Det er derfor viktig at du viser til kildene dine, selv når du ikke siterer dem direkte. Hvis du skriver av en setning fra en annen publikasjon, og har med en referanse til denne publikasjonen, men ikke plasserer avskriften i «hermetegn» for å markere at det er sitat, er også dette å regne som plagiat.

En feil enkelte gjør når de skriver sine første oppgaver på universitetet, er at de sliter med å formulere poengene sine med egne ord og derfor skriver av fra en tekst og endrer noen ord her og der for å slippe å markere dette som sitat. Denne praksisen er svært tvilsom, er relativt lett for sensorer å oppdage og slår veldig negativt ut på vurderingen. Avhengig av omfang og måten det er gjort på vil dette regnes som plagiat. Hvis du ikke klarer å finne alternative formuleringer som passer inn i teksten din er det derfor bedre å sitere originalen enn å bytte ut et par ord her og der.

Hvis du ser det nødvendig å inkludere i oppgaven din deler av en tekst du har levert inn tidligere til eksamen i et annet emne så skal denne teksten markeres som sitat og følges av en referanse fordi du da siterer deg selv. Gjenbruk av tekst fra ett emne til et annet uten at det markeres som sitat regnes som plagiat. Du skal også referere til tidligere arbeid hvis du bruker det som kilde uten å sitere.