Nettsider med emneord «Geofag»

Begin your master’s studies by attending our orientation meeting. There, you will learn about your Geosciences or CS: Geoscience programme and what to expect as the academic year begins.

Magnus studerte geofag for å finne løsninger på miljø- og klimaproblemene. Nå er han med på å begrense forurensing fra oppdrettsanlegg. 

Andreas Albertsen studerer geologi ved UiO og jobber som guide i Gardnos Meteorittpark i Hallingdal.

I dette masterprogrammet kan du fordype deg i alt fra glasiologi, geografi, hydrologi og geologi, til geofysikk, geomatikk, meteorologi og oseanografi. Du lærer om jordens oppbygging, om bærekraftig utnyttelse av naturressurser og miljø- og klimaproblematikk.

Hallingdal for 650 millioner år siden. En gigantisk meteoritt slår plutselig ned med veldig sprengkraft. Tilbake står et rykende kjempekrater, en halv mil i diameter, som et gapende sår i et livløst landskap.

Internasjonale forskere erstatter den tradisjonelle gruvebusen på Svalbard. Stadig flere nasjoner kaster sine øyne på de enestående forskningsmulighetene i Arktis. For forskere, stipendiater og studenter ved Universitetet i Oslo har Svalbard lenge vært et viktig forskningssted.

LONGYEARBYEN: BU 455 går inn for landing på Svalbard. Hjulene er ute og treffer rullebanen presist. Men Braathens SAFE-flyet rister kraftig, så det norske flagget nærmest vaier på halepartiet. Flyvertinnen forklarer rolig at rullebanen bare er slik på Svalbard Lufthavn.

Når olje og gass har en så framtredende rolle i norsk industri og økonomi, burde det være en del av allmenndannelsen å vite litt mer om hvordan dette råstoffet blir til.

I hele år har det pågått en miljødebatt om den globale bruken av naturgass. Dr.scient. i geofysikk, Terje Berntsen, sier at det beste for miljøet er å spare gassen på havbunnen. Cand.oecon. H. Asbjørn Aaheim stiller seg tvilende til nærings- og energiministerens argument om at norsk naturgass vil erstatte kull og olje i Europa.

Arnt Eliassen bidro med vital kunnskap da meteorologien for et halvt århundre siden begynte å bruke datamaskiner. I november i fjor mottok den 81 år gamle professoren den prestisjefylte Balzanprisen i Roma.

Solen er energikilden til alt liv på jorden. Den driver værsystemer, opprettholder havstrømmer og påvirker sannsynligvis også den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimapåvirker på jorden. I denne artikkelen kommer vi inn på noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning på klimaet. Kort fortalt tyder de siste måleresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsnivå virker som en «av-og-på»-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur på energiinnstrålingen ned til bakken og kan på denne måten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. I klimadebatten er det overraskende få som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer både i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning på klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.

Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader på skog og andre økosystemer. Nå skal norske forskere være med på å bygge opp et nasjonalt overvåkingssystem for sur nedbør i Kina.

- Mange av våre vakre fjorder er uten plante- og dyreliv på bunnen etter kloakkutslipp og industriforurensning de siste 30-40 årene. Er det ikke slik, førsteamanuensis

På Paleontologisk museum i Oslo sitter Øyvind Hammer og studerer fossiler. Ikke bare fordi fossilene er interessante i seg selv, men fordi de hjelper ham til å forstå evolusjon.

– Vi tror vi vet hvorfor jordskjelv oppstår og hva som forårsaker et vulkanutbrudd. Likevel mangler vi kunnskap om

Skyer er et av de største usikkerhetsmomentene i dagens klimamodeller. Professor i meteorologi,

Et regnfullt og varmere Norge venter oss sannsynligvis i fremtiden som følge av økt drivhuseffekt. Det er særlig Vest- og Nordvestlandet som vil få mer nedbør. Kanskje bør østlendinger forberede seg på våte klimaflyktninger fra Vestlandet?

Kyoto-protokollen har minimal virkning på verdens utslipp av klimagasser. Snart starter imidlertid internasjonale forhandlinger om nye mål.

Hvordan aerosolpartikler påvirker klimaet globalt og regionalt, er for tiden et viktig tema innen klimaforskningen. Professor Trond Iversen ved Institutt for geofysikk forsker på nettopp disse små partiklene som skaper mye usikkerhet i klimaberegningene.

- Selv om mediene ynder å hevde det motsatte: Det råder overraskende stor enighet blant verdens klimaforskere om at vi er inne i en rask global oppvarming og at menneskenes utslipp av klimagasser sannsynligvis må ta en stor del av skylden for dette.

Samarbeid på globalt plan er eneste vei når klimavitenskap skal legge grunnlag for politiske avgjørelser, mener professor Ivar Isaksen, som selv deltar på verdensarenaen innen klimaforskning.

Global oppvarming er et minefelt innenfor klimadebatten. Hva skyldes oppvarmingen? Er det oss mennesker som har skylden eller er det andre faktorer vi ikke kan kontrollere?

Hvilke effekter får klimaendringer på det norske samfunnet? På CICERO Senter for klimaforskning gjøres det nå en stor innsats for å besvare dette spørsmålet.