– Midt i elveleiet går grensen mellom knust kraterbunn og den overliggende bergarten som består av knust og delvis smeltet materiale, forteller Andreas Albertsen.
Albertsen er én av tre studenter ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo som i sommer jobber som guide i Gardnos Meteorittpark ved Nesbyen i Hallingdal.
Where is the crater?
– Where is the crater, spør en tysk turist Albertsen mens vi står på det tørre elveleiet denne solfylte ettermiddagen.
– The crater has a diameter of five kilometers, and it is all around you, svarer Albertsen.
Hvor krateret faktisk er, er det spørsmålet Albertsen og hans medguider oftest blir spurt om.
– De fleste som besøker oss har ingen geofaglig bakgrunn og sliter med å forstå omfanget av størrelsene, alderen og kreftene som har virket her. Derfor starter vi alltid guideturen med en kort presentasjon inne i besøkshuset, forteller Albertsen.
Det mest effektive virkemiddelet for å få de besøkende til å forstå kreftene som har vært involvert i kraterdannelsen, er ifølge Albertsen en liten jernmeteoritt på størrelse med en fyrstikkeske.
– Vi lar folk få kjenne hvor tung den er – ca. én kilo. Så forteller vi at meteoritten som traff Gardnos for mange millioner år siden var 2–300 meter i diameter. Da går det ofte et lys opp for dem, forklarer studenten.
Formidler geologisk kunnskap
Kraterguidene jobber uten manus. Albertsen mener jobben hans ikke bare handler om å snakke om selve Gardnoskrateret, men også om å vekke folks interesse for geologi generelt.
– Lengre ned i elveleiet ligger det en bitteliten jettegryte. Av en eller annen grunn blir de fleste som kommer fascinert av den – ikke minst barna. Da bruker jeg den som utgangspunkt for å fortelle om vannets påvirkning på landskapet, og videre hvordan ulike geologiske prosesser har skapt daler, morenerygger, fjell og alt vi ser rundt oss, sier Albertsen.
Albertsen fremholder at god formidling gjøres ved at folk tar aktivt del i guideturen. De skal ikke bare høre på en ferdig, innøvd historie.
– Fysisk kontakt med geologien er avgjørende. Når de får kjenne på en meteoritt, eller stikke hånden ned i en jettegryte, blir de «hektet». Da åpner de seg for å ta imot mer kunnskap, forteller Albertsen.
Denne teksten er et samarbeid med Geoforskning.no, hvor teksten først ble publisert.
Gardnoskrateret
Gardnoskrateret ble dannet for ca. 650 millioner år siden da en meteoritt med en diameter på 2-300 meter og en hastighet på 25 – 30 kilometer per sekund slo ned i grunnfjellet.
Gardnoskrateret ble beskrevet av geologene Johan Naterstad og Johannes Dons i 1990, men ringstrukturen av breksje ble oppdaget av statsgeolog Olaf Anton Broch under kartlegging allerede i 1948.
Gardnos Meteorittpark er åpen hver dag frem til 15. august med guidete turer hver time.
Les mer om Gardnos meteorittkrater på geo365.no.