Norges første og til nå, eneste fullførte gavlutsmykning

Høyt over Karl Johans gate gir gudinnen Athene sjel til et lite menneske slik hun har gjort det i over 100 år.

Athene besjeler mennesket som Promethevs har skapt av Mathias Skeibrok. Foto: Arthur Sand/UiO.

Da Mathias Skeibroks (1851-1896) gavlutsmykning på Domus Media ble avduket 3. september 1894 hadde han arbeidet med utsmykningen i lang tid. I 1885 vant han konkurransen der temaet var gitt. I følge kunsthistoriker Jan Kokkin var det professor i kunsthistorie Lorentz Dietrichson som foreslo temaet ”Athene besjæler det af Promethevs dannede Menneske”. I tidens ånd skulle tematikken passe til universitetsbygningenes innhold og klassisistiske arkitektur.

For Skeibrok var dette en stor oppgave å gå i gang med. Gavlen er ca. 20 m lang, 2,8 m høy og 70 cm dyp. 14 figurer støpt i bronse fyller feltet. Komposisjonen og rytmen i figurene følger gavlens form, men hva er det vi ser – og helst med kikkert? Midt i feltet står Athene med uglen og gir en liten nyskapt mann sjel, symbolisert ved en sommerfugl på hodet hans. Til venstre for ham sitter Promethevs som har gitt mennesket form. Bak ham finner vi Eros, Nemesis og Hermes med 2 skytsånder i form av 2 barn. På den andre siden sitter de 3 skjebnegudinnene med menneskets livstråd i hendene. Den første spinner, den andre måler livstrådens lengde mens den tredje er klar til å klippe den av med en saks. Ytterst ligger dødens genius og støtter seg til den gåtefulle sfinxen.   

Gavlutsmykningen er full av symbolikk, formal kompleksitet og historiske referanser, og den er helt unik i norsk sammenheng.

Av Ulla Uberg
Publisert 10. mai 2011 13:24 - Sist endret 23. jan. 2015 14:35