Portrettet skal ligne! Denne forventningen er alltid til stede ved portretter, og spesielt ved et offisielt bilde som et rektorportrett. Kravet til likhet kommer av og til i konflikt med et mer modernistisk kunstnerisk uttrykk og kunstnerens oppfattelse av modellen.
Kunstneren Else Hagen (1914) er spesielt kjent for den store mosaikken i Stortingets sentralhall. Hagen arbeidet både med materialbilder, grafikk og maleri, derav noen få portretter. Hennes interesse for masken - både som uttrykkskonsentrat og forenkling - kan synes å ha farget portrettene hennes.
Da Bjarne A. Waaler (1925-2007) gikk av som rektor i 1984, ble han portrettert av Else Hagen. For mange er dette en Waaler de ikke forventer. Han beskrives som aktiv og blid med stor faglig tyngde og integritet. I det offisielle rektorportrettet virker han ubekvem med situasjonen. Rommet er trangt mellom skrivebord og bokhylle. Kontorinteriøret er abstrahert til en fargesterk flate. Inn i denne malte virkeligheten er modellen plassert, også han i stor grad brutt ned til et fargemønster tross forkortninger i arm og hender. Rødt og oransje er på samme nivå i kropp og bakgrunn; det forsterker opplevelsen av flate som flate på bekostning av volum. Som maleri, er portrettet interessant. Som portrett kan det suppleres av Arne Durbans byste av Waaler i Domus Medica, bygningen som ble reist takket være hans innsats.