Årlige sentrale forhandlinger
Det holdes årlige forhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten. Her settes rammene for eventuelle sentrale tillegg og lokale lønnsforhandlinger.
I 2026 er det hovedoppgjør. Forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene i staten startet 16. april, og forhandlingsfristen var 30. april. Forhandlingene gikk til mekling, men på overtid av meklingsfrist ble partene enige om et resultat med fire likelydende tariffavtaler.
Du finner mer informasjon under "Lønnsoppgjøret 2026" (regjeringen.no)
Årlige lokale lønnsforhandlinger (HTA pkt. 2.5.1)
I de sentrale forhandlingene settes det også av penger til et årlig lokalt lønnsoppgjør ved de ulike virksomhetene i Staten. Ved UiO møtes de lokale fagforeningene og ledelsen til forhandlinger om høsten.
Krav fremmes fra arbeidstakere via fagforeninger eller kan eventuelt tas opp med egen leder. Arbeidsgiver og fagforeningene er likeverdige parter i forhandlingene, og det innebærer at de må bli enige før det kan foreligge et forhandlingsresultat. Det å fremme krav er dermed ikke ensbetydende med at lønnsopprykk innvilges.
Virkningsdatoen for oppgjøret er som oftest 1. mai, men kan variere fra år til år. Forhandlingene er hjemlet i Hovedtariffavtalen i staten, punkt 2.5.1.
I 2026 er det hovedoppgjør. Du finner mer informasjon om årets oppgjør under "Årlige sentrale forhandlinger" over.
Resultatet for lønnsoppgjøret i 2025 ved UiO
Lønnsforhandlinger på særlig grunnlag (HTA pkt. 2.5.3)
Det kan føres lønnsforhandlinger på ulike særgrunnlag utenom den årlige runden hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.3. Også slike krav kan kanaliseres gjennom egen fagforening, eller det er arbeidsgiver som fremmer kravet. Disse forhandlinger foregår vanligvis 5-6 ganger i året. Arbeidstaker skal tilbys en årlig lønnssamtale.
Forhandlingsdatoer 2026
For 2026 er følgende datoer satt av til lønnsforhandlinger på særlig grunnlag:
- Vår: 5. februar, 26. mars og 18. juni
- Høst: 3. september og 26. november
Rutiner for innsending av krav til 2.5.3-forhandlinger (for arbeidsgiver).
- Før 2.5.3-krav sendes til sekretariatet i forbindelse med utveksling av krav med organisasjonene, er det viktig at enhetene har kvalitetssikret kravenes innhold og hjemmelsbruk.
- Krav lastes opp av arbeidsgiver i enhetenes 2.5.3-mapper på Område for deling av sensitive data.
- Avdelinger og enheter i Fellesadministrasjonen som ikke har egen mappe, benytter 2.5.3-mappen under «Fellesadministrasjonen».
- Arbeidsgivers frist for innsending av krav er 12 virkedager før selve forhandlingen.
- Kravene lastes opp i PDF-format med følgende filnavn: «enhet_etternavn_fornavn.pdf». Eksempel: «mn_nordmann_ola.pdf».
- For Fellesadministrasjonen benyttes følgende filnavn: «los_avdeling_etternavn_fornavn.pdf». Eksempel: los_opa_nordmann_kari.pdf».
- Kravskjemaer for de ulike hjemlene i 2.5.3, samt skjemaet for andre lønnsvurderinger og -tillegg finner du i skjemaoversikten under "lønnsforhandlinger".
Hjemmelsbruk i 2.5.3-forhandlinger
De viktigste grunnlag er:
Vesentlige endringer av arbeidstakeres oppgaver
Kravet må være dokumentert slik at det er mulig å måle endringene. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt mer enn tidligere, og at de nye oppgavene ligger på et høyere nivå.
Problemer med å beholde eller rekruttere spesielt kvalifisert arbeidskraft
Hvis lønnskravet er begrunnet i rekrutteringshensyn, må det dokumenteres at det er en reell risiko for å miste spesielt verdifull kompetanse. Eksempel er tilbud om annen ekstern jobb, men hjemmelen kan også brukes i tilfeller hvor det ikke foreligger et reelt tilbud. Merk: Ved tilbud om jobb annet sted ved UiO brukes ikke denne hjemmelen. UiO er én virksomhet og skal ikke konkurrere med seg selv.
Arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats
Med begrepet "ekstraordinær" menes innsats langt utover det en ville kunne forvente i vedkommendes stilling. Det skal også være en del av arbeidsoppgavene tillagt stillingen og ikke oppdrag og verv den ansatte har påtatt seg utenfor UiO.
Lønnsvurdering i første ansettelsesår og ved overgang til fast stilling
Arbeidsgiver skal inntil 12 måneder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny. Dette skal gjøres etter en egen samtale med den ansatte. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.5 nr. 3.
Skjema for HTA 2.5.5 nr. 3 finner du i skjemaoversikten under "lønnsforhandlinger".
Lønnsvurdering etter ulønnet permisjon
Arbeidstaker som har vært i 100 % ulønnet permisjon i mer enn en måned skal vurderes lønnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntredelse. Dette skal drøftes med tillitsvalgte i henhold til gjeldende rutine for lønnsvurdering etter ulønnet permisjon. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.6.
Skjema for HTA 2.5.6 finner du i skjemaoversikten under "lønnsforhandlinger".
Lønnssamtale
- Arbeidstaker skal tilbys en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser nr 3 § 5.
- Ledere bør i samtalen orientere den ansatte om enhetens og virksomhetens mål og utfordringer. Videre bør leder orientere om hva som forventes av medarbeideren og hva som er virksomhetens lønnspolitikk. Den ansatte kan i samtalen gi uttrykk for sine forventninger i denne sammenheng.
- Samtalen er ikke forhandlinger om lønn. Innføring av slike samtaler endrer ikke den eksisterende forhandlingsordning som er nedfelt i hovedtariffavtalene, men vil bidra til at partene lokalt kan forhandle ut fra mer kunnskap om den enkelte ansatte. Arbeidsgiver avgjør når slike samtaler skal avholdes.
Utbetaling etter lønnsopprykk
Ny lønn etter ansiennitetsopprykk
Lønnssystemet skal gi ny lønn automatisk fra dato for ansiennitetsopprykk. Slike opprykk gis bare til personer som har stillinger med lønnsstige.
Utbetaling etter sentrale forhandlinger
Når det gis sentrale tillegg i forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og DFD er virkningsdato 1. mai. Resultatet foreligger sjelden i tide til å bli med på lønnsutbetalingen i mai. Ny lønn og etterbetaling betales så snart resultatet er registrert i lønnssystemet.
Utbetaling etter personlig opprykk
Dette foretas fortløpende når Seksjon for lønn mottar melding om stillings-/lønnsendring.
Etterbetaling for tidligere år
Når en lønnsjustering gjelder foregående år, typisk ved kompetanseopprykk til professor, vil hele betalingen bli innberettet til Skattedirektoratet på inneværende års likning. Ved store lønnsøkninger og etterbetaling langt tilbake i tid bør man vurdere å søke om endring av ditt skattekort (skatteetaten.no).