Victor Moritz Goldsmith

Stor portrettkunst er ikke avhengig av teknikk eller materialvalg. En øm kullstrek kan være like uttrykksfull som farger på et lerret.

Asta Nørregaards (1853-1933) portrett av Victor Moritz Goldschmidt (1888-1947), ”geokjemiens far”, viser hvor uttrykksfull en tegning kan være. Nørregaard gjorde portrettkunsten til sitt hovedfelt; ca. ¾ av produksjonen hennes var portretter. Hun benyttet olje, pastell eller kull. Hennes uttrykksregister spenner fra å male silke så vi kan kjenne stoffet til den antydende streken og følsomheten i det å gjengi myk hud og et ungt ansikt som i dette portrettet.

Goldschmidt  var 15 år da han ble tegnet av Nørregaard. 2 år før var han kommet med sine foreldre fra Zürich til Kristiania der hans far, Heinrich Goldschmidt, var blitt professor i kjemi. Allerede i 1911 tok han doktorgraden og det ble starten på en internasjonal akademisk karriere som geolog med professorat både i Norge og i Tyskland. Siden han var jøde, ble hans historie ekstra dramatisk.

Men i Nørregaards kulltegning er det voksne livet i sin kime. Den sorte hårmanken ligger i vakre bølger og blikket tilhører en bråmoden ung mann. De kunstneriske virkemidlene er få, men raffinerte, med hvit pastellkritt i de lyseste partiene og følsom variasjon av gråtoner. Tegningen er gjengitt i Nørregaards opptegnelse av egne arbeider i 1911, og Goldschmidt beholdt den hele sitt liv. Til slutt kom den til Tøyen som gave etter hans husholderske – og slik kom den unge Goldschmidt tilbake til UiO.

Publisert 4. mai 2010 12:04 - Sist endret 19. mai 2011 12:48