Dette var tema for møtet med rektor Ragnhild Hennum, universitetsdirektør Arne Benjaminsen og Johan Løberg Tofte, seksjonssjef HMS og beredskap.
Hennum fortalte at hun stadig får spørsmål om internasjonalt samarbeid og UiOs beredskap, og derfor mente dette var viktige temaer for et møte med ansatte på universitetet.
– Det har skjedd store endringer innen regelverket for internasjonalt samarbeid de siste årene, og det er særlig aktuelt i ansettelsessaker. Samtidige varierer det veldig mellom fagfeltene hvilke forhåndsregler som må tas. Vi har retningslinjer, men må også gjøre konkrete vurderinger fra sak til sak, sa hun.
Rektor presiserte at UiO har gode strukturer på plass og at det er hjelp å få for fagmiljøer som trenger bistand hvis de henvender seg til fellesadministrasjonen.
Totalberedskap og sjefskurs
Totalberedskapsåret 2026 setter beredskap i urolige tider på agendaen også for UiO. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen har vært på Forsvarets sjefskurs – hva lærte han der?
– Vi fikk en grundig gjennomgang av hvordan det norske samfunnet er organisert for å håndtere krisesituasjoner eller i verste fall krig. En viktig lærdom var at vi i slike situasjoner i stor grad skal gjøre det vi ellers gjør, sa Benjaminsen.
Norges nasjonale sikkerhetsstrategi er nå under revidering og Benjaminsen minnet om de tre hovedpunktene i strategien: Norge skal ha et sterkt forsvar, trygge økonomiske strukturer og et robust sivilsamfunn.
– UiO er en viktig del av sivilsamfunnet. Norge har ambisjoner om å være ledende innen teknologi, og det er vår jobb å bidra til å forstå disse teknologiene. Når den globale verdensorden er i endring, har vi også forskere og studenter som forstår disse endringene. Og ikke minst skal vi bidra med kunnskap om hva som er falske nyheter og sikre kilder til kunnskap. UiO bidrar med kunnskapsberedskap slik at befolkningen forstår hverandre og forstår endringene vi står overfor, sa Benjaminsen.
Han påpekte at flere av foreleserne på Forsvarets sjefskurs kom fra UiO: Jurister, teknologer, historikere og statsvitere. Mange av lederne i Forsvaret har dessuten mastergrad, ofte fra UiO, i tillegg til den militære utdannelsen.
Den viktigste lærdommen for UiO er betydningen av internasjonalt samarbeid, sa universitetsdirektøren. Kunnskapssamarbeid må ivaretas, både mellom forskere, studenter og med samfunnet, og det er vår kanskje viktigste mekanisme for å bidra til fred. UiO skal så langt det er mulig samarbeide med andre land, mens man må ta forhåndsregler for noen enkeltland, som Iran og Nord-Korea. Her forholder UiO seg til forskriftene.
– Når det gjelder Kina er det ingen reguleringer fra myndighetene, og det passer UiO fint å selv definere rammene for slike samarbeid, sa Benjaminsen.
– Vi skal ha, og har, gode systemer slik at vi slipper å bekymre oss. Jeg opplever at alle er opptatt av å følge lover og regler, og vi skal rigge oss for å ivareta mest mulig internasjonalt samarbeid, sa Hennum.
Beredskap ved UiO
UiO har gode nettsider med kontaktpunkter for ulike deler av beredskapsarbeidet. Seksjon for HMS og beredskap støtter også ledere på alle nivå innenfor sikkerhet og beredskap, og holder kurs og beredskapsøvelser for fakultetene.
Seksjonssjef Johan Løberg Tofte påpekte betydningen av lokale rutiner i organisasjonen og at det er hjelp å få for de som trenger det.
Det gjennomføres 14-15 beredskapsøvelser i året hvor man øver på reelle scenarioer, som brann, hendelser i utlandet, bortfall av strøm eller pågående livstruende vold.
Rektor mener UiO har et godt planverk for øvelser, og dessuten svært god IT-sikkerhet.
Det viktigste beredskapsmålet er å kunne ivareta mest mulig normal aktivitet også i krisetid. Universitetsdirektøren minnet om at pandemien begynte som en beredskapssituasjon, men gradvis ble mer normalisert og at UiO har et veletablert samarbeid med helsesektoren som en følge av dette.
Avslutningsvis kom det spørsmål fra salen om hvordan beredskapen er i det nye Livsvitenskapsbygget. Universitetsdirektøren beroliget med at beredskapsplanene for det nye bygget er godt ivaretatt og at UiO har det antallet tilfluktsrom vi skal ha. Livsvitenskapsbygget har dessuten en kjeller med nødstrømsaggegrat om strømmen skulle gå, som sikrer sårbare lab-prøver.
Et annet spørsmål handlet om jobbmulighetene etter endt studieløp for teknologer, særlig i bransjer som krever sikkerhetsklarering. Er det noe UiO burde advare om i forkant av rekruttering? Både rektor og universitetsdirektør mente alt tyder på at etterspørselen etter teknologer fra UiO er stor, og at dette i så fall gjelder svært få personer.