I panelet satt Helge Jordheim (Senter for global bærekraft), Trude Storelvmo (Institutt for geofag), Henrik Skaug Sætra og Geir Kjetil Sandve (Institutt for informatikk), Elin Lerum Boasson (Institutt for statsvitenskap og CICERO) og Bjørn Hallvard Samset (CICERO). Samtalen ble ledet av Morten Dæhlen, professor i informatikk ved UiO.
Dæhlen åpnet med å sette temaet i perspektiv:
– Av alle pattedyr på jorda er 36 prosent mennesker, 60 prosent er husdyr, og bare 4 prosent er alt fra mus til elefanter. Vi kan trygt si at menneskeheten har erobret kloden med god margin. Nå må vi bruke teknologien klokt – og det gjelder også KI, sa Dæhlen.
Diskusjonen spente fra de store energibehovene datasentre fører med seg, til hvordan KI kan brukes til å varsle ekstremvær, tilpasse samfunnet til klimaendringer og effektivisere energibruk. Samtidig pekte deltakerne på dilemmaer knyttet til etikk, rettferdighet og demokratisk kontroll.
– Vi må skille mellom nyttig og unyttig bruk av KI. Det må bli mye dyrere å bruke KI til energisløsende formål, sa Henrik Skaug Sætra.
– Brukt riktig kan KI hjelpe oss å forstå og håndtere klimaendringer bedre. Men bruker vi den naivt, kan forskningen stagnere, advarte Trude Storelvmo.
Helge Jordheim trakk fram både de mulighetene og de filosofiske spørsmålene KI reiser:
– Jeg blir veldig optimistisk over at KI bringer ny energi inn i klimafeltet. Men jeg lurer også på hva det gjør med vår forståelse av ansvar og handlekraft som mennesker.
Bjørn Hallvard Samset pekte på hvordan KI kan bidra til å forstå komplekse sammenhenger i klimadata:
– KI er et fantastisk verktøy for å finne mønstre og sammenhenger, men vi må vite hvilket hull vi egentlig prøver å fylle. Vi trenger hjelp til å anskueliggjøre og kommunisere klimaproblemet, og der tror jeg KI har en kjempemulighet.
Elin Lerum Boasson trakk paralleller mellom klima og KI som globale utfordringer:
– Begge er fenomener vi må regulere selv om vi ikke helt forstår dem. Vi må lære oss å styre politikkområder som er i stadig endring – og det er vi ikke spesielt gode på.
Geir Kjetil Sandve minnet om at ikke all KI er like energikrevende:
– Jeg tror vi må bygge opp en intuisjon for hva som faktisk koster. Det er forskjell på å trene en stor språkmodell og å kjøre en enkel modell som varsler malaria på en laptop. Vi må vite hvor innsatsen monner mest.
Samtalen viste behovet for tverrfaglig forskning og samarbeid mellom teknologer, klimaforskere og samfunnsvitere.
– Siloforskningen har utspilt sin rolle. Vi må ha samtaler på tvers for å forstå hvordan vi skal bruke KI til å skape bærekraftige løsninger, sa Helge Jordheim.
Det ble en god diskusjonsrunde med spørsmål fra deltakerne på slutten. Takk til alle som deltok.