Kompetansekartlegging

Hvorfor er kompetansekartlegging viktig?

Å ha en god forståelse av egen kompetanse er nyttig på flere områder. Tidlig i forskerkarrieren kan det hjelpe deg med å identifisere kompetansegap og målrette karriereutviklingen din deretter gjennom en karriereplan.

Når du skal søke jobb, gir en kompetansekartlegging deg et tydeligere bilde av mulighetene dine og gjør deg bedre rustet til å formidle kompetansen din i CV, søknader og intervjuer.

Hva er kompetanse?

Kompetansen din er mer enn fagkunnskap, og kan deles inn i følgende fem typer av egenskaper og ferdigheter.

• Fagkunnskaper, som handler om det du forsker på.  
• Generiske ferdigheter, som er de generelle ferdighetene du bruker for å kunne gjøre forskningen din. 
• Personlige egenskaper, som sier noe om hvem du er som person og hva som er dine styrker og forbedringspotensial.  
• Resultater du har oppnådd, som også er en del av din kompetanse. Når du kan vise til gode resultater fra tidligere, viser du at du også kan oppnå gode resultater i fremtiden. 
• Verdier, som handler om hva du motiveres av, og som fungerer som en kompassnål når du skal bruke kompetansen din.

Øvelser for å kartlegge kompetanse

Her finner du forslag til øvelser du kan bruke for å kartlegge kompetansen din innenfor hvert av delområdene. 

Fagkunnskaper

Gjennom forskningen din har du fordypet deg innenfor et spesifikt fagfelt. Det kan være lurt å øve seg på å forklare dine fagkunnskaper på en slik måte at de som ikke er innenfor ditt fagfelt forstår hva dine kunnskaper er. Det vil være spesielt viktig hvis du søker jobber utenfor akademia.

• Forklar din teoretiske kunnskap på en slik måte som gjør at de som ikke er innenfor ditt fagfelt forstår hva kunnskapen din går ut på? Prøv å unngå faguttrykk som ikke er kjent for alle. Du kan få ideer til hvordan det gjøres ved å lese universitetets emnebeskrivelse på fagfeltet ditt.

Generiske ferdigheter

Generiske ferdigheter vil være relevant for jobber på alle nivåer og i ulike sektorer. Arbeidsgiverundersøkelser viser at noen av de viktigste generiske ferdighetene du kan ha er evnen til å jobbe selvstendig, lære deg nye ting, kommunikasjonsferdigheter (muntlig og skriftlig), analytiske ferdigheter, problemløsning og samarbeidsevner.

Noen arbeidsgivere kan ha en antakelse om at ph.d.-kandidater og postdoktorer bare kan jobbe selvstendig, derfor er det viktig å fremheve hvordan du samarbeider med veileder, forskergrupper etc. når du søker på jobber utenfor akademia.

• Skriv ned aktiviteter fra forskerhverdagen din og oversett dette til generiske ferdigheter. Eksempelvis: "Jeg jobber i en forskergruppe" kan oversettes til disse generiske ferdighetene: samarbeidsevner, gi og motta tilbakemelding, flerkulturell forståelse, nettverksbygging. 

Her kan du lese mer om generiske ferdigheter

Personlige egenskaper

Du har mye å bidra med i kraft av den personen du er, og med dine personlige egenskaper. Vi bruker mye tid på jobb og det er viktig at dine personlige egenskaper passer godt inn i rollen du har på jobben og i teamsammensetningen du er en del av.

Når du skal beskrive dine personlige egenskaper, er det viktig at du kommer med konkrete eksempler på hvordan du har utviklet disse ferdighetene. På den måten blir det mer troverdig når du skal fortelle om det på et jobbintervju eller i en søknad. Eksempler på personlige egenskaper kan være: initiativrik, engasjert, omsorgsfull og kreativ. 

• Skriv ned hvilke personlige egenskaper du har og kom med eksempler på hvordan du har utviklet egenskapen. For eksempel: "Jeg er initiativrik, og det har jeg vist ved at jeg startet lønningsfeiring på jobben for å bygge et godt sosialt miljø blant kollegaene mine."
• Hvilke egenskaper ønsker du å bli assosiert med?
• Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra andre?

Resultater

Du ville ikke vært der du er i dag hvis det ikke var for at du hadde oppnådd gode resultater. Dette er også en del av din kompetanse. Gode resultater kan være at du har fått publisert en artikkel i et anerkjent tidsskrift, men det kan også være hentet fra noe i privatlivet ditt som for eksempel at du har deltatt i NM i sjakk. Her er en metode du kan bruke for å presentere et godt resultat. Det vil være ekstra relevant når du skal forberede deg til et jobbintervju.

• STAR-modellen
  • S – situasjon: Gi en beskrivelse av situasjonen du stod i. Når var det, hvor var det, hvem var du sammen med?
  • T – oppgave (task): Beskriv hvilken oppgave du stod overfor. Hva var problemet du skulle løse?
  • A – handling (action): Hvordan løste du situasjonen/problemet?
  • R – resultat: Hva ble resultatet? Hva lærte du av denne erfaringen? Hvis du søker på en jobb kan du også ta med hvordan denne situasjonen er relevant for jobben du skal søke på.

Verdier

Når du tar karrierevalg som er i tråd med dine personlige verdier, vil du øke sjansen for at du er mer fornøyd med karrieren din. Disse fungerer dermed som en kompassnål på hvor du skal bruke all kompetansen som du sitter med. Undersøk derfor om bedriftens verdier samsvarer med dine egne verdier. 

• Noen ganger kan det være vanskelig å sette ord på hva som er viktig for deg. Da kan du begynne i motsatt ende: Hva er det verste du vet? Når blir du sint og frustrert? Kanskje er det når du ser at noen blir urettferdig behandlet. Da kan du se hva som er i motsatt ende av det. Kanskje rettferdighet er en viktig verdi for deg?

Hovedside karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase