Nettsider med emneord «Simulering»

Hva sies om en rusletur rundt omkring i Pompeii eller kanskje en reise inn i vår egen kropp? Ved hjelp av tung datakraft og tredimensjonal grafikk kan vi i dag tre inn i simulerte, «virtuelle» virkeligheter. Ennå er underholdningsaspektet det viktigste, men nye verdener åpnes også for forskning og undervisning. I universitetsmiljøet er forventningene store, men fenomenet høster også sterk kritikk.

Mye av dagens kjemiske forskning foregår på datamaskiner og ikke i tradisjonelle laboratorier. Kjemiske reaksjoner kan i mange tilfeller beskrives mer nøyaktig med datamaskiner enn ved vanlige eksperimenter. Kvantekjemi er blitt et eget forskningsfelt hvor virtuelle kjemiske systemer bygges opp og studeres ved hjelp av gigantiske beregninger uten at et eneste reagensrør blir skittent.

Forskere ved Kjemisk institutt har utviklet programvare som gjør det mulig å simulere kvantekjemiske reaksjoner. Programvaren brukes nå av mer enn tusen universiteter og forskningsinstitusjoner over hele verden.

For 8200 år siden sendte et undersjøisk skred i Norskehavet en flere hundre kilometer lang flodbølge inn i vestlandsfjordene. Vannet steg opptil femti meter. Nå har forskere laget en ny simuleringsmodell over katastrofen.

Universitetet i Oslo har noen av verdens fremste forskningsmiljøer for simuleringer av naturvitenskapelige prosesser. Simuleringer brukes allerede i dag i mange fag. Men om noen tiår tar det skikkelig av, hevder professor Hans Petter Langtangen ved Institutt for informatikk.

Matematikere ved Universitetet i Oslo utvikler simuleringsmetoder for å øke risikoforståelsen i kjøp og salg av opsjoner. Tunge aktører i næringslivet drar nytte av denne forskningen for å tjene penger i kraftmarkedet.

For 142 millioner år siden traff en asteroide Barentshavet. Den voldsomme kollisjonen satte havbunnen i brann og sendte flere hundre meter store bølger mot Norge, Grønland og Russland. Nå bruker geologene simulering av flodbølgene for å lete etter spor fra naturkatastrofen.

Datasimuleringer viser at pensjonskomiteen og politikere er naive. De har ikke tatt hensyn til usikkerhetsanalyser i befolkningsutviklingen under planleggingen av den nye pensjonsreformen. Det kan koste samfunnet dyrt.

Funksjonshemmete uten armer har noe å se frem til. Forskere ved Institutt for informatikk utvikler nå en kunstig hånd som kan styres direkte fra hjernen via nervesystemet.

Matematikere ved Universitetet i Oslo har nå laget en matematisk modell for tidevannsstrømmer som kobles med elektroniske sjøkart. Dette kan øke sikkerheten for skipstrafikken i farlig farvann.

Hjerneforskere har funnet nye sammenhenger mellom molekyler, elektriske signaler og atferd. Oppdagelsen kaster nytt lys over hva som skjer i hjernen når vi husker og kan føre til bedre medisinsk behandling av hukommelsessvikt, Alzheimers sykdom og visse former for epilepsi.

Nå utvikler bioinformatikere nye statistiske beregninger som med stor sannsynlighet kan peke ut genetiske årsaker til kreft.

Med rett bruk av statistisk analyse kunne bankene ha redusert den store krisen på slutten av 1980-tallet. Mange har ikke tatt lærdom av bankene. Det gjøres fortsatt en rekke fatale statistiske bommerter både i forskning, næringslivet og det offentlige.

På få år forsvant torsken utenfor Canada. Det samme kan skje i Norge. Overfiske og feil beskatning fører til at torsken får dårligere gener, dårligere overlevelse og svakere avkom.

Ny programvare gjør at leger, brannmenn og politi kan kommunisere selv om redningsoperasjonen skjer i et område uten mobildekning.

Nå er det mulig med automatisk overvåking av oljesøl i havet. Mange skip tømmer olje til havs. Mørketallene er store. Kystverket mener nyvinningen vil gjøre det enklere å spore opp synderne.

Det nye "kunnskapsløftet" i skoleverket definerer digital ferdighet som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving og regning. Dermed kommer boken til Albregtsen og Skagestein i rett tid.

Informatikere utvikler nå en databrikke som gjennom evolusjon lærer av sine egne feil. Brikken skal kunne fungere lynraskt uten kontakt med omverdenen, uansett om den plasseres på en annen planet eller på havbunnen.

Løsmasseskred beveger seg mange ganger raskere i vann enn i luft. Selv der havbunnen er nesten flat som en pannekake, kan de undersjøiske skredene ha en fart på over 100 kilometer i timen.

Deposit landslides move much faster in water than in air. Even in places where the sea bed is as flat as a pancake, the underwater landslides can accumulate a speed of over 100 kilometres an hour.

UiO er det første universitetet i verden der nybegynnerstudentene
i en rekke realfag har tatt i bruk avanserte beregninger
på datamaskinen for å eksperimentere med virkeligheten.

Det er funnet 500 kratre i indre Oslofjord. De har vokst siden istiden og er nå 50 meter brede og sju meter dype. Noen har fryktet at kratrene er dannet av gasseksplosjoner. UiO-forskere har funnet en annen forklaring.

Pacemakere fungerer ikke for hver tredje pasient. Datasimuleringer kan hjelpe legene med å velge ut de pasientene som har nytte av denne behandlingen.

Flere steder i verden er utsatt for bobler i jorden som stiger opp og sluker bebyggelse. Nå skal UiO-forsker finne forklaringen på fenomenet ved å lage en matematisk modell av verdens største underjordiske hulrom.

Avanserte, matematiske beregninger gjør leveren gjennomsiktig. Da kan legen operere vekk svulster i leveren med kikhullskirurgi uten å treffe vitale blodårer.