IOR-instituttnytt uke 43

• Ingunn Ikdahl (2026). Trygdeskandalen og andre feil: lærdommer om å håndtere uavklarte rettslige spørsmål. I Ragnhild Ekelund, Åshild Male Kalstø & Heidi Nicolaisen (Red.), Velferdsstaten og 20 år med Nav. Scandinavian University Press (SCUP). ISSN 9788294167265. s. 235–245. doi: 10.18261/9788294167272-26-20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når Nav gjør feil, kan konsekvensene bli store. Dette kapittelet tar utgangspunkt i EØS-feilen som ble kjent høsten 2019 – «Trygdeskandalen» – og diskuterer hva som kan læres av denne. Spørsmål hadde vært reist internt i Nav, men tvilen ledet ikke til at uavklarte spørsmål ble løst. Kapittelet beskriver hvordan både det rettslige landskapet Nav opererer i, og organisatoriske trekk ved Nav som institusjon kan bidra til å forstå hvordan en slik feil kan oppstå og vedvare. Regelverk og organisering må sees i sammenheng dersom risikoen for slike feil skal reduseres.

• Lars Arnesen & Andrea Vige Grønningsæter (2026). Et tilbakeblikk på 10 år med juridisk kjønn i norsk rett – og et blikk på hva som fortsatt mangler. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 65(8), s. 535–535. doi: 10.18261/lor.65.8.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Anders Parmann (2026). Eierskap til dyr. I Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 411–436. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet undersøker hvordan eiendomsrett til dyr oppstår, og hvordan man kan miste eiendomsretten til dyr. Spesielt drøfter kapitlet kontrollaspektet, både med tanke på å få eierskap til ville dyr gjennom fangst og jakt og på å miste det samme eierskapet.

• Marius M. Kjølstad (2026). I juristenes selskap? Foreningsvedtektenes normative og teoretiske karakter ca. 1780–1850. I Ruth Hemstad & Dag Michalsen (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. s. 29–63. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). International Constitutionalism: The Impact of International Law on Constitutional Reasoning in the Norwegian Supreme Court. I Katalin Kelemen (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 125–150. doi: 10.5040/9781509991518.ch-006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Katalin Kelemen, Maija Dahlberg, Åsa Elmerot, Mikael Kenno Fogde, Haukur Logi Karlsson & Helle Krunke [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exploring Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts Empirically: An Introduction. I Katalin Kelemen (Red.), Constitutional Reasoning in the Nordic Supreme Courts. Hart Publishing Ltd. ISSN 9781509991549. s. 1–22. doi: 10.5040/9781509991518.ch-001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the argumentative style of the supreme courts in the Nordic countries (Denmark, Iceland, Finland, Norway and Sweden). Its findings are based on empirical research involving 280 leading constitutional cases which demonstrate that the impact of a constitutional ruling often extends far beyond the cases actually adjudicated by the courts and that it is crucial to understand how judges justify their decisions in constitutional cases. In the cases researched, the authors identify and explain the common features of the Nordic constitutional reasoning, situating the Nordic experience within a broader comparative framework. The book compares these practices with those of non-Nordic jurisdictions, analysing whether and how the approaches of Nordic supreme courts align with each other and with global trends. This is made possible through the use of a well-established conceptual and methodological framework, adapted to the Nordic context. Key aspects of judicial reasoning are examined, including the emphasis placed on specific constitutional concepts, the use of non-legal arguments, the reliance on precedents, and the types of sources typically referenced – such as preparatory works, foreign legal materials, and academic writings. The book is aimed at anyone interested in the constitutional culture of the Nordic countries and informs normative debates on constitutional law, both in scientific and political discourse. It contributes to the global academic discourse on constitutional reasoning with a unique perspective from the Nordic countries, which have often been overlooked in comparative research.

• Katalin Kelemen, Maija Dahlberg, Åsa Elmerot, Mikael Kenno Fogde, Haukur Logi Karlsson & Helle Krunke [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Constitutional reasoning in the Nordic supreme courts: A comparative empirical analysis. International Journal of Constitutional Law. ISSN 1474-2640. 24(2), s. 580–625. doi: 10.1093/icon/moag060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This article presents the first comparative empirical study of constitutional rea­soning in the Nordic countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden). Drawing on forty leading constitutional cases from each of the seven examined courts, the authors apply the CONREASON method to map how arguments and key constitutional concepts are used in judicial decision-making. The study situates Nordic courts within a global comparative framework, highlighting both shared regional features and notable divergences. It shows that, despite differences in constitutional texts and institutional arrangements, the Nordic courts exhibit a distinctive combination of deference to parliamentary intent and cautious judicial review. Preparatory works occupy an unusually prominent role in constitutional interpretation, particularly in Finland and Sweden, whereas Norway and Iceland rely more heavily on precedents. At the same time, all Nordic courts display high levels of engagement with international human rights law—especially the European Convention on Human Rights—while showing limited openness to foreign influence and intra-Nordic dialogue in this field. The article also examines the use of core constitutional concepts such as the rule of law and separation of powers, revealing how their application reflects deeper legal-cultural mentalities and historical contexts. By combining quantitative and qualitative analysis, the study provides new insights into the evolving Nordic constitutional culture and its position on the global spectrum of constitutional reasoning. It concludes by discussing the potential future challenges posed by Europeanization, internationalization, and political change for the traditionally restrained role of Nordic courts.

• Acherjee, Abhigyan, Buchman, Caitlin Kraft, Kennedy, Wm. Matthew, Malcolm Langford, Thais, Savannah & Wysocki, Matilda (2026). [2608.10268] Toward Human Rights Benchmarking for LLMs: A Pilot Methodology. International Conference on Machine Learning (ICML). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract page for arXiv paper 2608.10268: Toward Human Rights Benchmarking for LLMs: A Pilot Methodology

• Malcolm Langford (2026). AI in Courts and the Role of Anticipatory Governance (Chapter 8) - The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts, The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781009744225. s. 102–122. doi: 10.1017/9781009744225.010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Cambridge Handbook of AI and Technologies in Courts - May 2026

• Andreas Follesdal & Malcolm Langford (2026). Trustworthy AI in courts: A legitimacy analysis. Cambridge Forum on AI: Law and Governance. 2(2). doi: 10.1017/cfl.2026.10061. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of AI in courts is highly contested, with positions ranging from outright opposition to unmitigated enthusiasm. However, normative assessments of its deployment often rely on standards or analogies that are unclear in their pedigree, coherence and scope conditions. This article explores how theories of legitimate authority can offer some guidance. Legitimacy theories serve to assess institutions and how they use their authority. The framework allows us to identify central issues and dilemmas, order different normative standards and identify relevant differences and similarities across time and jurisdictions. To undertake such a legitimacy analysis of AI in courts, we identify six forms of delegation to AI in courts (servant, interlocutor, advisor, partner, agent and trustee) and analyse the legitimacy implications for six aspects of adjudication (legal process, inventorising, problem-solving, reasoned judgment, legitimation and discretion). In some areas, AI may enhance both the efficiency and quality of the judicial process, while we argue that the delegation of judicial power to AI in aspects which require extensive human discretion and human presence is difficult to justify.

• Vibeke Blaker Strand & Maria Astrup Hjort (2026). Den diskrimineringsrettslige bevisbyrderegelen: EU/EØS-rett møter norsk rett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 139(3), s. 467–530. doi: 10.18261/tfr.139.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og nasjonal rett skaper utfordringer. Dette henger blant annet sammen med at det i økende grad er vedtatt sekundærlovgivning som berører den nasjonale håndhevingen av EU/EØS-rettens materielle regler. Artikkelen analyserer forholdet mellom EU/EØS-bevisregler og norsk rett gjennom diskrimineringsrettens særregel om bevisbyrde. Bevisbyrderegelen er forankret i en rekke EU/EØS-direktiver og gjennomført i norsk rett gjennom likestillings- og diskrimineringsloven § 37. Vi viser at den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelen bygger på en toleddet grunnstruktur for vurdering av bevis, med en presumsjonsfase og en motbevisningsfase, og med ulikt bevismessig ansvar for henholdsvis klager/saksøker og den innklagede/saksøkte. Dette er bevisbyrderegelens materielle vilkår, som kontrasteres mot forståelsen som er lagt til grunn i norske forarbeider og i nyere praksis fra Høyesterett og Diskrimineringsnemnda. Her opereres det med et utgangspunkt om at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn ut ifra én felles bevisvurdering. Det konkluderes med at det foreligger konflikt mellom EU/EØS-retten og norsk rett. En riktig tolkningspraksis av en EU/EØS-rettslig regel fordrer bevissthet omkring hvordan regelen vil fungere i samspill med ulike nasjonale prinsipper og strukturer. Artikkelen identifiserer og analyserer den EU/EØS-rettslige bevisbyrderegelens møte med noen av disse. Mens regelen passer godt med legalpresumsjon-strukturen, er det andre prinsipper og strukturer, for eksempel overvektsprinsippet og paradigmet om subjektiv og objektiv bevisbyrde, som skaper mer friksjon.

• Franco Peirone & Nedim Hogic (2026). The Age of Maturity of the European Union Anti-Corruption Law. European Journal of Risk Regulation. ISSN 1867-299X. doi: 10.1017/err.2026.10137. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Age of Maturity of the European Union Anti-Corruption Law

• Ida Gundersby Rognlien, Anniken Sørlie & Knut Rognlien (2026). Lovkommentar til Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Karnov lovkommentarer. Fulltekst i vitenarkiv
• Leon Oliver Bell & Kirsten Kolstad Kvalø (2026). Reell medvirkning eller tikke av en boks? : Om transparens om barn og unges medvirkning i offentlige utredninger. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. 52(2-3), s. 144–168. doi: 10.18261/kj.52.2-3.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar for seg hvordan norske offentlige utvalg synliggjør barns synspunkter, og hvordan disse vurderes og vektlegges i utredningene. Tematisk innholdsanalyse er benyttet på intervjuer med ti unge i alderen 18–22 år med erfaring fra medvirkningsprosesser på nasjonalt nivå, samt en kvantitativ innholdsanalyse av alle 129 NOU-er fra 2019–2024. Overordnet viser analysen at i cirka en tredjedel av NOU-ene blant de 37 hvor barn og ungdom har gitt innspill, redegjør ikke utvalgene for barnas synspunkter. I over halvparten av NOU-ene har utvalgene ikke redegjort for hvordan de vurderte og vektla barns synspunkter. Funnene viser utfordringer og forbedringspunkter for legitimiteten ved medvirkningsprosesser.

Se alle arbeider i NVA

• Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Universitetsforlaget. ISBN 9788215043586. 195 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (2026). Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202874513. 496 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Anne Kjersti Befring (2026). Pasient- og brukerrettighetsloven. Lovkommentar. Juridika/Aschehoug. ISBN 9788215077390. 288 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken tar for seg sentrale temaer knyttet til rettigheter for pasienter og brukere, og samtlige lovbestemmelser med kommentarer.

• Marius M. Kjølstad (2026). Hvorfor stat? Diskusjoner om statens formål ca. 1800–1866. Dreyer Forlag A/S. ISBN 9788282658751. 920 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruth Hemstad & Dag Michalsen (2026). Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISBN 9788253044903. 301 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ulf Stridbeck (2026). 100 år før Baneheia - riksdvokat Kjerschow om rettspsykologi. Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). ISSN 0332-6470. 63(11), s. 691–695. doi: https:/www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as11ae-100-aar-foer-Baneheia-riksadvokat-Kjerschow-om-rettspsykologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Allerede i 1926 finner vi det første essayet med rettspsykologisk innhold, publisert i Aftenposten med tittel «Hvilken tillid kan man ha til de menneskelige utsagn? Utsnitt av den eksperimentelle utsagnspsykologi». Essayet ble skrevet av riksadvokat Peder Kjerschow, to år før Harald Schjelderup fikk omgjort sitt professorat i filosofi til psykologi, syv år før Schjelderups artikkel i Fritt ord fra 1933 (ofte ansett som startpunktet for rettspsykologien i Norge) og åtte år før Norsk psykologforening ble stiftet. I sitt essay baserte riksadvokat Kjerschow seg blant annet på studier utført av den franske psykologen Alfred Binet og den tyske eksperimentalpsykologen Johannes Schrenk, men også på undersøkelser publisert av den østerrikske juristen Hans Gross og den tyske juristen William Stern. Temaene som tas opp i Kjerschows artikkelserie, som vitnepåvirkning, barns troverdighet og falske tilståelser, har vært sentrale temaer i flere profilerte straffesaker i Norge i moderne tid. I denne artikkelen går forfatteren gjennom noen av de sentrale temaene til Kjerschow, viser hvordan temaene relaterer seg til moderne straffesaker, og diskuterer implikasjonene av måten norsk rettspsykologi har utviklet seg på.

• Marius M. Kjølstad (2026). Middelaldermosaikk. Anmeldelse av Bjørn Bandlien: "Det kom en mongol til Norge i 1286". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). “Once we have accepted the terms, it is all over”: The techno-legal consciousness of school students. Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). Hvordan er KI regulert i norsk forvaltning? Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). Habituated to not knowing: The techno-legal consciousness of Norwegian upper secondary school students. Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste, Villano Qiriazi, Nina Vollmer, Bernadette Casey & Andreu Jordi (2026). Enabling learning environments and infrastructures for Digital Citizenship Education (DCE) and AI & Education. doi: https:/rm.coe.int/agenda-forum-dce-v7/48802bda52. Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). Data administration in schools: The role of education laws in the Nordics. Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). Dataforvaltning i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Åse Haram & Øystein Flø Baste (2026). Rettslige krav til kontrollutplukk basert på maskinlæring. Fulltekst i vitenarkiv
• Åse Haram & Øystein Flø Baste (2026). KI som beslutningsstøtte: Hvilke krav stiller forvaltningsretten når saksbehandler benytter språkmodeller? Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). Students’ techno-legal consciousness in the digital environment of education. Fulltekst i vitenarkiv
• Øystein Flø Baste (2026). Fleire har private kamera: Klagene renn inn til Datatilsynet. [Internet]. NRK. doi: https:/www.nrk.no/sorlandet/fleire-har-private-kamera_-klagene-renn-inn-til-datatilsynet-1.18054528. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Salet av overvaking har auka kraftig, og klagene renn inn til Datatilsynet. Etter gjentatte tjuveri såg huseigar Nina Olsen Holm ingen annan utveg enn å overvake tomta.

• Stian Øby Johansen (2026). Charteret i EØS etter Skatturinn og AE/YM – revolusjon eller evolusjon? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjelder EUs charter om grunnleggende rettigheter nå fullt og helt i EØS? EFTA-domstolens to ferske avgjørelser i Skatturinn og AE/YM har utløst debatt om Charterets status i EØS. I et innlegg på Rett24 har Tarjei Bekkedal tatt til orde for at EFTA-domstolen nå har avklart Charterets status, og at denne er den samme som den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Herdis Helle er i sitt svarinnlegg mer skeptisk og mener avgjørelsene ikke gir grunnlag for en så vidtrekkende konklusjon. Er Charteret én av flere relevante kilder ved fastleggelsen av EØS-rettens grunnleggende rettigheter, eller gjelder det nå fullt og helt innenfor EØS-avtalens virkeområde? Innebærer avgjørelsene en videreføring av etablert praksis eller et grunnleggende skifte? I denne europarettslunsjen innleder Stian Øby Johansen til debatt om de to avgjørelsene og Charterets status i EØS.

• Stian Øby Johansen (2026). Norges avtaler med EU utenfor EØS. Fulltekst i vitenarkiv
• Ingunn Ikdahl (2026). Kommentar: Hvordan bedre rettssikkerheten for folk i møte med Nav? doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/rettsikkerhet-nav. Fulltekst i vitenarkiv
• Ingunn Ikdahl (2026). Velferdsstaten på prøve: Oppfølging, beredskap og medborgerskap. doi: https:/www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/arrangementer/2026/boklansering-ringvirkninger-etter-22.-juli-rettfer.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Ingunn Ikdahl & Jon Christian Fløysvik Nordrum (2026). Med kunnskap skal velferdsstaten bygges. doi: https:/www.jus.uio.no/forskning/arrangementer/konferanser/2026/nav-akademia-konferanse-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Marius M. Kjølstad (2026). Eventyret ute. Anmeldelse av Terje Tvedt: "Norges historie. Med verden som speil". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Theodor Karlsen (2026). Hvilken rolle kan og bør ordbøker ha ved ordlydstolkning? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Seminar om hvilken rolle ordbøker kan og bør ha ved ordlydstolkning. Høyesterett har de siste årene i noe økende grad begynt å vise til ordbøker og leksikon ved lovtolkning. Jeg innledet om temaet, og gav en gjennomgang av i hvilken utstrekning og hvordan domstolene bruker ordbøker, hvilke reservasjoner som gjør seg gjeldende ved bruk av ordbøker ved slutning fra lovtekst, og hvordan ordbøker likevel kan være et nyttig hjelpemiddel ved fastleggelsen av ordlyden. Innledningen ble etterfulgt av to kommentarer. Først av høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg, og deretter av språkforsker og leksikograf Mikkel Ekeland Paulsen.

• Torkell Sætervadet (2026). Helikopterlanding på eget hustak utfordrer tolkningsprinsippene. doi: https:/www.advokatbladet.no/efta-domstolen-eos-rett-legalitetsprinsippet/helikopterlanding-pa-eget-hustak-utfordrer-tolkningsprinsippene/251896. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spørsmålet om hvorvidt – og i så fall hvordan – tolkningen av forvaltningsrettslige bestemmelser påvirkes av at EØS-retten krever sanksjoner ved overtredelse, er sentralt på en rekke rettsområder og fortjener nærmere analyse.

• Torkell Sætervadet (2026). Forholdet mellom direktiver og grunnfriheter i EØS skaper fortsatt hodebry for norske rettsanvendere. doi: https:/rett24.no/articles/forholdet-mellom-direktiver-og-grunnfriheter-i-eos-skaper-fortsatt-hodebry-for-norske-rettsanvendere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Når lagmannsretten konkluderer med at leger utdannet i Danmark ikke kan påberope reglene om fri bevegelighet for å få kreditt for sin danske praksis, forutsetter domstolen at det er et «hull» i EØS-reglenes kjerne. Det er vanskelig å se at dette er riktig.

• Torkell Sætervadet (2026). Potensialet for EØS-rettslige rettsanvendelsesfeil – Forvaltningskonferansen 2026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag under forvaltningskonferansen 2026 med hovedfunn fra doktorgradsprosjektet og senere forskning.

• Torkell Sætervadet (2026). Potensialet for EØS-rettslige rettsanvendelsesfeil – Sivilombudet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag under Sivilombudets fagdager 2026 med hovedfunn fra doktorgradsprosjektet og senere forskning.

• Morten Nadim (2026). Constitutional reasoning in the Norwegian Supreme Court. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). NORDIC CONREASON: Nordiske høyesteretter som konstitusjonsdomstoler - en empirisk og komparativ studie av nordiske høyesteretters grunnlovsbruk. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Kjennetegn som kan forutsi om Høyesteretts ankeutvalg vil henvise en sak til behandling - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er 93 prosent sjanse for at ankeutvalget vil fremme klimakvotesaken til behandling i Høyesterett, ifølge artikkelforfatterens statistiske analyse.

• Morten Nadim (2026). Donsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Prinsipiell eller ikke prinsipiell? Det er spørsmålet - Ankesiling i Høyesterett. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Ankesiling i sivile saker - Hva kjennetegner dommene Høyesterett fremmer til behandling i avdeling. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Har jeg råd til å få rett - Rettsikkerhetsutfordringer ved kostnadsutviklingen i domstolene. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Fra tekst til tall - Metoder for statistiske analyser av rettspraksis. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Ankeutvalget - rettsutviklingens portvoktere. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Domsskriving siden 1970. Fulltekst i vitenarkiv
• Morten Nadim (2026). Hvordan representere en part? Fulltekst i vitenarkiv
• Ole Kristian Fauchald (2026). Naturressursrett og bokens kapitler. I Endre Stavang, Ole Kristian Fauchald, Katrine Broch Hauge & Geir Stenseth (Red.), Naturressursrett - en antologi. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202874513. s. 22–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturressursretten er et fagfelt som spenner over flere juridiske disipliner, især tingsrett, miljørett og energirett. Daglig renner nyhetene nærmest over av aktuelle rettsspørsmål med slik tematikk i et naturressursbasert rettssystem som vårt eget. Formålet med boken er å synliggjøre noen utvalgte, aktuelle emner i naturressursretten. Samlet viser bokens 14 bidrag hvordan fagfeltet samtidig er både praktisk og prinsipielt viktig, mens innledningene gir en introduksjon til rettsområdet og bokens innhold.

• Tarjei Ellingsen Røsvoll (2026). Organizing Public Power: Institutional acts and institutional capacity. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegg på Potentia and Public Law

• Christoffer Conrad Eriksen (2026). EØS i sentrum: Er norske bankers renteendringer ulovlige? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-i-sentrum-renteendringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Christoffer Conrad Eriksen & Ingunn Ikdahl (2026). EØS i sentrum: En bedre stat etter trygdeskandalen? - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2025/eurnor-trygdeskandalen. Fulltekst i vitenarkiv
• Christoffer Conrad Eriksen & Anders Løvlie (2026). EØS i sentrum: Tidsskriftet Kritisk juss er 50 år! - Universitetet i Oslo. doi: https:/www.uio.no/forskning/scene-domus-bibliotheca/arrangementer/2026/eos-sentrum-kritisk-juss. Fulltekst i vitenarkiv
• Christoffer Conrad Eriksen (2026). Har Stortinget noe å lære av åpenheten om Epstein-dokumentene? doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rrWj78/har-stortinget-noe-aa-laere-av-aapenheten-om-epstein-dokumentene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange snakker om hvor godt det står til med det norske demokratiet, men flertallet på Stortinget er blitt mindre opptatt av åpenhet, skriver Christoffer Conrad Eriksen.

• Christoffer Conrad Eriksen (2026). Om EURNOR. Fulltekst i vitenarkiv
• Malcolm Langford (2026). USA planlegger nettportal for å omgå europeisk sensur - Tek.no. [Journal]. Tek.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utenriksdepartementet utvikler «freedom.gov» for å gi tilgang til sensurert innhold i Europa og andre land.

• Malcolm Langford (2026). Forskere vil finne ut hvordan skumle KI-agenter kan temmes - Titan.uio.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Malcolm Langford (2026). Jussprofessor: Meldingene våre kan bli skannet uten ny behandling i Stortinget. [Internet]. Juristen. Fulltekst i vitenarkiv
• Malcolm Langford (2026). Hard kritikk mot Støres KI-opprop – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Jonas Gahr Støre fronter et nytt opprop mot KI, men eksperter sier det er tannløst

• Christoffer Conrad Eriksen (2026). The challenges of identifying a EEA-dimension in what appears to be purely domestic legal matters. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian social security scandal, addressed by the EFTA Court in Case E-8/20, revealed that the core problem was not only disagreement over how to interpret the EEA Agreement. National institutions had also failed to recognise that EEA law applied at all. Similar failures have been observed in several other fields, including consumer protection, planning and building law, environmental law, procedural law, financial market regulation, labour law and non-discrimination law. This presentation asks whether a deeper cause may be that Norwegian authorities work with an overly narrow concept of EEA law. To test this, it examines guidelines adopted by three Norwegian authorities on when EEA law should be investigated: the Labour and Welfare Administration's appeals body (NAV Klage) the Supreme Court's guide for lawyers the Ministry of Justice and Public Security's guide on legislative technique The analysis shows that all three guidelines focus largely on cross-border situations and the four freedoms in the main part of the Agreement. The secondary legislation in the annexes is by large treated as a "black box." The presentation argues that guidelines should explicitly recognise that EEA requirements apply regardless of any cross-border element. It proposes six areas where EEA law should generally be investigated even in apparently domestic cases, because the annexes impose extensive requirements on national regulation: veterinary matters (Annex I) energy (Annex IV) electronic communication and the information society (Annex XI) transport (Annex XIII) consumer protection (Annex XIX) environment (Annex XX)

• Christoffer Conrad Eriksen & Ingunn Ikdahl (2026). – Når staten begår alvorlige feil er åpenhet desto mer viktig. Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksens tale - Fritt Ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  At departement og regjeringen ikke la alle kort på bordet, og at Stortinget ikke krevde at dette ble gjort, er ikke bare uforståelig. Det er også i strid med en viktig begrunnelse bak det å ta retten til informasjon inn i Grunnloven. Og det er i strid med en etablert praksis. Vi håper også at denne prisen gir en beskjed til nåværende og fremtidige regjeringer: Når styringssvikt har fått alvorlige konsekvenser, må alle kort legges på bordet med en gang, sa jusprofessorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen under utdelingen av Fritt Ords Honnør 2026 15. juni 2026

• Annika Maria Désirée Melinder, Kirsten Sandberg, Haagen Klundby Kierulf & Inger Skeimo (2026). Experts work in Child Protective Cases. Fulltekst i vitenarkiv
• Haagen Klundby Kierulf, Inger Skeimo & Annika Maria Désirée Melinder (2026). Samvær i barneverns- og barnelovssaker. Fulltekst i vitenarkiv
• Marius M. Kjølstad (2026). Mannen med egenskaper. Anmeldelse av Tove Gravdal: "Trygve Lie. Byggherre i krig og fred". Klassekampens Bokmagasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Marius M. Kjølstad (2026). Til kamp for en aktiv stat. [Journal]. Klassekampen. doi: https:/klassekampen.no/artikkel/2026-09-18/til-kamp-for-en-aktiv-stat. Fulltekst i vitenarkiv
• Anne Robberstad, Marit Halvorsen & Torgeir Bruun Wyller (2026). Ikke grunnlag for å konstatere vitenskapelig uredelighet. doi: https:/www.khrono.no/ikke-grunnlag-for-a-konstatere-vitenskapelig-uredelighet/1077093. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sakens hovedspørsmål er om det i et konkret sak var snakk in "helseforskning" i helseforskningslovens forstand, eller kvalitetssikring med det formål å forbedre helsehjelpen (som ikke er helseforskning i lovens forstad).

• Kirsten Sandberg (2026). Barnets beste som rettighet i barnehagens daglige liv. Fulltekst i vitenarkiv
• Lena Schøning & Ole Kristian Fauchald (2026). Hvilke unntakshjemler kan brukes i Førdefjordsaken? - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på en ordlydsfortolkning mener vi at gruveutslippene ikke kan anses som et tiltak som har til hensikt å gjøre en fysisk endring av Førdefjorden.

• Lena Schøning & Ole Kristian Fauchald (2026). Forringelse av Førdefjorden hindrer midlertidig tillatelse til avfallsdeponering - Rett24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En midlertidig tillatelse til deponering av gruveavfall i Førdefjorden kan bare rettferdiggjøres dersom det ikke er en mulighet for forringelse. Det er vanskelig å se at det er tilfelle i saken her.

• Dag Michalsen (2026). Det borgerlige ekteskap: Ibsen og rett. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om utviklingen av Ibsens portretter av ekteskap i sine dramaer i sammenheng med ekteskapsideologier på 1800-tallet

• Dag Michalsen (2026). Henrik Ibsen - forbryternes forfatter? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtale om Ibsen og rett.

• Theodor Karlsen (2026). KI-genererte kommentarer. [TV]. NRK TV. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opptreden på Dagsnytt 18 om bruk av KI og hvilken betydning det har for språket i tekster.

• Theodor Karlsen (2026). Prøv å skrive selv, da, Gullestad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tekster produsert av KI er ofte platte, banale, forutsigbare og omstendelige. I dette innlegget på dn.no svares det på enkelte som har tatt til orde for at kunstig intelligens bør brukes aktivt ved utformingen av kommentarer og innlegg.

• Ole Jacob Sending, Alexander Cooley & Taylor St John (2026). Is U.S. foreign policy now "open for business"? doi: https:/www.nupi.no/mediedeltakelse/podkaster/is-u.s.-foreign-policy-now-open-for-business. Fulltekst i vitenarkiv
• Theodor Karlsen (2026). Ordlyden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av doktorgradsprosjektet «ordlyden» under det nasjonale doktorgradsseminaret (DNDS) 2026. Presentasjon av enkelte foreløpige funn, herunder (i) ordlyden som term, begrep og fenomen, (ii) ordlyd og ordbøker og (iii) forutsatt innhold i språk og hvordan domstolene håndterer dette i møte med lovtekst. Etterfulgt av en åpen diskusjon.

• Hans Christian Bergsjø, Morten Holmboe, Anine Kierulf & Hadi Strømmen Lile (2026). Kirkegjenger nektet adgang til menighet og pastor. [Journal]. Dagen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  – Dette handler om muligheten til å praktisere sin tro og ha kontakt med et sosialt og åndelig nettverk som har vært viktig, sier kirkegjengerens forsvarer.

• Hans Morten Haugen, Vibeke Blaker Strand & Morten Holmboe (2026). Boklansering av Hans Morten Haugen: "Samvittighetsfrihet". doi: https:/oa.fagbokforlaget.no/index.php/vboa/catalog/book/120. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken Samvittighetsfrihet – Demokratiets sikkerhetsventil søker å finne svar på hvordan støtte minoriteter i deres legitime rettighetskamp, og samtidig skape fellesskap og solidaritet. Slik søker boken å bidra til bedre samfunn i en tid preget av motsetninger, polarisering og hard identitetspolitikk.

• Theodor Karlsen (2026). Ordlyd og ordbøker. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foredrag ved Institutt for offentlig rett (instituttlunsj), hvor det ble innledet om temaet «ordlyd og ordbøker». Høyesterett har de siste årene i noe økende grad begynt å vise til ordbøker og leksikon ved lovtolkning. Dette reiser spørsmålet om hvilken rolle ordbøker kan og bør ha ved ordlydstolkningen. Det ble gitt en gjennomgang av i hvilken utstrekning og hvordan domstolene bruker ordbøker, hvilke reservasjoner som gjør seg gjeldende ved bruk av ordbøker ved slutning fra lovtekst, og hvordan ordbøker likevel kan være et nyttig hjelpemiddel ved fastleggelsen av ordlyden. Presentasjonen ble etterfulgt av en åpen diskusjon. Lenke: https://www.jus.uio.no/ior/om/aktuelt/arrangementer/instituttlunsjer/2026/0915.html

• Nina Reiners (2026). Pro Bono Power: How Commercial Law Firms Reconstruct International Law and Compliance – University of Copenhagen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  iCourts Lunch Seminar with Nina Reiners.

• Ruth Hemstad & Dag Michalsen (2026). Introduksjon: Vedtekter, normer og sivilsamfunn på 1800-tallet. I Ruth Hemstad & Dag Michalsen (Red.), Foreningsvedtekter og sivilsamfunn etter 1800: Historiske og rettslige perspektiver. Pax Forlag. ISSN 9788253044903. s. 9–25. Fulltekst i vitenarkiv
• Anine Kierulf, Sunniva Engh, Are Raklev, Karin Cecilie Lødrup Carlsen & Johannes Bergh (2026). Når forskning blir fienden: Hvorfor trenger vi kunnskap? Fulltekst i vitenarkiv
• Sören Koch, Jørn Øyrehagen Sunde & Marius M. Kjølstad (2026). An Introduction to Norwegian Legal Culture. Fulltekst i vitenarkiv
• Frederik Zimmer (2026). Særlige skatterettslige hensyn ved rettanvendelsen. Skatterett. ISSN 0333-2810. 45(1 2026), s. 70–76. Fulltekst i vitenarkiv
• Åse Haram (2026). Explainability in Practice - Locating the Caseworker as an Agent of Ethical and Responsible AI. Fulltekst i vitenarkiv
• Nina Reiners & Elias Demant Werner Thomsen (2026). Pro bono Lawyers to the Rescue: On Blind Spots in the EU Strategy for Civil Society. doi: 10.59704/3d5cdad359ef76db. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Civil society organizations (CSOs) are operating under pressing conditions. Recent events in Ceuta serve as an example: the mass crossing of asylum seekers showed the fault lines of European solidarity. This left many CSOs with the task of mitigating a looming humanitarian and political crisis. The EU’s Civil Society Strategy introduces pro bono lawyers as partners who will help CSOs survive these and other challenges. However, the Strategy does not impose on them any of the accountability, transparency, or independence criteria that civil society are required to meet.

Se alle arbeider i NVA