Hvem eier sagaarven? Norrøn arv og nordiske identiteter

I nasjonsbyggingens tid på 1800-tallet ville mange ha eierskap i sagalitteraturen. For tyskerne var den germansk, for dansker nordisk og for nordmenn norsk. Er det rart at islendingene ble sure?

Bildet viser et gammelt tresnitt av bygningen Bessastadir i 1834.

Foto: John Barrow (b. 1808 - d. 1898), 1834 – Barrow, John. "A visit to Iceland, by way of Tronyem, in the "Flower of Yarrow", yacht, in the sommer of 1834".

"Det lange 1800-tallet» var nasjonsbyggingens tid i Europa. I jakten på historiske røtter og kulturell egenart fikk den norrøne litteraturen, fra eddaenes fortellinger om de norrøne gudene til sagaene, en sentral rolle i utformingen av nasjonale identiteter. Denne arven ble ikke bare tatt i bruk på Island, men også i Skandinavia og det tyskspråklige Europa, der sagaene ble lest, tolket og brukt som kilder til historie, kultur og nasjonal selvforståelse.

Forskningsprosjektet Reclaiming the Northern Past, et internasjonalt samarbeid med base i Reykjavík, undersøker hvordan norrøn litteratur har blitt brukt i nasjonsbygging og identitetsskaping.

Velkommen til en kveld med foredrag og samtale om sagalitteraturens rolle i nordisk nasjonsbygging.

Du møter:

  • Kim Simonsen, Reykjavik Academy: Reclaiming the Northern Past
    Kim er både poet og forsker fra Færøyene. Han har forsket på nasjonalisme ved flere europeiske institusjoner. Her vil han gi en kort presentasjon av forskningsprosjektet. 
     
  • Auður Hauksdóttir, Universitetet på Island: Islandsk sprog og litteratur og dansk nationsbygning
    Auður er professor emeritus i dansk ved Islands universitet. Hun vil belyse den sterke interessen for islandsk språk og kultur som fantes i Danmark i overgangen mellom 17- og 1800-tallet, og dens betydning for dansk språk og kultur samt danskenes nasjonale og nordiske identitet.
     
  • Jon Gunnar Jørgensen, Universitetet i Oslo: Rudolf Keyser og det store sagatyveriet
    Jon Gunnar er professor emeritus i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo. Han vil presentere Rudolf Keyser, mannen som for ca. 200 år siden grunnla norrøne studier ved Universitetet i Oslo. Hans betydning for at norrøne sagaer og kildetekster ble brukt i den norske nasjonsbyggingen kan ikke overvurderes. Men det var også han som først kalte de islandske sagaene norske og gav islendingene grunn til å føle seg ranet. Her kommer forklaringen!

Arrangementet avsluttes med en panel der Kim Simonsen, Auður Hauksdóttir og Jon Gunnar Jørgensen samtaler om hvem som egentlig kan gjøre krav på den norrøne kulturarven, og hvilken betydning sagaene fortsatt har for nordiske identiteter i dag. Publikum inviteres til å delta med spørsmål og innspill. 

Ordstyrer er Agnete Haaland; skuespiller, forsker og kunstnerisk leder. 

Ragnar Kristjánsson, Islands ambassadør i Norge, avrunder arrangementet.

Delta fysisk eller digitalt

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Meld deg på via lenken under dersom du ønsker å delta fysisk.

Gå til påmelding

Du kan også følge arrangementet via strømming. Strømmingen begynner ved arrangementsstart.

Velkommen!

Tilrettelegging ved besøk

Hvis du trenger heis eller annen form for tilrettelegging når du besøker oss, ring dette nummeret: 90 13 17 55.

Om Scene Domus Bibliotheca

Scene Domus Bibliotheca er Universitetet i Oslos dialog- og formidlingsarena, og du finner oss på Universitetsplassen – midt i Oslo sentrum. Her kan du delta på debatter, samtaler og høre spennende foredrag.

Nysgjerrig på hva som skjer hos oss? Følg Universitetsplassen - UiO på Facebook for spennende oppdateringer.

Se fullt program for Scene Domus Bibliotheca

Publisert 15. okt. 2026 14:28 - Sist endret 16. okt. 2026 12:54