Rapporten er utarbeidet av The Guild, et nettverk av forskningsintensive universiteter i Europa, som har sett på hvordan samfunnet kan utnytte data og digitalisering for å akselerere det grønne skiftet, og hvordan den digitale omstillingen og det grønne skiftet vil påvirke hverandre i årene som kommer. Dette mener EU er så viktig at de har laget et eget begrep for denne koblingen: «The Twin Transition». Professor Morten Dæhlen, leder for dScience – Senter for data og beregningsvitenskap ved UiO, har ledet arbeidet med rapporten.
Vi trenger handling her og nå
Verden er i endring, og klimakrisen er en av de akselererende endringene vi står overfor. Digitalisering, inkludert kunstig intelligens, skjer også i raskt tempo. Disse to trendene er tett sammenvevd, og timingen for denne rapporten kunne ikke vært bedre, sa rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen.
Stølen åpnet frokostmøtet foran en fullsatt sal og gikk rett på sak.
«Det er en klimakrise, en miljøkrise, og den må løses. Vi trenger action her og nå.»
Stølen sa det var positivt at frokostmøtet var arrangert av UiO:Energi og miljø, som i seg selv er en stor tverrfaglig satsning ved Universitetet i Oslo, og dScience - Senter for data og beregningsvitenskap, som samler hele Det matematisk naturvitenskapelig fakultetet, i tillegg til flere andre aktører på feltet.
«Tverrfaglighet og flerfaglighet er viktigere enn noen gang. Løsningene må også være tverrfaglige og flerfaglige», sa Stølen.
Det er også særdeles viktig at humanistiske -og samfunnsvitenskapelige fag og matematiske -og naturvitenskapelig fag spiller godt sammen, sa Stølen.
«Jeg er veldig glad for å se mange venner fra andre deler av samfunnet her i dag, for vi er nødt til å gjøre dette sammen, og løse disse utfordringene på tvers av hele samfunnet.»
Hele samfunnet må være med
Ole Petter Ottersen, fungerende generalsekretær for The Guild, ledet frokostmøtet. Ottersen sa at The Guild jobber for grunnforskningens behov for juridisk og diplomatisk støtte, og har spilt en viktig rolle i utarbeidelsen av rapporten sammen med Morten Dæhlen.
«Tverrfaglighet er viktig. Vi har aldri sett så store utfordringer som de vi ser nå. Kompleksiteten er helt enorm, når vi ser den omstillingen vi må gjennom på det digitale området, men også på det grønne området», sa Ottersen.
Han understreket videre at vi ikke bare trenger universitetene, men hele samfunnet, inkludert sivilsamfunnet, forskningsfinansiører, næringslivet og alle andre aktører for å få til denne omstillingen på best mulig måte.
Presentasjon av rapporten - “The Twin Transition Century: The role of digital research for a successful green transition of society?”
Så var det Morten Dæhlens tur til å presentere rapporten på 15 minutter. Dæhlen understreket at universitetenes hovedoppgave er å skape kunnskap og kompetanse for samfunnet, både i privat og offentlig sektor. Dette utgjør grunnlaget for de anbefalingene som ble presentert i dag, rettet mot universitetet selv, dets finansiører og de som utformer politikk.
«Det er ikke en anbefaling til alle andre, men en anbefaling til oss for at vi skal kunne levere til alle andre», sa Dæhlen.
Det digitale fotavtrykket på klima
Dæhlen fortalte at for litt over et år siden startet The Guild og digitale arbeidsgruppen en grundig utforskning av hva som bør utgjøre Europas digitale forskningsagenda for å fremme en vellykket grønn omstilling. Denne forskningen førte dem til å granske sitt eget digitale fotavtrykk, og det ble klart at klima- og naturkrisen er en kompleks utfordring som ikke kan ses isolert. Dette perspektivet er i tråd med The European Green Deal, som har som mål å rette Europa mot en fremtid med klimanøytralitet og bærekraftig økonomisk vekst innenfor naturens bæreevne, innen 2050.
«Når vi påstår og jobber for at det digitale skal bidra i det grønne, så må vi også sørge for at det digitale i seg selv er med på reisen», sa Dæhlen.
Begrepet "twin transition" kommer fra en annen rapport, utviklet i forbindelse med The European Green Deal, og ifølge Dæhlen har deres rolle vært å gi dette begrepet konkret innhold. Han fremhevet viktigheten av å sørge for at når man snakker om å integrere det digitale i det grønne, må man samtidig sikre at det digitale selv er en integrert del av denne reisen.
Avslutningsvis påpekte Dæhlen at deres definisjon av den digitale omstillingen går utover de rent teknologiske aspektene og inkluderer menneskelig atferd. Han understreket at alle er aktive deltakere i den pågående digitale omstillingen, og at det er avgjørende å erkjenne vår rolle i å forme denne omstillingen.
Forskningseksempler fra rapporten
Forskningsprosjektene PRITEM ved professor Catherine Banet og SPATUS ved professor Fred Espen Benth ga deretter eksempler på hvordan konkrete digitale løsninger, kan bidra til å effektivisere det grønne skiftet. Begge eksemplene brukes også i rapporten.
Norsk forskning på den globale agendaen
Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO, sa at rapporten spiller en avgjørende rolle i å plassere norsk forskning på den globale agendaen og adressere noen av de mest presserende spørsmålene i vår tid. Han fokuserte på tre viktige perspektiver.
Det første perspektivet handlet om hvor viktig og aktuelt dette temaet er, spesielt med tanke på de store miljøutfordringene vi står overfor.
Deretter pekte Kreutzer på viktigheten av å basere endringer på kunnskap. I en tid med mye støy og ulike interesser, understreket han betydningen av å ha tillit til kunnskap og vitenskapelig forankring. Rapporten fremhevet også nødvendigheten av å se på både kortsiktige og langsiktige perspektiver, samt å forstå sammenhengen mellom grunnforskning og praktisk anvendelse av kunnskap.
Til slutt snakket Kreutzer om betydningen av tverrfaglighet, både mellom det digitale og det grønne feltet og mellom ulike sektorer, inkludert offentlig og privat sektor. Han fremhevet behovet for samarbeid og samspill for å håndtere de store samfunnsutfordringene som krever innsats fra alle aktører.
Han understreket at både næringsliv og investorer bør vurdere flere faktorer enn bare økonomisk verdi og ta en mer holistisk tilnærming til verdiskaping.
Panelsamtale
Så var det tid for panelsamtale med Mari Sundli Tveit, administrerende direktør for Forskningsrådet; Morten Dalsmo, direktør for Sintef Digital; Siri Fjellheim, rektor ved NMBU; Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT Norge/GoforIT; Morten Dæhlen, professor og leder av dScience - Senter for data- og beregningsvitenskap ved UiO; og Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi og miljø. Sistnevnte fungerte som samtaleleder.
Bakken spurte alle i panelet om det er noe spesielt i rapporten som de ville legge vekt på.
Mari Sundli Tveit sa det er ingen tvil om at de ulike aspektene av bærekraft henger sammen, slik som rapporten viser. Hun poengterte også at dette er noe de har jobbet med i lang tid.
Sundli Tveit la vekt på to hovedpunkter. For det første at det digitale må hjelpe oss å lykkes innenfor alle områder av bærekraft, ikke bare det grønne, men også det sosiale og økonomiske. Dette inkluderer å gjøre algoritmene mer effektive og søke en tettere sammenheng mellom grunnforskning og praktisk bruk.
For det andre nevnte hun viktigheten av å forstå at disse utfordringene er tverrsektorielle, og de kan ikke løses isolert innenfor ett fagområde eller en sektor. Hun understreket at det er nødvendig med samarbeid og koordinering på tvers av ulike instanser og sektorer, for å adressere disse komplekse problemene. Forskningsrådet jobber hardt for å bygge broer og samarbeid mellom ulike aktører, og de er også viktige som rådgivere overfor myndighetene.
Sundli Tveit tok opp betydningen av å se på forskningssystemet som helhet når man diskuterer disse spørsmålene, og advarte om viktigheten av å sikre at systemet er i stand til å takle de utfordringene som bærekraft og digital omstilling innebærer.
Morten Dalsmo understreket betydningen av samarbeid og nevnte at Sintef Digital samarbeider tett med Universitetet i Oslo gjennom Oslo Science City.
Han vektla at temaet "twin transition" er høyt prioritert på den politiske agendaen i Europa og at politikken der i stor grad tar hensyn til forskning og innovasjon. Han påpekte at "There is no green deal without digital," og at dette prinsippet også bør gjelde i Norge.
Dalsmo bemerket at i det grønne industriløftet er det digitale aspektet nesten fraværende, og han oppfordret til å endre dette. Han understreket betydningen av forskning som en del av løsningen og vektla nødvendigheten av å være kunnskapsbaserte i fremtiden: Dette er begynnelsen på en viktig innsats, og jeg oppfordrer alle som tror på dette arbeidet, til å engasjere seg og bidra til å fremme saken i den politiske debatten, sa Dalsmo.
Han pekte på at digital teknologi i seg selv har potensial til å redusere klimagassutslippene med 20%, men at det også er viktig å jobbe med å gjøre den digitale teknologien mer miljøvennlig ved å utvikle energieffektive algoritmer. Dalsmo avsluttet med å påpeke behovet for å endre politikk og departementsstrukturer for å sikre at digitaliseringsagendaen er godt integrert i politiske beslutninger og sektoroverskridende samarbeid.
Mali Hole Skogen fremhevet at en av de mest fremtredende utfordringene for å lykkes med bærekraft i Norge, spesielt innen teknologi og digitalisering, er kompetansemangel. Dette er også et sentralt funn i Morten Dæhlens rapport. Hun poengterte også de betydelige fotavtrykkene av digitaliseringen, inkludert energiforbruk og påvirkningen på demokratiet.
Skogen understreket viktigheten av Dæhlens rapport, da den gir et akademisk rammeverk og vitenskapelig grunnlag for å utvikle politikk, næringslivsstrategier og innovasjon. Hun påpekte at dette er relevant ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, der det offentlige og private diskuterer bruken av teknologi på et mer komplekst nivå enn i Norge.
Skogen avsluttet med å si at nå begynner den virkelige jobben, og at det er felles ansvar for å bygge broen mellom politisk diskusjon om teknologibruk og realiteten i næringen og akademia. Hun oppfordret deltakerne til å bidra og løfte Norge i denne viktige innsatsen.
Siri Fjellheim sa at rapporten var svært relevant for NMBU og hvordan den utvidet perspektivet på koblingen mellom biologi og teknologi, spesielt innen matproduksjon og landbruk.
Fjellheim uttrykte enighet med de fleste anbefalingene i rapporten. Hun la spesiell vekt på betydningen av tverrfaglighet og bemerket at dette er et viktig, men utfordrende aspekt å implementere i praksis. Hun påpekte at NMBU har jobbet mye med tverrfaglighet både innen forskning og utdanning og at det har gitt positive resultater. Studentene har utviklet innovative løsninger, problemløsningskompetanse og handlingsdyktighet gjennom tverrfaglig arbeid. Fjellheim understreket at studentene er fremtiden og at det å gi dem tverrfaglig kompetanse og handlingskompetanse er av stor betydning. Hun håpet at rapporten ville være med på å styrke dette arbeidet ytterligere.
Videre gikk paneldiskusjonen i retning av finansiering av forskningen og den mye omtalte AI-milliarden. Teknologiutvikling og hvordan samarbeide best mulig på tvers av det offentlige og private, samt innenfor forskjellige sektorer ble også diskutert.
Morten Dæhlen svarte på innspillene til rapporten fra de andre paneldeltakerne og avslørte at han og The Guild hadde faktisk fjernet et omfattende utdanningskapittel fra rapporten, fordi de ikke kunne gå dypt nok inn i pedagogikken. En oppfølgerapport om behovet for andre kompetanseområder er underveis, sa han.
Når det gjaldt den kjente AI-milliarden fra Regjeringen som mange snakket om, påpekte Dæhlen at det er avgjørende å bruke den klokt, med fokus på å styrke det teknologiske fundamentet og fremme matematisk og informatisk forskning. Han anbefalte også store tverrfaglige prosjekter som involverer jurister, samfunnsvitere og humanister for å takle utfordringene. Til slutt, i møte med demografiske endringer i Norge og Europa, erkjente han at det er begrensninger i tilgjengelig arbeidskraft til å dekke kompetansebehovet.
Kommentarer fra salen
Det kom også gode kommentarer fra salen. 
En av disse la vekt på at spisset humanistisk- og samfunnsvitenskapelig forskning, også måtte prioriteres i den digitale og grønne omstillingen. En annen kommentar handlet om å forstå at det er forskjellige forutsetninger for å gjennomgå den digitale omstillingen avhengig av hvor du bor i verden.
En tredje kommentar handlet om at den digitale omstillingen i Norge krever svært mye energi og at dagens teknologi ikke løser denne utfordringen. Derfor er det viktig å satse på god grunnforskning, for å finne nye teknologiløsninger. Alle disse kommentarene var panelet enig med.
En fjerde kommentar tok opp digitaliseringsutfordringer i Norge, og hvordan kan vi håndtere og endre dette. Hva skal vi gjøre fremover for å få til den digitale og grønne omstillingen.
Svaret fra panelet var bedre samkjøring av politikkområdene og at de forskjellige departementene må samarbeide bedre. Det er viktig å spisse satsingen på relevant forskning.
"De tre G-ene": globalt perspektiv, governance og genet for opptrapping
Fungerende generalsekretær for The Guild, Ole Petter Ottersen avsluttet paneldebatten med en oppsummering i form av "De tre G-ene":
Globalt perspektiv: Ottersen understreket viktigheten av å adressere globale utfordringer, selv om diskusjonen foregikk i et europeisk nettverk som The Guild. Han delte bekymringen for rettferdighet og advarte mot å gjenta kolonitidens feil ved å kolonisere regioner som ikke er ansvarlige for klimaproblemer. Han fremhevet behovet for global rettferdighet i transformasjonen.
(Governance) Styringsmekanismer: Ottersen tok opp problemet med manglende samordning mellom ulike styringsmekanismer, spesielt knyttet til klima og digital transformasjon. Han påpekte utfordringene med å håndtere motstand og populisme i møte med slike store endringer og oppfordret til en transformasjon av styringsmekanismene.
(Genet for) Opptrapping: Han oppfordret til å ta strategiene og rapportene som er utarbeidet på alvor og trappe opp innsatsen for å takle globale utfordringer. Dette inkluderer økt tilgang til ekspertise, økonomisk støtte og generell intensivering av innsatsen.
Ottersen avsluttet med å minne om betydningen av forskning og hvordan tidligere globale utfordringer ble løst gjennom forskning og samarbeid. Han oppfordret til å fortsette å søke løsninger gjennom forskning og samarbeid og til ikke å gi opp i møte med dagens utfordringer.
Se opptak av hele frokostmøtet her: